Klagesangene 2:7
Herren har forkastet sitt alter, han har avskyet sin helligdom, han har gitt fienden de festningsverker som beskyttet henne. De har satt bråk i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskyet sin helligdom, han har gitt fienden de festningsverker som beskyttet henne. De har satt bråk i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har overgitt murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. De har ført larm i HERRENs hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.
Herren forkastet sitt alter, han avviste sin helligdom. Han overgav murene rundt hennes palasser i fiendens hånd; de lot larm lyde i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren forkastet sitt alter, foraktet sitt hellige tempel. Han overlot murene til hennes palasser i fiendens makt; de ropte ut sin uro i Herrens hus som på en festdag. Sela.
Herren har kastet fra seg sitt alter, foraktet sitt helligdom. Han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser. De har brakt støy i Herrens hus som på en festdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har gitt fiendene adgang til veggene av hennes palasser; de bråker i Herrens hus som på en festdag.
Herren har forkastet sitt alter, gjort sin helligdom til intet, overgitt dens murer til fiendens hånd, slik at de hevet sin røst i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt murene til sine palasser i fiendens hånd; de har gitt rop i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, foraktet sin helligdom og overgitt veggene i hennes palasser til fiendens makt; de droner nå i Herrens hus som på en høytidelig fest.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, disrespektert sin helligdom. Han har overgitt hennes palassers murer i fiendens hånd. De har brakt bråk i Herrens hus som på festdag.
The Lord has rejected his altar and disowned his sanctuary. He has delivered into the hand of the enemy the walls of her palaces. They raised their voices in the house of the LORD as on a day of appointed festival.
Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt veggene i sine palasser til fienden; de har løftet røst i Herrens hus som på en festdag. Sela.
Herren haver bortkastet sit Alter gjort sin Helligdom til Intet, overantvordet dens Paladsers Mure i Fjendens Haand, at de udgave (deres) Røst i Herrens Huus som paa en Forsamlingsdag.
The Lord has cast off His altar, He has abhorred His sanctuary, He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the Lord, as in the day of a solemn feast.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary, he hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the LORD, as in the day of a solemn feast.
Herren har forkastet sitt alter, avskydd sin helligdom. Han har overgitt murene til hennes palasser i fiendens hånd. De har laget støy i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har kastet av sitt alter, han har forkastet sin helligdom, han har overgitt hennes palassers vegger i fiendens hånd, de har laget støy i Jehovas hus som på en festdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskyet sin helligdom; han har gitt opp i fiendens hånd murene på hennes palasser: De har laget et bråk i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har gitt opp sitt alter og snudd seg i hat fra sitt hellige sted; han har overgitt murene på hennes store hus i angriperens hender: deres stemmer har vært høye i Herrens hus som på en hellig dag.
The LORDE hath forsaken his owne aulter, & is wroth with his owne Sanctuary, & hath geuen the walles of their towres in to the hondes of the enemie. Their enemies made a noyse in the house of the LORDE, as it had bene in a solempne feast daye.
The Lord hath forsaken his altar: he hath abhorred his Sanctuarie: he hath giue into the hand of the enemie the walles of her palaces: they haue made a noyse in the House of the Lorde, as in the day of solemnitie.
The Lorde hath forsaken his owne aulter, and hath abhorred his owne sanctuarie, and hath geuen the walles of their towres into the handes of the enemie: their enemies made a noyse in the house of the Lorde, as it had ben in a solempne feast day.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary, he hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the LORD, as in the day of a solemn feast.
The Lord has cast off his altar, he has abhorred his sanctuary; He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Yahweh, as in the day of a solemn assembly.
The Lord hath cast off His altar, He hath rejected His sanctuary, He hath shut up into the hand of the enemy The walls of her palaces, A noise they have made in the house of Jehovah Like a day of appointment.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary; He hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Jehovah, as in the day of a solemn assembly.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary; He hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Jehovah, as in the day of a solemn assembly.
The Lord has given up his altar and has been turned in hate from his holy place; he has given up into the hands of the attacker the walls of her great houses: their voices have been loud in the house of the Lord as in the day of a holy meeting.
The Lord has cast off his altar, he has abhorred his sanctuary; He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Yahweh, as in the day of a solemn assembly.
ז(Zayin) The Lord rejected his altar and abhorred his temple. He handed over to the enemy her palace walls; the enemy shouted in the LORD’s temple as if it were a feast day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han har bøyd sin bue som en fiende; han stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var behagelig for øyet i Sions datters telt; han utøste sin raseri som ild.
5Herren var som en fiende; han har slukt Israel, slukt alle hennes palasser; han har ødelagt hennes festninger og har økt sorg og gråt hos Judas datter.
6Han har voldsomt tatt bort sin bolig som om det var en hage; han har ødelagt sitt menighetssted; Herren har gjort slutt på festdagene og sabbatene i Sion, og har foraktet, i sin vredes harme, både konge og prest.
8Herren har bestemt å ødelegge Sions datters murer. Han har strekt målesnoren, ikke trukket sin hånd tilbake fra å ødelegge, slik at vollene og murene jamret; de visnet sammen.
9Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og knust hennes bjelker. Hennes konge og fyrster er blant de fremmede; loven finnes ikke mer, og hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
1Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede og kastet Israels pryd ned fra himmelen til jorden, uten å huske sin fotskammel på sin vredes dag!
2Herren har slukt alle Jakobs boliger og ikke vist barmhjertighet; han har i sin vrede ødelagt Judas datters festninger og har ført dem ned til jorden. Han har vanhelliget kongeriket og lederne i det.
10Motstanderen har rakt ut hånden etter alle hennes gode ting: for hun har sett at hedningene kom inn i hennes helligdom, dem du forbød at skulle komme inn i din menighet.
7De har satt ild på din helligdom, de har vanæret ved å legge ned ditt navns bolig til jorden.
20da vil jeg rykke dem opp fra mitt land, som jeg har gitt dem, og dette hus, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn og gjøre det til et ordtak og en spott blant alle folk.
21Og dette huset, som er opphøyd, skal bli en forundring for hver den som går forbi det, så de sier: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land og dette hus?
17Herren har gjort det han hadde bestemt, han har oppfylt sitt ord som han hadde befalt i gamle dager. Han har ødelagt, uten barmhjertighet, og latt din fiende fryde seg over deg. Han har løftet dine motstanderes horn.
11Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent opp med ild, og alle våre kostelige ting er blitt ødelagt.
29Kapp håret ditt av, Jerusalem, og kast det bort, og løft opp en klagesang på høydedragene; for Herren har forkastet og forlatt generasjonen han er vred på.
30For Judas barn har gjort ondt i mine øyne, sier Herren: de har satt sine styggedommer i det huset som er kalt med mitt navn, for å forurense det.
20For deres vakre smykker er satt opp i pryd, men de laget bilder av sine avskyeligheter og sine vemmelige ting av det. Derfor har jeg gjort det urent for dem.
21Og jeg vil gi det i hendene på fremmede som bytte, og til de ugudelige på jorden som rov; og de skal vanhellige det.
9Den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt gren og en øverste kvist, forlatt på grunn av Israels barn: og det skal være ødeleggelse.
7da vil jeg utrydde Israel fra det landet som jeg har gitt dem; og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra min åsyn. Israel skal bli et ordspråk og en spott blant alle folk.
8Og dette huset, som er opphøyet, skal alle som går forbi undres over, og de skal spotte og si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset?
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til hån, slik at hedningene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
14Israel har glemt sin Skaper og bygget templer; Juda har bygget mange festningsbyer. Men jeg vil sende ild over byene, og den skal fortære deres slott.
7De har også stengt forgangen, slukket lampene og ikke brent røkelse eller ofret brennoffer i det hellige stedet for Israels Gud.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til trengsel, til forskrekkelse og til hån, som dere ser med deres egne øyne.
9Kvinner blant mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hus; deres barns herlighet tar dere bort for alltid.
13Dette har dere også gjort: dere har dekket Herrens alter med tårer, gråt og jamring, slik at han ikke lenger akter på offeret, og heller ikke tar imot det med velvilje fra deres hånd.
3Reis dine føtter til de evige ødeleggelsene, alt det fienden har gjort ondt i helligdommen.
4På den dagen skal man sette opp en klagesang mot dere og sørge med bitter sorg, og si: Vi er fullstendig ruinert: Han har forandret min folks arv: Hvordan har han fjernet den fra meg! Han har delt våre marker til andre.
51Vi er forvirret, fordi vi har hørt hån; skam har dekket våre ansikter, for fremmede har kommet inn i Herrens helligdommer.
12Derfor skal Sion, for deres skyld, pløyes som en åker, og Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høye steder i skogen.
10Gå opp på hennes murer og ødelegg, men gjør ikke fullstendig ende på dem: fjern sikringsverkene, for de tilhører ikke Herren.
37Og de fredelige beiter er ødelagt på grunn av Herrens voldsomme vrede.
1En salme av Asaf. Gud, fremmede har kommet inn i din arv; ditt hellige tempel har de gjort urent; de har lagt Jerusalem i ruiner.
11Herren har fullført sin vrede; han har utøst sin brennende harme og tent en ild i Sion, som har fortært dens grunnvoller.
19For en klagestemme høres ut fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
2Deres hjerter er delt; nå skal de bli funnet skyldige. Han skal rive ned alterne deres, han skal ødelegge bildene deres.
12Bli forbløffet over dette, dere himler, vær forferdet, og bli ødslig, sier Herren.
7Alle de utskårne bildene skal bli knust, og alle hennes gaver skal brennes med ild, og alle hennes avguder vil jeg legge øde: for hun samlet det av lønnen til en skjøge, og de skal vende tilbake til lønnen til en skjøge.
24Derfor vil jeg føre de verste av hedningene, og de skal ta deres hus i eie; Jeg vil gjøre slutt på de mektiges ypperlighet, og deres hellige steder skal bli vanhelliget.
2For du har gjort en by til en ruinhaug; en befestet by omgjort til en ruin: en fremmedes palass som ikke lenger er en by, det skal aldri mer bygges opp.
19De brente Guds hus, brøt ned Jerusalems murer, satte alle palassene i brann, og ødela alle de kostbare karene der.
12Og den sterke festningens høye mur skal han bringe ned, legge lavt, og føre til bakken, helt ned i støvet.
11På den dagen da dine murer skal bygges, skal dekretene fjernes langt unna.
2For Herren har vendt bort Jakobs herlighet, som Israels herlighet: for de som tømmer, har tømt dem, og ødelagt deres vinranker.
16Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger se på dem: de har ikke respektert prestene, de har ikke hatt medlidenhet med de eldste.
1Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det fineste gull forandret! Helligdommens steiner er strødd utover på alle gatehjørner.
8Herren Gud har sverget ved seg selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet, og hater hans palasser; derfor vil jeg overgi byen med alt som er i den.
7For Atalja, den onde kvinnens sønner, hadde ødelagt Guds hus, og alt det hellige til Herrens hus hadde de brukt til Baal-gudene.
7Deres land er øde, byene er brent med ild; landet deres etes opp av fremmede rett foran dere, øde, som ødelagt av fremmede.
14Jeg vil forlate resten av min arv og overgi dem i fiendens hender, og de skal bli et bytte og et rov for alle sine fiender;