Jobs bok 10:19

KJV 1769 norsk

Jeg skulle ha vært som om jeg aldri hadde vært; jeg skulle ha blitt båret fra morslivet til graven.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 58:8 : 8 Som en snegle som smelter, la hver av dem forsvinne: som en for tidlig fødsel for en kvinne slik at de ikke ser solen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18 Hvorfor brakte du meg da ut av morslivet? Åh, om jeg bare hadde gått bort, og ingen hadde sett meg!

  • 16 Eller som et skjult, umodent foster hadde jeg ikke vært; som spedbarn som aldri så lys.

  • 81%

    10 For den stengte ikke min mors livmor, skjulte ikke sorg fra mine øyne.

    11 Hvorfor døde jeg ikke fra mors liv? Hvorfor oppgav jeg ikke ånden da jeg kom ut av magen?

    12 Hvorfor holdt knærne meg tilbake? Eller hvorfor brystene som jeg skulle die?

    13 For nå ville jeg ha ligget stille og vært rolig, jeg ville ha sovet, da ville jeg ha vært i hvile,

  • 81%

    20 Er ikke mine dager få? Slutt da, og la meg være, så jeg kan finne litt trøst,

    21 før jeg går bort, hvorfra jeg ikke skal vende tilbake, til mørkets land og dødsskyggens skygge;

  • 80%

    17 Fordi han ikke drepte meg i mors liv, eller at min mors liv kunne ha vært min grav, og livmoren alltid være stor med meg.

    18 Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se slit og sorg, og for at mine dager skulle konsumeres med skam?

  • 13 Å, at du ville skjule meg i graven, at du ville holde meg skjult til din vrede har passert, at du ville sette en bestemt tid for meg og huske meg!

  • 74%

    9 At Gud ville være meg nådig og ødelegge meg; at han ville gi slipp på sin hånd og kutte meg av!

    10 Da ville jeg fortsatt ha trøst; ja, midt i min sorg ville jeg stå fast: la ham ikke spare meg; for jeg har ikke skjult Den Hellige ens ord.

    11 Hva er min styrke som gir meg håp? Og hva er min fremtid at jeg skulle forlenge mitt liv?

  • 3 Måtte dagen jeg ble født gå til grunne, og natten da det ble sagt: Det er unnfanget en gutt.

  • 19 Han har kastet meg i sølen, og jeg er blitt som støv og aske.

  • 73%

    10 Jeg sa: I mine dageres midtpunkt skal jeg gå til gravens porter. Jeg er berøvet resten av mine år.

    11 Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren, i de levendes land. Jeg skal ikke lenger skue mennesker blant verdens innbyggere.

    12 Mitt liv er tatt fra meg, som en hyrdes telt blir rullet sammen: Jeg har vevd mitt liv som en vever, han vil kutte meg av fra veven. Fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.

  • 1 Min pust er dårlig, mine dager er borte, gravene er klare for meg.

  • 73%

    8 Dine hender har formet og skapt meg helt og fullt; likevel ødelegger du meg.

    9 Husk, jeg ber deg, at du har formet meg som leire; vil du nå gjøre meg til støv igjen?

    10 Har du ikke helt meg ut som melk og latt meg stivne som ost?

  • 14 Forbannet være dagen da jeg ble født; la ikke den dagen min mor fødte meg bli velsignet.

  • 16 Jeg avskyr det; jeg ønsker ikke å leve alltid: La meg være i fred; for mine dager er tomme.

  • 72%

    9 Men du er den som tok meg ut av morslivet; du lot meg kjenne tillit ved min mors bryster.

    10 På deg ble jeg kastet fra fødselen av; fra min mors mage er du min Gud.

  • 10 Fjern ditt slag fra meg; jeg er fortært av slaget fra din hånd.

  • 10 Han har ødelagt meg på alle sider, og jeg er borte; mitt håp har han rykket opp med roten som et tre.

  • 12 Jeg er glemt som en død mann, ute av sinn: jeg er som et knust kar.

  • 19 Men jeg var som et tamt lam som føres til slakting; og jeg visste ikke at de hadde planlagt onde planer mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss avskjære ham fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.

  • 13 Hvis jeg venter, er graven mitt hus: Jeg har gjort mørket til min seng.

  • 15 Og hvor er nå mitt håp? Når det gjelder mitt håp, hvem kan se det?

  • 6 Han har satt meg på mørke steder, som de som har vært døde lenge.

  • 2 Å, at jeg kunne være som i tidligere måneder, som i de dager da Gud beskyttet meg;

  • 17 Du har ført min sjel langt bort fra fred; jeg har glemt hva godt var.

  • 19 Ve meg for min skade! Min smerte er alvorlig, men jeg sier: Dette er min lidelse, og jeg må tåle den.

  • 47 Husk hvor kort min levetid er; hvorfor har du skapt alle mennesker for ingenting?

  • 17 Fordi jeg ikke ble revet bort før mørket, har han heller ikke skjult mørket for mitt ansikt.

  • 29 Hvis jeg er ond, hvorfor da strever jeg forgjeves?

  • 8 Den som har sett meg, skal ikke se meg mer: dine øyne er på meg, men jeg er borte.

  • 21 Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse, og tar bort min synd? For nå skal jeg ligge i støvet, og du skal søke meg om morgenen, men jeg skal ikke være til.

  • 6 Mine dager er raskere enn veverens skyttel, og tilbringer dem uten håp.

  • 10 For mitt liv er fylt av smerte, og mine år med sukk: min kraft svikter på grunn av min synd, og mine knokler slites ut.

  • 4 Jeg regnes blant dem som går ned i avgrunnen; jeg er som en mann uten kraft.

  • 15 Opprettet ikke han som skapte meg i mors liv, også ham? Og skapte ikke én oss begge i mors liv?

  • 21 Om jeg enn var fullkommen, ville jeg ikke kjenne min egen sjel; jeg ville forakte mitt liv.

  • 22 Når noen få år er kommet, skal jeg gå den veien jeg ikke skal komme tilbake fra.

  • 13 Er ikke min hjelp i meg? Og er visdommen blitt fjernet helt fra meg?

  • 15 Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå stille gjennom alle mine år i min sjels bitterhet.