Jeremia 33:24
Setter du ikke pris på hva dette folket har sagt, og sier: De to familiene som Herren har valgt, har han kastet fra seg? Slik har de foraktet mitt folk, så de ikke lenger er en nasjon for dem.
Setter du ikke pris på hva dette folket har sagt, og sier: De to familiene som Herren har valgt, har han kastet fra seg? Slik har de foraktet mitt folk, så de ikke lenger er en nasjon for dem.
Legger du ikke merke til hva dette folket sier: «De to familiene som Herren har utvalgt, har han til og med forkastet»? Slik forakter de mitt folk, så det ikke lenger er en nasjon for dem.
Har du ikke sett hva dette folket sier: "De to slektene som Herren har valgt, dem har han forkastet"? Slik forakter de mitt folk, så det ikke lenger er et folk for deres øyne.
Ser du ikke hva dette folket sier: «De to slektene som Herren valgte, dem har han forkastet»? Slik forakter de mitt folk, så det ikke lenger regnes som et folk for dem.
Har du ikke lagt merke til hva disse menneskene sier: De to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet? Mitt folk forkaster de, så de ikke lenger skal være et folk for dem.
Har du ikke lagt merke til hva disse folk sier, og sier: De to familiene som Herren har valgt, har han kastet bort? Således forakter de mitt folk, slik at de ikke lenger skal være en nasjon for deres ansikt.
Syntes du ikke på hva dette folket har sagt: De to familiene som Herren har valgt, har han faktisk kastet bort? Slik har de foraktet mitt folk, så de ikke lenger skal være et folk foran dem.
Har du ikke sett hva dette folket sier? De to slektene som Herren valgte, dem har han forkastet, og de forakter mitt folk, som om det ikke lenger skulle være et folk i deres øyne.
Har du ikke sett hva dette folket har sagt, som sier: 'De to slekter som Herren valgte, har han foraktet'? De forakter mitt folk som om de ikke skulle være et folk for dem lenger.
Merker du ikke hva dette folket har sagt, og sier: De to familiene som Herren har utvalgt, har han likevel forkastet? Slik har de foraktet mitt folk, så de ikke lenger er en nasjon for dem.
Er det ikke slik at dette folket har sagt: 'De to slektene som Herren har valgt, har han forkastet'? Dermed har de foraktet mitt folk, slik at de ikke lenger skal være en nasjon for ham.
Merker du ikke hva dette folket har sagt, og sier: De to familiene som Herren har utvalgt, har han likevel forkastet? Slik har de foraktet mitt folk, så de ikke lenger er en nasjon for dem.
Har du ikke lagt merke til hva dette folk har sagt: De to familiene Herren har utvalgt – dem har han foraktet? Derfor forakter de også mitt folk, som ikke lenger er et folk for deres øyne.
Have you not noticed what these people are saying: 'The Lord has rejected the two families he chose'? So they despise my people and no longer regard them as a nation.
Har du ikke lagt merke til hva dette folket har sagt? De sier: «De to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet.» Og de har foraktet mitt folk, slik at det ikke lenger er en nasjon for dem.
Haver du ikke seet, hvad dette Folk talede og sagde: (Der vare) to Slægter, som Herren havde udvalgt, og han haver forkastet dem; og de foragte mit Folk, som om det skulde ikke ydermere være et Folk for deres Ansigt.
Do you not consider what this people have spoken, saying, The two families which the LORD has chosen, he has even cast them off? Thus they have despised my people, that they should be no more a nation before them.
Considerest thou not what this people have spoken, saying, The two families which the LORD hath chosen, he hath even cast them off? thus they have despised my people, that they should be no more a nation before them.
Betrakter du ikke hva dette folket har sagt, de to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet dem? Slik forakter de mitt folk, så de ikke lenger er et folk for dem.
Har du ikke lagt merke til hva dette folk sier, og sier: De to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet. Mitt folk foraktes, så de ikke lenger er et folk for dem.
Merker du ikke hva dette folket taler, de sier: De to slektene som Herren valgte, har han kastet fra seg? Dermed forakter de mitt folk, som om det ikke lenger var en nasjon for dem.
Har du merket deg hva disse folkene har sagt: De to slektene som Herren tok til seg, har han gitt opp? Dette sier de som ser ned på mitt folk som om de i deres øyne ikke lenger er et folk.
Cosidrest thou not what this people speaketh? Two kynreddes (saye they) had the LORDE chosen, & those same two hath he cast awaye. For so farre is my people come, yt they haue no hope to come together eny more, and to be one people agayne.
Considerest thou not what this people haue spoken, saying, The two families, which the Lord hath chosen, hee hath euen cast them off? thus they haue despised my people, that they should be no more a nation before them.
Considerest thou not what this people speaketh? Two kinredes say they had the Lorde chosen, and those same two hath he cast away: for so they haue despised my people, and they reputed them as though they were no people.
Considerest thou not what this people have spoken, saying, The two families which the LORD hath chosen, he hath even cast them off? thus they have despised my people, that they should be no more a nation before them.
Don't you consider what this people has spoken, saying, The two families which Yahweh did choose, he has cast them off? thus do they despise my people, that they should be no more a nation before them.
`Hast thou not considered what this people have spoken, saying: The two families on which Jehovah fixed, He doth reject them, And my people they despise -- So that they are no more a people before them!
Considerest thou not what this people have spoken, saying, The two families which Jehovah did choose, he hath cast them off? thus do they despise my people, that they should be no more a nation before them.
Considerest thou not what this people have spoken, saying, The two families which Jehovah did choose, he hath cast them off? thus do they despise my people, that they should be no more a nation before them.
Have you taken note of what these people have said, The two families, which the Lord took for himself, he has given up? This they say, looking down on my people as being, in their eyes, no longer a nation.
Don't consider what this people has spoken, saying, The two families which Yahweh did choose, he has cast them off? thus do they despise my people, that they should be no more a nation before them.
“You have surely noticed what these people are saying, haven’t you? They are saying,‘The LORD has rejected the two families of Israel and Judah that he chose.’ So they have little regard that my people will ever again be a nation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Og Herrens ord kom til Jeremia, og sa:
16Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger se på dem: de har ikke respektert prestene, de har ikke hatt medlidenhet med de eldste.
27Herren sa: «Også Juda vil jeg fjerne fra mitt åsyn, som jeg har fjernet Israel, og jeg vil forkaste denne byen Jerusalem som jeg har valgt, og det huset som jeg sa 'Mitt navn skal være der'.»
28Er denne mannen Konja en foraktet, ødelagt avgud? Er han et kar som ikke er til glede? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet ut, og kastet inn i et land de ikke kjenner?
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel stod foran meg, ville min sjel likevel ikke vente mot dette folket. Kast dem bort fra mitt åsyn, og la dem dra ut.
25Så sier Herren: Hvis min pakt med dag og natt ikke holder, og hvis jeg ikke har satt de faste lover for himmelen og jorden,
26Da vil jeg forkaste Jakobs ætling, og min tjener David, slik at jeg ikke vil ta noen av hans ætling til å være herskere over ætten av Abraham, Isak og Jakob. For jeg skal føre deres fangenskap tilbake og vise dem barmhjertighet.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda; og se, til denne dag er de en ødemark, og ingen bor der,
20Herren forkastet hele Israels ætt, ydmyket dem, og ga dem over til plyndrere, inntil han kastet dem ut av sitt åsyn.
31Å generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
10For reis over til kystene ved Kittim og se; og send bud til Kedar, og undersøk nøye, og se om noe slikt har skjedd.
11Har et folk byttet bort sine guder, som enda ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet for det som ikke gavner.
12Bli forbløffet over dette, dere himler, vær forferdet, og bli ødslig, sier Herren.
10Så sier Herren til dette folket: De elsker å streife, de holder ikke føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning, og besøke deres synder.
36Hvis disse ordningene viker bort fra meg, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre fra å være en nasjon for mitt ansikt for evig.
37Så sier Herren: Hvis himmelen over kan måles, og jordens grunnvoller undersøkes nedenfra, vil jeg også vise bort hele Israels ætt for alt de har gjort, sier Herren.
39se, derfor, vil jeg helt og fullt glemme dere, og jeg vil forlate dere og byen som jeg ga til dere og deres fedre, og kaste dere bort fra min nærhet.
4På den dagen skal man sette opp en klagesang mot dere og sørge med bitter sorg, og si: Vi er fullstendig ruinert: Han har forandret min folks arv: Hvordan har han fjernet den fra meg! Han har delt våre marker til andre.
11For som beltet klemmer seg til en manns hofter, har jeg fått hele Israels hus og hele Judas hus til å klynge seg til meg, sier Herren, så de kunne være mitt folk, til heder og berømmelse og ære: men de ville ikke høre.
30Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa virkelig at ditt hus og din fars hus skulle vandre foran meg for evig, men nå sier Herren: Langt fra det; for dem som ærer meg vil jeg ære, og de som forakter meg skal bli foraktet.
9Kvinner blant mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hus; deres barns herlighet tar dere bort for alltid.
17Min Gud vil kaste dem bort, fordi de ikke lyttet til ham, og de skal bli vandrere blant folkeslagene.
7da vil jeg utrydde Israel fra det landet som jeg har gitt dem; og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra min åsyn. Israel skal bli et ordspråk og en spott blant alle folk.
29Kapp håret ditt av, Jerusalem, og kast det bort, og løft opp en klagesang på høydedragene; for Herren har forkastet og forlatt generasjonen han er vred på.
28Og Herren rykket dem ut av deres land i vrede, og i harme, og med stor forbitrelse, og kastet dem inn i et annet land, slik det er i dag.
9Derfor har jeg også gjort dere foraktede og lavt aktet blant alle folket, fordi dere ikke har holdt mine veier, men har vist partiskhet i loven.
7Herren har forkastet sitt alter, han har avskyet sin helligdom, han har gitt fienden de festningsverker som beskyttet henne. De har satt bråk i Herrens hus som på en høytidsdag.
4Og du, ja du, skal bli fratatt arven jeg ga deg; og jeg vil få deg til å tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne for evig.
10De har vendt seg tilbake til sine forfedres synder, som nektet å høre mine ord. De har gått etter andre guder for å tjene dem, og Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
12Velsignet er det folk som har Herren som sin Gud; det folk han har valgt til sin egen arv.
9Hvorfor har du profetert i Herrens navn, og sagt: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal bli øde uten beboere? Og hele folket samlet seg mot Jeremias i Herrens hus.
21De har gjort meg sjalu med det som ikke er noen gud; de har vakt meg til vrede med sine unyttige ting: og jeg vil gjøre dem sjalu med et folk som ikke er noe folk; jeg vil gjøre dem rasende med en tåpelig nasjon.
20For i Herrens vrede skjedde det at dette kom over Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn, og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
19Og Herrens ord kom til Jeremia, og sa:
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til trengsel, til forskrekkelse og til hån, som dere ser med deres egne øyne.
24Se, dere er som ingenting, og deres verk er ingenting; en avsky er den som velger dere.
14Så sier Herren mot alle mine onde naboer, som rører ved arven som jeg har gitt mitt folk Israel til å arve; Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og rykke ut Judas hus fra blant dem.
15For se, jeg skal gjøre deg liten blant nasjonene, og foraktet blant menn.
17Men hvis de ikke vil lyde, vil jeg fullstendig rykke opp og ødelegge det folket, sier Herren.
20da vil jeg rykke dem opp fra mitt land, som jeg har gitt dem, og dette hus, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn og gjøre det til et ordtak og en spott blant alle folk.
22Så Herren ikke lenger tålte det, på grunn av det onde som dere gjorde, og på grunn av de avskyeligheter som dere hadde begått; derfor er deres land en ødemark, en forferdelse og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er denne dag.
44Likevel, når de er i fiendens land, vil jeg ikke forkaste dem eller avsky dem så mye at jeg ødelegger dem fullstendig og bryter min pakt med dem, for jeg er Herren deres Gud.
17Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil bringe over Juda og over alle Jerusalems innbyggere alt det onde som jeg har uttalt mot dem: fordi jeg har talt til dem, men de har ikke hørt; og jeg har kalt dem, men de har ikke svart.
15Og jeg vil støte dere ut av mitt ansikt, slik jeg har støtt ut alle deres brødre, hele Efraims etterkommere.
19Og det skal skje, når dere sier: Hvorfor gjør Herren vår Gud alt dette mot oss? Da skal du svare dem: Som dere har forlatt meg og dyrket fremmede guder i deres eget land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres eget.
9Jeg vil gi dem til å bli forflyttet rundt om i alle jordens riker til skade for dem, til å bli en skam og et ordspråk, en hån og en forbannelse, på alle steder hvor jeg driver dem bort.
3Og døden skal velges fremfor livet av alle som blir igjen av denne onde slekt, som blir igjen på alle stedene der jeg har drevet dem, sier Herren hærskarenes Gud.
45Du har gjort oss til skrubbet og avfall midt blant folket.
9Har dere ikke kastet ut Herrens prester, Arons sønner og levittene, og laget dere prester etter skikkene til folkene i andre land? Slik at den som kommer med en ung okse og sju værer for å innvie seg selv, kan bli prest for dem som ikke er guder.
11For Israels hus og Judas hus har svært svikfullt handlet mot meg, sier Herren.