Dommernes bok 5:21
Kison-elven skylte dem bort, den gamle elven, Kison-elven. Min sjel, du har trampet styrken ned.
Kison-elven skylte dem bort, den gamle elven, Kison-elven. Min sjel, du har trampet styrken ned.
Kisjon-elven rev dem bort, den eldgamle elven, Kisjon-elven. Min sjel, du har tråkket styrken ned.
Kisjons bekk rev dem bort, den eldgamle bekken, Kisjons bekk. Trå til, min sjel, i kraft!
Kisjons bekk feide dem bort, den eldgamle bekken, Kisjons bekk. Trå til, min sjel, med kraft!
Fra himmelen kjempet stjernene, og fra sine baner kjempet de mot Sisera.
Kisons elv skylte dem bort, den urgamle elven, elven Kison. Gå på, min sjel, med styrke.
Kishon-elven feide dem bort, denne gamle elven, Kishon-elven. O min sjel, du har trådt ned mot fienden.
Kisjons bekk feide dem vekk, den urgamle bekk, Kisjons bekk; tramp, min sjel, med styrke.
Kisjons elv feide dem bort, den eldgamle elven, Kisjons elv. Min sjel, tramp med styrke.
Kishon-elven feide dem bort, den eldgamle elven, Kishon-elven. Min sjel, du har trampet ned styrke.
Kishon-elven feide dem bort – den eldgamle elven Kishon. Å, min sjel, du har knust deres styrke!
Kishon-elven feide dem bort, den eldgamle elven, Kishon-elven. Min sjel, du har trampet ned styrke.
Kisonbekken sveipte dem bort, den urgamle bekk, Kisonbekken. Makt du, min sjel, fram med styrke!
The river Kishon swept them away, the ancient river, the river Kishon. March on, my soul, in strength!
Kison bekken skylte dem bort, den urgamle bekk, Kison bekken. Tramp, min sjel, med styrke!
Den Bæk Kison bortfeiede dem, de Gamles Bæk, den Bæk Kison; træd, min Sjæl, paa Styrke.
The river Kishon swept them away, that ancient river, the river Kishon. O my soul, you have trodden down strength.
The river of Kishon swept them away, that ancient river, the river Kishon. O my soul, thou hast trodden down strength.
Elven Kishon skylte dem bort, den eldgamle elven, elven Kishon. Min sjel, marsjer med kraft.
Kishon-elven sveipte dem bort, den eldgamle elven - Kishon-elven. Tramp på, min sjel, tramp i styrke!
Elven Kisjon skyllte dem bort, den gamle elven, elven Kisjon. Å, min sjel, fortsett med styrke.
Kison-elven tok dem vilt med seg, stanset deres flukt, Kison-elven. Gi ære, min sjel, til Herrens styrke!
The broke Cyson ouerwhelmed them, the broke Kedumim, yee the broke Cyson. My soule treade thou vpon the mightie.
The Riuer Kishon swepe them away, that ancient riuer the riuer Kishon. O my soule, thou hast marched valiantly.
The ryuer of Kison swept them away, that auncient ryuer the ryuer Kison: O my soule, thou hast marched valiauntly.
The river of Kishon swept them away, that ancient river, the river Kishon. O my soul, thou hast trodden down strength.
The river Kishon swept them away, That ancient river, the river Kishon. My soul, march on with strength.
The brook Kishon swept them away, The brook most ancient -- the brook Kishon. Thou dost tread down strength, O my soul!
The river Kishon swept them away, That ancient river, the river Kishon. O my soul, march on with strength.
The river Kishon swept them away, That ancient river, the river Kishon. O my soul, march on with strength.
The river Kishon took them violently away, stopping their flight, the river Kishon. Give praise, O my soul, to the strength of the Lord!
The river Kishon swept them away, that ancient river, the river Kishon. My soul, march on with strength.
The Kishon River carried them off; the river confronted them– the Kishon River. Step on the necks of the strong!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Da ble hestehovenes slag hørt av storselet, storselet til deres mektige.
19Kongene kom og kjempet, da kjempet Kanaans konger i Taanak ved breddene av Megiddo; de tok ingen rikdom i bytte.
20De kjempet fra himmelen; stjernene i sine baner kjempet mot Sisera.
7Og jeg vil lede Sisera, Jabins hærfører, med hans vogner og hans mengde til Kishon-elven, og jeg vil gi ham i dine hender.
13Sisera samlet da sine ni hundre jernvogner og hele folket som var med ham, fra Haroset-ha-Gojim til elven Kishon.
14Debora sa til Barak: Stå opp, for dette er dagen da Herren har gitt Sisera i dine hender. Har ikke Herren gått foran deg? Så Barak dro ned fra Taborfjellet med ti tusen mann etter seg.
15Herren forvirret Sisera med alle hans vogner og hele hæren ved Baraks sverd, så Sisera forlot vognen og flyktet til fots.
16Men Barak forfulgte vognene og hæren til Haroset-ha-Gojim, og hele Siseras hær falt for sverdets egg; ikke en eneste mann ble tilbake.
15Du vandret gjennom havet med dine hester, gjennom mengden av store vann.
9Gjør mot dem som mot midianittene; som mot Sisera, som mot Jabin ved bekken Kison;
4Da ville vannet ha overveldet oss, strømmen ville ha gått over vår sjel:
5Da ville de stolte vannene ha gått over vår sjel.
4Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte offiserer druknet i Rødehavet.
5Dypet har dekket dem; de sank til bunnen som en stein.
6Din høyre hånd, O Herre, er blitt herlig i styrke; din høyre hånd, O Herre, har knust fienden.
7Og i din storhet har du kastet dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede som fortærte dem som strå.
9Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele bytte; min lyst skal tilfredsstilles over dem; jeg vil trekke mitt sverd, min hånd skal ødelegge dem.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.
3Havet så det og flyktet; Jordan trakk seg tilbake.
30Har de ikke vunnet fram? Har de ikke delt byttet; til hver mann en pike eller to; til Sisera bytte av mange farger, bytte av mange farger av broderi, av mange farger av broderi på begge sider, passende for nakken på dem som tar byttet?
31La alle dine fiender omkomme, Herre: men la dem som elsker deg være som solen når den går frem i sin styrke. Og landet hadde ro i førti år.
5Hva feilte deg, du hav, siden du flyktet? Og du Jordan, siden du trakk deg tilbake?
19For faraos hest gikk inn med vognene og rytterne ned i havet, og Herren brakte havets vann over dem igjen; men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet.
14Derfor står det i Herrens krigsbok: Det han gjorde ved Rødehavet og ved bekkene i Arnon.
21Og Miriam svarte dem: Syng for Herren, for han har seiret herlig; hesten og rytteren har han kastet i havet.
15Du kløvde kilden og flommen: du tørket opp sterke elver.
25Han tok av hjulene på vognene deres, slik at de kjørte tungt. Da sa egypterne: «La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
24Jeg har gravd og drukket utenlandske vann, og med fotsålen min har jeg tørket opp alle elvene i de beleirede stedene.
25Jeg har gravd brønner og drukket vannene, med foten har jeg tørket alle elvene til de beleirede byene.
1Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og de sa: Jeg vil synge for Herren, for han har seiret herlig; hesten og rytteren har han kastet i havet.
5Hvis du har løpt med fotfolk, og de har trettet deg, hvordan kan du da kjempe mot hester? Og hvis du blir utmattet i et land med fred, hvor du stoler, hva vil du gjøre ved Jordans brimming?
8Var Herren sint på elvene? Var din vrede rettet mot elvene? Var din harme mot havet da du red på dine hester og dine frelsesvognene?
14De kommer over meg som et vidt brudd av vannmasser: i ødeleggelsen velter de seg over meg.
23Den dagen ydmyket Gud Jabin, kongen av Kanaan, foran israelittene.
24Og israelittenes hånd vokste stadig sterkere mot Jabin, kongen av Kanaan, inntil de hadde utryddet ham.
15Herren skal fullstendig ødelegge Egyptens havtunge; med sin mektige vind skal han sveipe hånden over elven, slå den til syv strømmer og la folk krysse den tørrskodd.
10Fjellene så deg og skalv; de vannmasser fløt forbi; dypet hevet sin stemme, løftet sine hender høyt.
15Hvorfor er dine tapre menn feid bort? De sto ikke, fordi Herren drev dem bort.
10Er det ikke du som har tørket ut havet, vannet i dypet, som har gjort havets dybder til en vei for dem som er frikjøpt å gå over?
39Jeg tilintetgjorde dem og såret dem, så de ikke kunne reise seg; de falt under mine føtter.
40For du har utstyrt meg med styrke for kampen: du har lagt mine motstandere under mine føtter.
11Du kløvde havet foran dem, så de gikk midt igjennom havet på tørt land; men du kastet deres forfølgere i dypet, som en stein i mektige vann.
4Herre, da du dro ut fra Se'ir, da du marsjerte ut fra Edoms mark, skalv jorden, himmelen dryppet og skyene ga regn.
11Vannet dekket deres fiender; ikke én av dem ble tilbake.
5La fienden forfølge min sjel og gripe den; ja, la ham tråkke mitt liv ned til jorden, og legge min ære i støvet. Sela.
3Da ropte israelittene til Herren, for Sisera hadde ni hundre jernvogner og han undertrykte dem med stor makt i tjue år.
5De skal være som heltemodige menn som tramper ned fiendene i gatens søle i kamp; de skal kjempe, for Herren er med dem, og rytterne på hestene skal bli forvirret.
11De som unnslapp bueskytternes larm ved vanningsstedene, der skal de gjenta Herrens rettferdige gjerninger, ja, Herrens rettferdige gjerninger mot Israels innbyggere: da skal Herrens folk gå ned til portene.
12Våkn opp, våkn opp, Debora: våkn opp, våkn opp, syng en sang: reis deg, Barak, og før fangene dine bort, du Abinoams sønn.