Salmenes bok 124:4
Da ville vannet ha overveldet oss, strømmen ville ha gått over vår sjel:
Da ville vannet ha overveldet oss, strømmen ville ha gått over vår sjel:
Da ville vannmassene ha oversvømt oss, strømmen ville ha gått over vår sjel.
Da hadde vannmassene skylt oss bort, strømmen hadde gått over oss.
Da hadde vannet skyllet oss bort, strømmen hadde gått over oss.
Da ville vannene ha oversvømt oss; de ville ha druknet oss i sine rasende bølger.
da ville vannene ha overveldet oss, strømmen ville ha gått over vår sjel;
Da hadde vannene oversvømmet oss, strømmen har gått over vår sjel:
Da ville vannet ha oversvømt oss, en flom ville ha gått over vår sjel.
da ville vannet ha skylt over oss, en flodbølge ville ha gått over vår sjel;
Da ville vannene ha oversvømt oss, strømmene ville ha gått over vår sjel:
Da ville vannene ha oversvømmet oss, og bekken ha gått over vår sjel:
Da ville vannene ha oversvømt oss, strømmene ville ha gått over vår sjel:
Da hadde vannene oversvømmet oss, en strøm ville ha gått over vårt liv.
Then the waters would have overwhelmed us; the torrent would have swept over our being.
Da ville vannene ha skyllet over oss, en strøm ville ha gått over vår sjel.
da havde Vandene løbet over os, en Bæk havde gaaet over vor Sjæl;
Then the waters would have overwhelmed us, the stream would have gone over our soul:
Then the waters had overwhelmed us, the stream had gone over our soul:
Da ville vannet ha overveldet oss, strømmen ville ha gått over vår sjel;
da hadde vannet oversvømt oss, elven gått over vår sjel,
da ville vannet ha oversvømmet oss, bekken ville gått over vår sjel;
Vi ville ha blitt oversvømt av vannene, elvene ville ha strømmet over vår sjel;
Then the waters had overwhelmed us, The stream had gone over our soul;
Then the waters had overwhelmed us, the stream had gone over our soul:
The depe waters of the proude had gone eue vnto oure soule.
Then the waters had drowned vs, and the streame had gone ouer our soule:
Then the waters had drowned vs: the running streame had flowed ouer our soule.
Then the waters had overwhelmed us, the stream had gone over our soul:
Then the waters would have overwhelmed us, The stream would have gone over our soul;
Then the waters had overflowed us, The stream passed over our soul,
Then the waters had overwhelmed us, The stream had gone over our soul;
Then the waters had overwhelmed us, The stream had gone over our soul;
We would have been covered by the waters; the streams would have gone over our soul;
then the waters would have overwhelmed us, the stream would have gone over our soul;
The water would have overpowered us; the current would have overwhelmed us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da ville de stolte vannene ha gått over vår sjel.
6Velsignet være Herren, som ikke ga oss som bytte til deres tenner.
7Vår sjel unnslapp som en fugl fra fuglefangerens snare; snaren er brutt, og vi unnslapp.
2Hadde ikke Herren vært med oss, da mennesker reiste seg mot oss:
3Da ville de ha slukt oss raskt, når deres vrede brant mot oss:
5Vannet omkranset meg til min sjel; dypet omsluttet meg, tang var viklet rundt mitt hode.
54Vann strømmet over mitt hode; da sa jeg, Jeg er avskåret.
1Til sangmesteren, etter tonearten "Liljer", en salme av David. Frels meg, Gud, for vannet når helt opp til halsen.
2Jeg synker ned i dyp leire, der jeg ikke kan stå fast. Jeg har kommet inn i dype vann, og strømmene skyller over meg.
5Dødens bølger omringet meg, ugudelige folks larm skremte meg;
6Dødens lenker snørte meg om; dødens feller stod foran meg;
14De kommer over meg som et vidt brudd av vannmasser: i ødeleggelsen velter de seg over meg.
26De stiger opp til himmelen, de synker ned til dypet; deres sjel smelter av angst.
7Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har skyllet over meg.
3Vær nådig mot oss, Herre, vær nådig mot oss, for vi er fullstendig mettet med forakt.
4Vår sjel er overmettet av hånet fra de som lever sorgløst, og av de stoltes forakt.
3For du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omkranset meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.
5Dypet har dekket dem; de sank til bunnen som en stein.
4Dødens snarer omsluttet meg, og ugudeliges strømmer gjorde meg redd.
16Vannene så deg, Gud, vannene så deg; de var redde: også dybdene var urolige.
11Vannet dekket deres fiender; ikke én av dem ble tilbake.
19Selv om du har knust oss i et sted som minner om drager, og dekket oss med dødens skygge.
3Elvene har hevet seg, Herre, elvene har hevet sin røst; elvene løfter opp sine bølger.
16De ble kuttet ned før tiden, deres grunnvoll ble oversvømmet av en flom:
4Derfor er min ånd motløs i meg; mitt hjerte er forferdet i mitt indre.
12La oss sluke dem levende som graven, og hele som de som går ned i gropen:
6Han forvandlet havet til tørt land; de gikk til fots gjennom vannet: der gledet vi oss i ham.
12Du lot mennesker ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss til et rikt sted.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.
15La ikke vannstrømmen oversvømme meg, la ikke dypet svelge meg, og la ikke graven lukke seg over meg.
4Strømmen bryter fram fra beboernes sted; selv vannene glemt av foten: de tørker opp, de forsvinner fra menneskene.
17Han rakte ut fra det høye og grep meg, han dro meg opp fra det store vann.
53Og Han førte dem trygt, så de ikke fryktet; men havet overveldet deres fiender.
4Vi må betale for vannet vi drikker; veden må vi kjøpe.
16Han rakte ut fra det høye, grep meg og dro meg opp av de mange vann.
11eller mørke, så du ikke kan se; og en overflod av vann oversvømmer deg.
3selv om vannet bruser og skummer, og fjellene skjelver i møtet med bølgene. Selah.
5Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.
6Du dekket den med dypet som med et klede; vannene sto over fjellene.
10Fjellene så deg og skalv; de vannmasser fløt forbi; dypet hevet sin stemme, løftet sine hender høyt.
19Våre forfølgere er raskere enn himmelens ørner: de jaget oss på fjellene, de ventet på oss i ørkenen.
19Og vannet flommet overmåte meget på jorden, så alle høye fjell under hele himmelen ble dekket.
11Som vann minker fra havet, og elveleiet tørker ut og blir tørt,
25For vår sjel er bøyd ned til støvet; vår kropp klamrer seg til jorden.
44Og hadde forvandlet deres elver til blod; og deres vannstrømmer, så de ikke kunne drikke.
1Ved Babylons elver satt vi og gråt når vi tenkte på Sion.
46Alle våre fiender har åpnet sine munner mot oss.
3Havet så det og flyktet; Jordan trakk seg tilbake.
16Og nå er min sjel utøst over meg; lidelsens dager har grepet meg.
4Igjen målte han tusen alen, og lot meg gå gjennom vannet; vannet nådde til knærne. Han målte enda tusen alen og lot meg gå gjennom; vannet nådde til hoftene.