Jeremia 2:27
De sier til en trestokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i tiden av deres nød vil de si: Stå opp, og redd oss.
De sier til en trestokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i tiden av deres nød vil de si: Stå opp, og redd oss.
De sier til en trestamme: Du er min far; og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men i sin trengselstid sier de: Stå opp og frels oss!
De sier til treet: «Du er min far!» og til steinen: «Du har født oss!» For de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
De sier til treet: «Du er min far», og til steinen: «Du har født oss.» For de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
De sier til et tre: Du er min far, og til en stein: Du er min mor. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når de er i nød, sier de: Reis deg og frels oss!
De sier til veden: Du er min far; og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet. Men når deres nød kommer, sier de: Stå opp og frels oss.
Sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: men i deres nød vil de si: Reis deg, og frels oss.
som sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du fødte meg; for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, vil de si: Reis deg og frels oss!
De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen, ikke ansiktet, til meg. Men i sin nød sier de: Reis deg og frels oss!
Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.
De sier til en vedstokk: 'Du er min far,' og til en stein: 'Du har født meg.' For de har snudd meg ryggen i stedet for ansiktet, men i sine trengsler vil de rope: 'Stå opp og frels oss!'
Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.
De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Reis deg og frels oss!
They say to a tree, ‘You are my father,’ and to a stone, ‘You gave birth to me.’ They have turned their backs to me and not their faces. Yet in their time of trouble, they will say, ‘Arise and save us!’
De sier til treet: Du er min far; og til steinen: Du fødte meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Stå opp og frels oss!
som sige til Træet: Du er min Fader, og til Stenen: Du avlede mig; thi de vendte Ryg til mig og ikke Ansigt; men i deres Ulykkes Tid skulle de sige: Staa op og frels os!
Saying to a tree, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Saying to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
som sier til en trestokk, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet sitt; men i sin nød vil de si, Stå opp, og redd oss.
De sier til treet: Du er min far! og til stenen: Du har født meg. For de vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Men i deres nød sier de: Reis deg og frels oss!
som sier til en stokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg; for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i deres nød vil de si: Stå opp og frels oss.
Som sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet: men i deres nød vil de si, Reis deg opp! og vær vår frelser.
For they saye to a stock, thou art my father, and to a stone: thou hast begotten me, yee they haue turned their back vpon me, & not their face. But in the tyme of their trouble, when they saye: stonde vp, and helpe vs,
Saying to a tree, Thou art my father, and to a stone, Thou hast begotten me: for they haue turned their back vnto me, & not their face: but in ye time of their troble they wil say, Arise, & help vs.
For they say to a stocke, Thou art my father, & to a stone, Thou hast begotten me: yea they haue turned their backe vpon me, and not their face: but in the tyme of their trouble, when they say, stande vp and helpe vs:
Saying to a stock, Thou [art] my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned [their] back unto me, and not [their] face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
who tell a stock, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Saying to wood, `My father `art' thou!' And to a stone, `Thou hast brought me forth,' For they turned unto me the back and not the face, And in the time of their vexation, They say, `Arise Thou, and save us.'
who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Who say to a tree, You are my father; and to a stone, You have given me life: for their backs have been turned to me, not their faces: but in the time of their trouble they will say, Up! and be our saviour.
who tell wood, 'You are my father;' and a stone, 'You have brought me out:' for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, 'Arise, and save us.'
They say to a wooden idol,‘You are my father.’ They say to a stone image,‘You gave birth to me.’ Yes, they have turned away from me instead of turning to me. Yet when they are in trouble, they say,‘Come and save us!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Men hvor er dine guder som du har lagd deg? La dem stå opp, hvis de kan frelse deg i din trengselstid: for så mange som dine byer er, like mange er dine guder, Juda.
29Hvorfor vil dere føre sak med meg? Dere har alle overtrådt mot meg, sier Herren.
37Og han skal si: Hvor er deres guder, klippen i hvem de stolte på,
18Klippen som fødte deg har du glemt, og Gud som formet deg har du glemt.
17De skal vende tilbake og bli dypt skamfulle, de som stoler på utskårne bilder, de som sier til støpte bilder: Dere er våre guder.
19Men jeg sa: Hvordan kan jeg sette deg blant barna, og gi deg et vakkert land, en herlig arv blant nasjonenes hær? Og jeg sa: Du skal kalle meg Min far; og du skal ikke vende deg bort fra meg.
20Sannelig, som en kvinne forlater sin ektemann troløst, slik har dere handlet svikefullt mot meg, Israels hus, sier Herren.
20Samle dere og kom; nær dere sammen, dere som har unnsluppet nasjonene: de har ingen kunnskap, de som setter opp tre som sitt utskårne bilde, og ber til en gud som ikke kan frelse.
26Som tyven skammer seg når han blir funnet, skal Israels hus skamme seg; de, deres konger, deres fyrster, og deres prester, og deres profeter.
19Ve den som sier til treet: Våkn opp; til den stumme steinen: Reis deg, den skal lære! Se, den er dekket med gull og sølv, og det er ingen ånd i den.
12Da skal byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til gudene som de brenner røkelse for, men de skal ikke kunne frelse dem i deres nød.
6Gjør dere slik mot Herren, du tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som kjøpte deg? Han skapte deg og grunnfestet deg.
5Så sier Herren: Hva urett har deres fedre funnet i meg, siden de har vendt seg bort fra meg, fulgt tomhet, og blitt tomme?
3Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk: Dere er våre guder. For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
19Å Herre, min styrke, min borg og min tilflukt på trengselens dag, folkeslagene skal komme til deg fra verdens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgn, tomhet, og det som er uten verdi.
20Skal et menneske lage seg guder, og de er ikke guder?
31Å generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
17Resten lager han til en gud, sitt utskårne bilde. Han faller ned for det, tilber det og ber til det: 'Frels meg, for du er min gud.'
1Lytt til meg, dere som jager etter rettferdighet, dere som søker Herren: se til klippen dere er hugget fra, og til gropen dere er gravd ut fra.
33Og de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet, selv om jeg har lært dem ved å stå opp tidlig og undervise dem, men de har ikke lyttet for å ta imot lære.
4Vil du ikke fra nå av rope til meg, Min far, du er lederen fra min ungdom?
10De har vendt seg tilbake til sine forfedres synder, som nektet å høre mine ord. De har gått etter andre guder for å tjene dem, og Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
8Men de er alle uforstandige og dåraktige; trestokken er en tom læresetning.
7Mitt folk er innstilt på frafall fra meg; selv når de ble kalt til Den Høyeste, opphøyet ingen ham.
10Ve den som sier til sin far, hva avler du? Eller til kvinnen, hva føder du?
26Han skal rope til meg: Du er min far, min Gud og frelsens klippe for meg.
2Hør, himler, og lytt, jord, for Herren har talt: Jeg har fostret og oppdratt barn, men de har gjort opprør mot meg.
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i øynene til Herren vår Gud, og har forlatt ham, og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt ryggen til ham.
11Da skal du si til dem: Fordi deres fedre har forlatt meg, sier Herren, og har fulgt andre guder, har tjent dem og tilbedt dem, og har forlatt meg og ikke holdt min lov;
10Fordi du har glemt din frelses Gud, og ikke har vært bevisst på din styrkes fjell, derfor skal du plante behagelige planter og så det med fremmede skudd.
14Gå og rop til de gudene dere har valgt, la dem redde dere i nødens tid.
7De bærer ham på skulderen, de frakter ham og setter ham på hans plass, og han står der; fra stedet sitt vil han ikke flytte: ja, en roper til ham, men han kan ikke svare, heller ikke redde ham fra hans nød.
6Vend dere til ham som Israels barn har vendt seg så dypt bort fra.
2Jo mer de ble kalt, desto mer gikk de bort fra dem; de ofret til Baal, og brente røkelse for utskårne bilder.
8De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem: de har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: 'Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egyptens land.'
4De har innsatt konger, men ikke etter mitt ønske; de har valgt fyrster uten min godkjennelse. Av sitt sølv og gull har de laget seg avguder til sin egen undergang.
12Mitt folk søker råd fra sine trestykker, og deres stav gir dem svar. For en hordoms ånd har ledet dem vill, og de har forlatt sin Gud.
16Og jeg vil avsi mine dommer mot dem for all deres ondskap, for de har forlatt meg, og har brent røkelse til andre guder, og tilbedt det deres egne hender har laget.
11Har et folk byttet bort sine guder, som enda ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet for det som ikke gavner.
22Vend tilbake, dere frafalne barn, og jeg vil helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg; for du er Herren vår Gud.
22Og svaret skal være: Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som førte dem ut av Egyptens land, og holdt seg til andre guder og tilba dem og tjente dem. Derfor har han brakt all denne ulykken over dem.»
32Og det som kommer i deres sinn skal ikke bli til noe, at dere sier: Vi vil bli som hedningene, som familiene i landene, for å tjene tre og stein.
8De som lager dem, blir som dem; det samme gjelder for alle som stoler på dem.
2Mens barna deres husker sine altere og lunder ved de grønne trærne på de høye åsene.
36Herren skal føre deg og den kongen du setter over deg til en nasjon som verken du eller dine fedre har kjent, og der skal du tjene andre guder, av tre og stein.
4Ve, syndige nasjon, et folk tynget av misgjerning, avkom av ugjerningsmenn, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, de har gjort den Hellige i Israel vred, de har vendt seg bort.
16Uten tvil, du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser. Ditt navn er fra evighet.