Jobs bok 7:16
Jeg avskyr det; jeg ønsker ikke å leve alltid: La meg være i fred; for mine dager er tomme.
Jeg avskyr det; jeg ønsker ikke å leve alltid: La meg være i fred; for mine dager er tomme.
Jeg avskyr det; jeg vil ikke leve for alltid. La meg være, for mine dager er tomhet.
Jeg er lei av det; jeg skal ikke leve evig. La meg være, for mine dager er bare et pust.
Jeg er lei av det; jeg vil ikke leve evig. La meg være, for mine dager er et pust.
Jeg avskyr det. Jeg vil ikke leve for alltid. La meg være, for mine dager er bare tomhet.
Jeg avskyr det; jeg vil ikke leve evig: La meg være, for mine dager er forgjengelige.
Jeg avskyr det; jeg ønsker ikke å leve for alltid: la meg være i fred, for mine dager er meningsløse.
Jeg er lei av livet; jeg vil ikke leve evig. La meg være, for mine dager er fåfengte.
Jeg forakter det; jeg vil ikke leve for alltid. La meg være, for mine dager er som et fåfengt pust.
Jeg avskyr det; jeg vil ikke alltid leve: la meg være; for mine dager er tomhet.
Jeg avskyr dette; jeg ønsker ikke å leve for alltid – la meg være, for mine dager er forgjeves.
Jeg avskyr det; jeg vil ikke alltid leve: la meg være; for mine dager er tomhet.
Jeg er lei av livet; jeg vil ikke leve evig. La meg være, for dagene mine er som vindpust.
I despise my life; I would not live forever. Leave me alone, for my days are but a breath.
Jeg avskyr det; jeg skal ikke leve evig. La meg være, for mine dager er fåfengte.
Jeg er kjed, jeg skal (dog) ikke leve evindeligen; lad af fra mig, thi mine Dage ere Forfængelighed.
I loathe it; I would not live forever. Leave me alone, for my days are vanity.
I loathe it; I would not live alway: let me alone; for my days are vanity.
Jeg avskyr mitt liv. Jeg vil ikke leve for alltid. La meg være; for mine dager er bare en pust.
Jeg er svekket – ikke skal jeg leve evig. Slipp meg, for mine dager er tomhet.
Jeg avskyr livet; jeg vil ikke leve for alltid: La meg være, for mine dager er fåfengte.
Jeg har ingen lyst til livet, jeg vil ikke leve for evig! Hold deg unna meg, for mine dager er som et pust.
I can se no remedy, I shall lyue nomore: O spare me then, for my dayes are but vayne
I abhorre it, I shall not liue alway: spare me then, for my dayes are but vanitie.
I can see no remedy, I shall liue no more: O spare me then, for my dayes are but vanitie.
I loathe [it]; I would not live alway: let me alone; for my days [are] vanity.
I loathe my life. I don't want to live forever. Leave me alone; for my days are but a breath.
I have wasted away -- not to the age do I live. Cease from me, for my days `are' vanity.
I loathe `my life'; I would not live alway: Let me alone; for my days are vanity.
I loathe [my life] ; I would not live alway: Let me alone; for my days are vanity.
I have no desire for life, I would not be living for ever! Keep away from me, for my days are as a breath.
I loathe my life. I don't want to live forever. Leave me alone, for my days are but a breath.
I loathe it; I do not want to live forever; leave me alone, for my days are a vapor!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Så min sjel velger kvelning, og døden heller enn livet.
18Hvorfor brakte du meg da ut av morslivet? Åh, om jeg bare hadde gått bort, og ingen hadde sett meg!
19Jeg skulle ha vært som om jeg aldri hadde vært; jeg skulle ha blitt båret fra morslivet til graven.
20Er ikke mine dager få? Slutt da, og la meg være, så jeg kan finne litt trøst,
17Derfor hatet jeg livet, fordi arbeidet som er gjort under solen, var sorgfullt for meg; for alt er forgjengelig og jag etter vind.
18Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde gjort under solen, fordi jeg må la det til mannen som skal komme etter meg.
1Min pust er dårlig, mine dager er borte, gravene er klare for meg.
1Min sjel er trett av livet; jeg vil klage for meg selv; jeg vil tale i min sjels bitterhet.
3Derfor, å Herre, jeg ber deg, ta livet mitt fra meg; for det er bedre for meg å dø enn å leve.
3Slik er jeg blitt satt til å gjennomgå måneder av tomhet, og urolig netter er bestemt for meg.
4Når jeg legger meg, sier jeg: Når skal jeg stå opp, og natten være over? Jeg er full av uro frem til dagens gry.
5Mitt kjød er kledd med mark og jordklumper; huden min er brutt og motbydelig.
6Mine dager er raskere enn veverens skyttel, og tilbringer dem uten håp.
7Å, husk at mitt liv er som vinden: mitt øye skal ikke mer se det gode.
8Å, om jeg kunne få min bønn oppfylt; at Gud ville gi meg det jeg lengter etter!
9At Gud ville være meg nådig og ødelegge meg; at han ville gi slipp på sin hånd og kutte meg av!
10Da ville jeg fortsatt ha trøst; ja, midt i min sorg ville jeg stå fast: la ham ikke spare meg; for jeg har ikke skjult Den Hellige ens ord.
11Hva er min styrke som gir meg håp? Og hva er min fremtid at jeg skulle forlenge mitt liv?
11Derfor vil jeg ikke holde munn; jeg vil tale ut i min ånds engstelse; jeg vil klage i min sjels bitterhet.
47Husk hvor kort min levetid er; hvorfor har du skapt alle mennesker for ingenting?
10Jeg sa: I mine dageres midtpunkt skal jeg gå til gravens porter. Jeg er berøvet resten av mine år.
11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren, i de levendes land. Jeg skal ikke lenger skue mennesker blant verdens innbyggere.
12Mitt liv er tatt fra meg, som en hyrdes telt blir rullet sammen: Jeg har vevd mitt liv som en vever, han vil kutte meg av fra veven. Fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.
11Mine dager er forbi, mine planer er brutt, selv hjertets tanker.
17Hva er mennesket, at du gjør ham til noe stort? Og at du legger ditt hjerte på ham?
13Å, at du ville skjule meg i graven, at du ville holde meg skjult til din vrede har passert, at du ville sette en bestemt tid for meg og huske meg!
14Om en mann dør, kan han leve igjen? Alle dager av min tvungne tid vil jeg vente, til min forvandling kommer.
13Vær stille, la meg være i fred, så jeg kan tale, og la det som skjer med meg komme.
14Hvorfor skal jeg risikere alt jeg har og sette livet mitt i mine egne hender?
15Selv om han skulle ta livet av meg, vil jeg fortsatt stole på ham; likevel vil jeg forsvare mine veier for ham.
22Når noen få år er kommet, skal jeg gå den veien jeg ikke skal komme tilbake fra.
10For mitt liv er fylt av smerte, og mine år med sukk: min kraft svikter på grunn av min synd, og mine knokler slites ut.
4HERRE, la meg få vite min ende, og hva målet for mine dager er, så jeg kan forstå hvor skjør jeg er.
5Se, du har gjort mine dager som en håndsbredd; min alder er som intet for deg. Sannelig, hver mann, selv på sitt beste, er bare tomhet. Selah.
21Om jeg enn var fullkommen, ville jeg ikke kjenne min egen sjel; jeg ville forakte mitt liv.
19Hvor lenge vil du ikke la meg være, eller gi meg ro til jeg kan svelge mitt spytt?
20Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre overfor deg, du menneskenes beskytter? Hvorfor har du satt meg som et mål mot deg, så jeg blir til en byrde for meg selv?
21Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse, og tar bort min synd? For nå skal jeg ligge i støvet, og du skal søke meg om morgenen, men jeg skal ikke være til.
15Alt dette har jeg sett i mine dager av tomhet: det er en rettferdig mann som omkommer i sin rettferdighet, og en ugudelig mann som forlenger sitt liv i sin ugudelighet.
7Men nå har han gjort meg trett: du har lagt øde hele min krets.
4Mennesket er som tomhet; hans dager er som en skygge som svinner bort.
24Jeg sa: Å, min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager; dine år varer gjennom alle generasjoner.
13Skån meg, så jeg kan få tilbake min styrke før jeg går bort og ikke er mer.
4Hva meg angår, er min klage rettet mot mennesker? Og om det var slik, hvorfor skulle ikke min ånd bli urolig?
21De som lengter etter døden, men den kommer ikke; graver etter den mer enn etter skjulte skatter;
5Gud forby at jeg skulle rettferdiggjøre dere: inntil jeg dør, vil jeg ikke oppgi min integritet.
6Min rettferdighet holder jeg fast ved, og vil ikke gi slipp på den; mitt hjerte skal ikke klandre meg så lenge jeg lever.
10Fjern ditt slag fra meg; jeg er fortært av slaget fra din hånd.
8Men om et menneske lever mange år og gleder seg i dem alle, skal han huske de mørke dager, for de vil være mange. Alt som kommer, er forgjeves.
5La fienden forfølge min sjel og gripe den; ja, la ham tråkke mitt liv ned til jorden, og legge min ære i støvet. Sela.