Salmene 124:5
Da ville de stolte vannene ha gått over vår sjel.
Da ville de stolte vannene ha gått over vår sjel.
Da ville de veldige vann ha gått over vår sjel.
Da hadde de veldige vannmassene gått over oss.
Da hadde de veldige vann gått over oss.
Da ville de overveldende vannene ha slukt oss helt.
da ville de stolte vannene ha gått over vår sjel.
Da hadde de stolte vannene gått over vår sjel.
De stolte vannene ville ha gått over vår sjel.
da ville de hovmodige vannene ha gått over vår sjel.
Da ville de stolte vannene ha gått over vår sjel.
Da hadde de hovmodige vannene lagt seg over vår sjel.
Da ville de stolte vannene ha gått over vår sjel.
Da ville de stolte vannene ha gått over oss.
Then the raging waters would have passed over our soul.
Da ville de stolte vannene ha gått over vår sjel.
da havde de stolte Vande gaaet over vor Sjæl.
Then the proud waters would have gone over our soul.
Then the proud waters had gone over our soul.
Da ville de stolte vannene ha gått over vår sjel.
da hadde de stolte vannene gått over vår sjel.
da ville de stolte vannene ha gått over vår sjel.
Ja, de stolte vannene ville ha flommet over vår sjel.
Then{H233} the proud{H2121} waters{H4325} had gone over{H5674} our soul.{H5315}
Then{H233} the proud{H2121} waters{H4325} had gone over{H5674}{(H8804)} our soul{H5315}.
But praysed be ye LORDE, which hath not geuen vs ouer for a pray vnto their teth.
Then had the swelling waters gone ouer our soule.
Then the waters of the proude: had flowed ouer our soule.
Then the proud waters had gone over our soul.
Then the proud waters would have gone over our soul.
Then passed over our soul had the proud waters.
Then the proud waters had gone over our soul.
Then the proud waters had gone over our soul.
Yes, the waters of pride would have gone over our soul.
then the proud waters would have gone over our soul.
The raging water would have overwhelmed us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 En sang ved oppstigning av David. Hadde ikke Herren vært med oss, må nå Israel si;
2 Hadde ikke Herren vært med oss, da mennesker reiste seg mot oss:
3 Da ville de ha slukt oss raskt, når deres vrede brant mot oss:
4 Da ville vannet ha overveldet oss, strømmen ville ha gått over vår sjel:
3 Vær nådig mot oss, Herre, vær nådig mot oss, for vi er fullstendig mettet med forakt.
4 Vår sjel er overmettet av hånet fra de som lever sorgløst, og av de stoltes forakt.
6 Velsignet være Herren, som ikke ga oss som bytte til deres tenner.
7 Vår sjel unnslapp som en fugl fra fuglefangerens snare; snaren er brutt, og vi unnslapp.
5 Dødens bølger omringet meg, ugudelige folks larm skremte meg;
6 Dødens lenker snørte meg om; dødens feller stod foran meg;
5 Vannet omkranset meg til min sjel; dypet omsluttet meg, tang var viklet rundt mitt hode.
1 Til sangmesteren, etter tonearten "Liljer", en salme av David. Frels meg, Gud, for vannet når helt opp til halsen.
2 Jeg synker ned i dyp leire, der jeg ikke kan stå fast. Jeg har kommet inn i dype vann, og strømmene skyller over meg.
5 Dypet har dekket dem; de sank til bunnen som en stein.
54 Vann strømmet over mitt hode; da sa jeg, Jeg er avskåret.
7 Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har skyllet over meg.
26 De stiger opp til himmelen, de synker ned til dypet; deres sjel smelter av angst.
10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.
14 De kommer over meg som et vidt brudd av vannmasser: i ødeleggelsen velter de seg over meg.
3 For du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omkranset meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.
6 Han forvandlet havet til tørt land; de gikk til fots gjennom vannet: der gledet vi oss i ham.
17 Han rakte ut fra det høye og grep meg, han dro meg opp fra det store vann.
16 Vannene så deg, Gud, vannene så deg; de var redde: også dybdene var urolige.
12 Du lot mennesker ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss til et rikt sted.
3 Elvene har hevet seg, Herre, elvene har hevet sin røst; elvene løfter opp sine bølger.
4 Herren i det høye er mektigere enn bruset av mange vann, ja, enn de mektige bølgene i havet.
11 Vannet dekket deres fiender; ikke én av dem ble tilbake.
53 Og Han førte dem trygt, så de ikke fryktet; men havet overveldet deres fiender.
5 De stolte har skjult en felle for meg, med tau; de har spredt et nett ved veiskanten; de har satt opp snarer for meg. Sela.
16 Han rakte ut fra det høye, grep meg og dro meg opp av de mange vann.
14 Gud, de stolte reiser seg mot meg, og samlinger av voldelige menn har søkt min sjel. De har ikke deg for øye.
4 Dødens snarer omsluttet meg, og ugudeliges strømmer gjorde meg redd.
15 La ikke vannstrømmen oversvømme meg, la ikke dypet svelge meg, og la ikke graven lukke seg over meg.
19 Selv om du har knust oss i et sted som minner om drager, og dekket oss med dødens skygge.
5 Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.
10 Fjellene så deg og skalv; de vannmasser fløt forbi; dypet hevet sin stemme, løftet sine hender høyt.
3 Havet så det og flyktet; Jordan trakk seg tilbake.
3 selv om vannet bruser og skummer, og fjellene skjelver i møtet med bølgene. Selah.
25 For vår sjel er bøyd ned til støvet; vår kropp klamrer seg til jorden.
4 Derfor er min ånd motløs i meg; mitt hjerte er forferdet i mitt indre.
4 Vi må betale for vannet vi drikker; veden må vi kjøpe.
5 Våre nakker er under forfølgelse: vi arbeider, men finner ingen hvile.
16 De ble kuttet ned før tiden, deres grunnvoll ble oversvømmet av en flom:
11 De har nå omsluttet våre skritt; de har satt sine øyne nedbøyd mot jorden;
42 Havet har kommet opp over Babylon; hun er dekket med bølgebruset.
8 Og med blåsten av dine nesebor samlet vannene seg, flommene sto opp som en haug, og dypene koagulerte i havets hjerte.
25 La dem ikke si i sine hjerter: Ah, slik ville vi ha det; la dem ikke si: Vi har slukt ham.
11 Du kløvde havet foran dem, så de gikk midt igjennom havet på tørt land; men du kastet deres forfølgere i dypet, som en stein i mektige vann.
15 Du vandret gjennom havet med dine hester, gjennom mengden av store vann.
6 Du dekket den med dypet som med et klede; vannene sto over fjellene.