Dommernes bok 15:19
Gud åpnet en hulning i kjeven, og der kom det vann ut; da han drakk, kom hans livskraft tilbake, og han fikk fornyet styrke. Derfor kalte han stedet En-Hakkore, som er i Lehi den dag i dag.
Gud åpnet en hulning i kjeven, og der kom det vann ut; da han drakk, kom hans livskraft tilbake, og han fikk fornyet styrke. Derfor kalte han stedet En-Hakkore, som er i Lehi den dag i dag.
Da kløv Gud en hulning som er i Lehi, og det kom vann ut av den. Da han hadde drukket, kom hans livskraft tilbake, og han kviknet til. Derfor kalte han den En-Hakkore; den er i Lehi den dag i dag.
Da kløv Gud hulningen som er ved Lehi, og vann strømmet ut av den. Han drakk, og ånden hans kom tilbake, og han livnet til. Derfor kalte han kilden En-Hakkore, som er ved Lehi, den dag i dag.
Da kløv Gud hulningen ved Lehi, og vann strømmet ut derfra. Han drakk, og livet vendte tilbake i ham, og han kom til liv igjen. Derfor kalte han den En-Hakkore; den er ved Lehi den dag i dag.
Da åpnet Gud hulen i Lehi, og det strømmet frem vann fra kilden. Da han drakk, kom sjelen hans tilbake, og han kviknet til. Derfor kalte han kilden En-Hakkore. Den ligger i Lehi til denne dag.
Men Gud kløvde et hult sted i kjeven, og vann kom ut derfra; da han drakk, kom hans ånd tilbake, og han livnet til. Derfor kalte han det stedet Enhakkore, som er i Lehi til denne dag.
Men Gud åpnet et hulrom i kjeven, og der kom det vann ut; og da han hadde drukket, kom ånden hans tilbake, og han ble frisk: derfor kalte han navnet derav Enhakkore, som er i Lehi inntil denne dag.
Da åpnet Gud en hul tann i kjeven, og det sprang vann ut av den. Han drakk, ble styrket og fikk livskraft igjen. Derfor kalte han stedet En-Hakore, som det heter til denne dag.
Gud åpnet hulen i Lehi og vann strømmet ut. Han drakk, og hans krefter vendte tilbake, og han ble levende igjen. Derfor kalte han det stedet En-Hakkore, som er i Lehi til denne dag.
Men Gud åpnet et hulrom i kjevebeinet, og det kom vann ut derfra; og da han hadde drukket, kom hans ånd tilbake, og han ble livskraftig: derfor kalte han det stedet Enhakkore, som er i Lehi til denne dag.
Men Gud gjorde et hulrom i kjevbenet, og der strømmet det ut vann. Da Samson hadde drukket, vendte livskraften tilbake, og han ble frisk igjen. Derfor ga han stedet navnet Enhakkore, et navn som fremdeles brukes i Lehi til denne dag.
Men Gud åpnet et hulrom i kjevebeinet, og det kom vann ut derfra; og da han hadde drukket, kom hans ånd tilbake, og han ble livskraftig: derfor kalte han det stedet Enhakkore, som er i Lehi til denne dag.
Da åpnet Gud hulen i Lehi, og det strømmet vann ut. Samson drakk, fikk ånden igjen og ble styrket. Derfor kalte han kilden En-Hakkore, og den er i Lehi til denne dag.
Then God opened up a hollow place in Lehi, and water came out of it. When Samson drank, his strength returned, and he revived. So the spring was called En Hakkore, and it is still there in Lehi.
Da åpnet Gud krateret i Lehi, og vann kom ut av det. Da han drakk, kom hans ånd tilbake, og han kviknet til. Derfor kalte han kilden En-Hakkore, som fortsatt er i Lehi den dag i dag.
Da flakte Gud Kindtanden, som var i Kjæften, og der udgik Vand af den, og han drak, og hans Aand kom igjen, og han blev ved Live; derfor kaldte han dens Navn En-Hakore Ascher-Balechi indtil denne Dag.
But God split a hollow place in the jaw, and water came out; and when he drank, his spirit revived: therefore he called it Enhakkore, which is in Lehi to this day.
But God clave an hollow place that was in the jaw, and there came water thereout; and when he had drunk, his spirit came again, and he revived: wherefore he called the name thereof Enhakkore, which is in Lehi unto this day.
Men Gud delte den hule plassen i Lehi, og vann kom ut av den. Da han hadde drukket, kom hans ånd tilbake, og han kom seg: derfor ble stedet kalt En Hakkore, som er i Lehi til denne dag.
Gud åpnet hulen i Lehi, og det kom vann ut av den. Han drakk, og hans ånd kom tilbake og han gjenopplivet; derfor kalles stedet 'Den som ropte' til denne dag.
Men Gud kløv åpningen som er i Lehi, og det kom vann ut derfra; og da han hadde drukket, kom hans ånd tilbake, og han ble frisk igjen. Derfor ble navnet kalt En-Hakkore, som er i Lehi, til denne dag.
Da åpnet Gud en sprekk i den hule klippen i Lehi og vann rant ut av den; da han drakk, kom hans ånd tilbake, og han ble sterk igjen. Derfor ble stedet kalt En-Hakkore, og det er der i Lehi til denne dag.
The God opened a gometothe in ye chekebone, so yt water wete out: & whan he dranke, his sprete came agayne, & he was refresshed. Therfore vnto this daye it is yet called ye well of ye cheke bone of him yt made intercession.
Then God brake the cheeke tooth, that was in the iawe, and water came thereout: and when he had drunke, his Spirit came againe, and he was reuiued: wherefore the name therof is called, Enhakkore, which is in Lehi vnto this day.
But God brake a great tooth that was in the iawe, & there came water therout, and when he had drunke, his spirite came agayne, & he was refreshed: wherfore the name thereof was called vnto this day, The well of the caller on: which came of the iawe.
But God clave an hollow place that [was] in the jaw, and there came water thereout; and when he had drunk, his spirit came again, and he revived: wherefore he called the name thereof Enhakkore, which [is] in Lehi unto this day.
But God split the hollow place that is in Lehi, and water came out of it. When he had drunk, his spirit came again, and he revived: therefore the name of it was called En Hakkore, which is in Lehi, to this day.
And God cleaveth the hollow place which `is' in Lehi, and waters come out of it, and he drinketh, and his spirit cometh back, and he reviveth; therefore hath `one' called its name `The fountain of him who is calling,' which `is' in Lehi unto this day.
But God clave the hollow place that is in Lehi, and there came water thereout; and when he had drunk, his spirit came again, and he revived: wherefore the name thereof was called En-hakkore, which is in Lehi, unto this day.
But God clave the hollow place that is in Lehi, and there came water thereout; and when he had drunk, his spirit came again, and he revived: wherefore the name thereof was called En-hakkore, which is in Lehi, unto this day.
Then God made a crack in the hollow rock in Lehi and water came out of it; and after drinking, his spirit came back to him and he was strong again; so that place was named En-hakkore; it is in Lehi to this day.
But God split the hollow place that is in Lehi, and water came out of it. When he had drunk, his spirit came again, and he revived: therefore its name was called En Hakkore, which is in Lehi, to this day.
So God split open the basin at Lehi and water flowed out from it. When he took a drink, his strength was restored and he revived. For this reason he named the spring En Hakkore. It remains in Lehi to this very day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da han var ferdig med å tale, kastet han kjevebeinet fra seg, og kalte stedet Ramath-Lehi.
18Han var veldig tørst og ropte til Herren: Du har gitt denne store forløsningen til din tjener. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
20Og han var dommer over Israel i tjue år i filistrenes dager.
19Han sa til henne: Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet en flaske med melk, ga ham å drikke og dekket ham til.
15Han kløyvde klippene i ørkenen og gav dem rikelig drikke som fra store dyp.
16Han brakte også strømmer ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
19Og Gud åpnet hennes øyne, og hun så en brønn med vann. Hun gikk og fylte flasken med vann og ga gutten å drikke.
21Og de tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenen: han lot vann strømme ut av klippen for dem: han kløvde også klippen, og vannet fløt ut.
17David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke av brønnen i Betlehem, som er ved porten!
18De tre brøt seg gjennom filisterhæren, trakk vann fra brønnen i Betlehem, som er ved porten, tok det og bragte det til David. Men David ville ikke drikke det, men helte det ut som et offer til Herren.
19Han sa: Min Gud gi meg å ikke gjøre dette! Skal jeg drikke blodet av disse mennene som har satt sitt liv i fare? For med livet som innsats bragte de det. Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektigste.
5Mens han lå og sov under gyvelbusken, rørte en engel ved ham og sa til ham: Stå opp og spis.
6Han så opp, og der ved hodet hans lå en kake bakt på varme steiner og en krukke med vann. Han spiste og drakk, og la seg ned igjen.
7HERRENS engel kom igjen en gang til, rørte ved ham og sa: Stå opp og spis, for veien er for lang for deg.
8Han sto opp, spiste og drakk, og med styrken fra det måltidet gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell Horeb.
41Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; det rant som en elv gjennom de tørre stedene.
15Og David lengtet, og sa: Å, at noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
16Så brøt de tre mektige mennene gjennom filisternes leir, trakk vann fra brønnen i Betlehem, som er ved porten, og tok det og brakte det til David; men han ville ikke drikke det, men helte det ut for Herren.
6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og det vil komme vann ut av den, slik at folket kan drikke. Moses gjorde dette foran øynene til Israels eldste.
11De fant en egypter på marken og førte ham til David. De ga ham brød, og han spiste, og de lot ham drikke vann.
12De ga ham også et stykke fikenkake og to klaser rosiner. Når han hadde spist, kom ånden tilbake til ham, for han hadde ikke spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.
13Da kalte hun Herrens navn som talte til henne: "Du er Gud som ser meg," for hun sa: "Har jeg virkelig sett Ham som ser meg?"
14Derfor kalte hun brønnen Beer-lahai-roi; se, den er mellom Kadesj og Bered.
16Derfra dro de til Beer, det er brønnen som Herren talte om til Moses: Samle folket, så jeg kan gi dem vann.
17Da sang Israel denne sangen: Spring opp, du brønn, syng til den:
14Da han kom til Lehi, ropte filistrene mot ham, men Herrens Ånd kom over ham med kraft, og tauene på armene hans ble som brent lin, og båndene løsnet fra hendene hans.
15Han fant et nytt eseletkjevbein, rakte ut hånden, tok det og slo tusen mann med det.
7Han skal drikke av bekken på veien; derfor skal han løfte hodet høyt.
7Etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke var noe regn i landet.
8han som forvandlet klippen til en vannfylt sjø, flinten til en vannkilde.
19Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en kilde med rennende vann.
19Hun svarte: Gi meg en gave; for du har gitt meg et land i sør; gi meg også vannkilder. Og han ga henne de øvre kildene og de nedre kildene.
25Jeg har gravd brønner og drukket vannene, med foten har jeg tørket alle elvene til de beleirede byene.
9Filistrene dro opp og slo leir i Juda, og spredte seg i Lehi.
3Alle flokkene pleide å samles der, og man trillet steinen bort fra brønnens åpning, vannet sauene og la steinen tilbake på sin plass over brønnen.
25Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun bar smør i en stor bolle.
25Og han ropte til Herren, som viste ham et tre; og da han kastet det i vannet, ble vannet søtt. Der gjorde han en lov og en forordning for dem, og der satte han dem på prøve,
15han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen, med brennende slanger og skorpioner, og tørke, hvor det ikke var vann; han som brakte vann til deg fra flinthard stein;
20Se, Han slo på klippen, så vannene strømmet ut og bekkene flommet over; kan Han også gi brød? Kan Han gi kjøtt til sitt folk?
15Hun svarte: «Gi meg en velsignelse; siden du har gitt meg et land i sør, gi meg også vannkilder.» Og Kaleb ga henne de øvre kildene og de nedre kildene.
6Antallet av dem som lepjet vannet med hånden til munnen, var 300 menn; men resten av folket bøyde seg ned på knærne for å drikke.
22Så dro han videre og gravde en ny brønn, og om den kranglet de ikke. Han kalte den Rehobot og sa: For nå har Herren gitt oss rom, og vi skal bli fruktbare i landet.
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann der hvor han sa til deg at du ikke skulle spise brød og ikke drikke vann, derfor skal ikke ditt legeme komme til dine fedres grav.
18Hun sa: Drikk, min herre. Hun skyndte seg å senke krukken på hånden sin, og ga ham å drikke.
19De svarte: En egypter hjalp oss mot gjeterne, og han hentet også vann for oss og ga flokken vann.
7Og Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Shur.