Jeremia 32:33
Og de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet, selv om jeg har lært dem ved å stå opp tidlig og undervise dem, men de har ikke lyttet for å ta imot lære.
Og de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet, selv om jeg har lært dem ved å stå opp tidlig og undervise dem, men de har ikke lyttet for å ta imot lære.
De vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Selv om jeg underviste dem, stod jeg tidlig opp og lærte dem, ville de likevel ikke høre for å ta imot rettledning.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Skjønt jeg lærte dem igjen og igjen, ville de ikke høre for å ta imot tukt.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Jeg lærte dem igjen og igjen, men de ville ikke høre og ta imot tukt.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Jeg har tidlig undervist dem, men de ville ikke høre eller ta til seg tilrettevisning.
Og de har vendt meg ryggen, og ikke ansiktet: selv om jeg lærte dem, reiste meg tidlig og lærte dem, likevel hørte de ikke for å ta instruksjon.
Og de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: selv om jeg underviste dem, sto jeg tidlig opp og lærte dem, likevel har de ikke hørt på meg for å ta imot undervisning.
De har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet, selv om jeg har forsøkt å lære dem fra tidlig morgen, de hørte ikke på meg for å ta i mot formaning.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet, selv om jeg lærte dem, tidlig om morgenen og flittig, hørte de ikke etter så de kunne ta imot rettledning.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet; selv om jeg lærte dem, stod opp tidlig og lærte dem, hørte de ikke etter for å ta til seg instruksjon.
De har vendt meg ryggen i stedet for å vende sitt ansikt mot meg; selv om jeg sto opp tidlig for å undervise dem, hørte de ikke når jeg ville lære dem.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet; selv om jeg lærte dem, stod opp tidlig og lærte dem, hørte de ikke etter for å ta til seg instruksjon.
De vendte ryggen til meg, ikke ansiktet, selv om jeg lærte dem om og om igjen. Men de lyttet ikke og tok ikke imot rettledning.
They have turned their backs to Me and not their faces. Though I taught them persistently, they refused to listen or accept correction.
De har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Selv om jeg lærte dem bestandig og underviste dem, hørte de ikke på å ta imot rettledning.
Og de have vendt Ryggen til mig og ikke Ansigtet, alligevel jeg lærte dem tidligen og ideligen, og de hørte ikke, til at annamme Underviisning.
And they have turned to me the back, and not the face: though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not listened to receive instruction.
And they have turned unto me the back, and not the face: though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
De har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: selv om jeg underviste dem, sto opp tidlig og underviste dem, har de ikke lyttet til å motta undervisning.
De vendte ryggen til meg, ikke ansiktet, og selv om jeg lærte dem, reiste meg tidlig og lærte dem, hørte de ikke, så de kunne ta imot lære.
Og de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet. Selv når jeg underviste dem, stående tidlig opp og underviste dem, lyttet de ikke for å motta instruksjon.
De har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet: og selv om jeg underviste dem tidlig og omsorgsfullt, åpnet de ikke sine ører for instruksjon.
And they have turned unto me the back, and not the face: and though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
And they have turned unto me the back, and not the face: though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
When I stode vp early, and taught them and instructe them, they turned their backes to me, and not their faces.
And they haue turned vnto me the backe and not the face: though I taught them rising vp earely, and instructing them, yet they were not obedient to receiue doctrine,
When I stoode vp early and taught them, and instructed them, they turned their backes to me, and not their faces,
And they have turned unto me the back, and not the face: though I taught them, rising up early and teaching [them], yet they have not hearkened to receive instruction.
They have turned to me the back, and not the face: and though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not listened to receive instruction.
And they turn unto Me the neck, and not the face, and teaching them, rising early and teaching, and they are not hearkening to accept instruction.
And they have turned unto me the back, and not the face: and though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
And they have turned unto me the back, and not the face: and though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
And they have been turning their backs and not their faces to me: and though I was their teacher, getting up early and teaching them, their ears were not open to teaching.
They have turned to me the back, and not the face: and though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not listened to receive instruction.
They have turned away from me instead of turning to me. I tried over and over again to instruct them, but they did not listen and respond to correction.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32på grunn av all ondskapen til Israels barn og Judas barn, som har gjort for å gjøre meg sint, de, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
34Men de satte sine avskyeligheter i huset som er kalt ved mitt navn, for å gjøre det urent.
13Og ikke adlydte stemmen til mine lærere, og ikke vendte øret til dem som veiledet meg!
23Men de adlød ikke, og lutet heller ikke øret sitt, men gjorde nakken sin stiv for å ikke høre, eller ta imot veiledning.
27Fordi de vendte seg fra ham, og ikke ville anskaffe seg noen av hans veier.
26Likevel hørte de ikke på meg, ei heller bøyde de øret, men stivnet nakken: de gjorde verre enn deres fedre.
27Derfor skal du tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også rope til dem; men de vil ikke svare deg.
10De har vendt seg tilbake til sine forfedres synder, som nektet å høre mine ord. De har gått etter andre guder for å tjene dem, og Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
11Derfor sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dem som de ikke kan unnslippe. Og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre på dem.
24Men de hørte ikke, ei heller vendte de øret til, men fulgte sine egne onde hjerters råd, og gikk baklengs, ikke forover.
7Jeg sa, Sannelig, du vil frykte meg, du vil ta imot undervisning; da skulle deres bosted ikke blitt utryddet, uansett hvordan jeg har straffet dem: men de fordervet alle sine gjerninger tidlig.
13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg satte foran dem, og ikke har adlydt min stemme, heller ikke vandret i den.
15Jeg har også sendt til dere alle mine tjenere, profetene, tidlig og ofte, og sagt: Vend tilbake, hver og en fra sin onde vei og forbedre deres gjerninger, og følg ikke andre guder for å tjene dem; da skal dere bo i landet som jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere har ikke vendt øret, heller ikke lyttet til meg.
19Fordi de ikke har hørt på mine ord, sier Herren, som jeg har sendt til dem ved mine tjenere profetene, som jeg har stått opp tidlig for å sende; men dere ville ikke høre, sier Herren.
8Men de hørte ikke og bøyde ikke øret, men fulgte hver sin onde hjertes innbilninger. Derfor vil jeg bringe over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde dem ikke.
30For Israels barn og Judas barn har kun gjort det som er ondt foran meg fra sin ungdom av. For Israels barn har kun opprørt meg med sine henders gjerninger, sier Herren.
10De har ikke ydmyket seg til denne dag, heller ikke har de fryktet eller vandret i min lov eller mine vedtekter som jeg satte fremfor dere og deres fedre.
5Men de hørte ikke, vendte ikke øret til for å vende seg bort fra sin ondskap, så de ikke brente røkelse til andre guder.
5Hvorfor har da dette folket i Jerusalem glidd tilbake med en evig tilbakeståelse? De holder fast ved svik, de nekter å vende tilbake.
5for å høre på ordene fra mine tjenere, profetene, som jeg sendte til dere, både tidlig og vedvarende, men dere har ikke lyttet,
22Men hvis de hadde stått i mitt råd og fått mitt folk til å høre mine ord, da ville de ha vendt dem bort fra deres onde vei og fra deres ondskap.
28Da skal de rope til meg, men jeg vil ikke svare; de skal søke meg flittig, men de skal ikke finne meg.
17Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil bringe over Juda og over alle Jerusalems innbyggere alt det onde som jeg har uttalt mot dem: fordi jeg har talt til dem, men de har ikke hørt; og jeg har kalt dem, men de har ikke svart.
8Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? og de som håndterte loven kjente meg ikke; også lederne syndet mot meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke gavner.
26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de begikk store ugjerninger.
13Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg talte til dere, ved å stå opp tidlig og tale, men dere hørte ikke; og jeg kalte dere, men dere svarte ikke;
4Da skal de rope til HERREN, men han vil ikke høre dem; han vil gjemme sitt ansikt for dem i den tid, fordi de har forverret sine gjerninger.
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i øynene til Herren vår Gud, og har forlatt ham, og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt ryggen til ham.
7Mitt folk er innstilt på frafall fra meg; selv når de ble kalt til Den Høyeste, opphøyet ingen ham.
31Og de kommer til deg som folket kommer, og de sitter foran deg som mitt folk, og de hører dine ord, men de vil ikke gjøre dem: for med munnen viser de stor kjærlighet, men deres hjerte følger deres grådighet.
32Og se, du er for dem som en vakker sang av en som har en behagelig stemme og kan spille godt på et instrument: for de hører dine ord, men de gjør ikke etter dem.
13Ve dem! For de har rømt fra meg: ødeleggelse over dem! Fordi de har gjort opprør mot meg: selv om jeg har forløst dem, har de allikevel løyet mot meg.
35For de tjente deg ikke i sine kongedømmer eller i din store godhet som du ga dem, eller i det store og fruktbare landet som du satte foran dem, og de vendte seg ikke fra sine onde gjerninger.
30De ville ikke ha mitt råd: de foraktet all min irettesettelse.
14Men de lyttet ikke, men gjorde sine nakker harde som sine fedre, som ikke trodde på Herren, deres Gud.
18Ja, jeg vil skjule mitt ansikt på den dagen for all den ondskapen de har gjort ved å vende seg til andre guder.
29Du vitnet mot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine rettferdige dommer, som et menneske, hvis han følger dem, vil leve ved; de trakk skuldrene til seg, gjorde sine nakker stive og ville ikke høre.
13For folket vender seg ikke til ham som slår dem, og søker ikke Hærskarenes Herre.
3Herre, ser ikke dine øyne etter sannhet? Du har slått dem, men de sørget ikke; du har fortært dem, men de nektet å lære av det: de har gjort sine ansikter harde som stein og nektet å vende om.
23Og de kom inn og tok det i eie, men de har ikke lyttet til din røst og ikke fulgt din lov. De har ikke gjort noe av det du befalte dem å gjøre. Derfor har du brakt all denne ulykken over dem.
16Og jeg vil avsi mine dommer mot dem for all deres ondskap, for de har forlatt meg, og har brent røkelse til andre guder, og tilbedt det deres egne hender har laget.
6Og de som har vendt seg bort fra Herren; de som ikke har søkt Herren, heller ikke spurt etter Ham.
13Derfor sier Herren: Siden dette folket nærmer seg meg med sin munn, og ærer meg med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra meg, og deres frykt for meg er kun lært av menneskebud:
31Å generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
27De sier til en trestokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i tiden av deres nød vil de si: Stå opp, og redd oss.
15Selv om jeg har bundet og styrket deres armer, tenker de likevel onde planer mot meg.
4Vær ikke som deres fedre, til hvem de tidligere profeter ropte, og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend dere nå fra deres onde veier og deres onde gjerninger. Men de hørte ikke, og de adlød ikke meg, sier Herren.
40Men de hørte ikke, men gjorde som de hadde gjort før.
11Men mitt folk ville ikke høre på min stemme; og Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
17Jeg vil spre dem som med en østavind foran fienden; på dagen for deres ulykke vil jeg snu dem ryggen og ikke ansiktet.»