Salmene 124:5

KJV 1769 norsk

Da ville de stolte vannene ha gått over vår sjel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 38:11 : 11 og sa: Hit skal du komme, men ikke lenger; og her skal dine stolte bølger stoppe?
  • Sal 93:3-4 : 3 Elvene har hevet seg, Herre, elvene har hevet sin røst; elvene løfter opp sine bølger. 4 Herren i det høye er mektigere enn bruset av mange vann, ja, enn de mektige bølgene i havet.
  • Jer 5:22 : 22 Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve for mitt ansikt, han som har satt sanden som grense for havet, ved en evig forskrift, så det ikke kan overskride den: og selv om bølgene bretter seg opp, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke overskride?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 94%

    1 En sang ved oppstigning av David. Hadde ikke Herren vært med oss, må nå Israel si;

    2 Hadde ikke Herren vært med oss, da mennesker reiste seg mot oss:

    3 Da ville de ha slukt oss raskt, når deres vrede brant mot oss:

    4 Da ville vannet ha overveldet oss, strømmen ville ha gått over vår sjel:

  • 78%

    3 Vær nådig mot oss, Herre, vær nådig mot oss, for vi er fullstendig mettet med forakt.

    4 Vår sjel er overmettet av hånet fra de som lever sorgløst, og av de stoltes forakt.

  • 77%

    6 Velsignet være Herren, som ikke ga oss som bytte til deres tenner.

    7 Vår sjel unnslapp som en fugl fra fuglefangerens snare; snaren er brutt, og vi unnslapp.

  • 77%

    5 Dødens bølger omringet meg, ugudelige folks larm skremte meg;

    6 Dødens lenker snørte meg om; dødens feller stod foran meg;

  • 5 Vannet omkranset meg til min sjel; dypet omsluttet meg, tang var viklet rundt mitt hode.

  • 77%

    1 Til sangmesteren, etter tonearten "Liljer", en salme av David. Frels meg, Gud, for vannet når helt opp til halsen.

    2 Jeg synker ned i dyp leire, der jeg ikke kan stå fast. Jeg har kommet inn i dype vann, og strømmene skyller over meg.

  • 5 Dypet har dekket dem; de sank til bunnen som en stein.

  • 54 Vann strømmet over mitt hode; da sa jeg, Jeg er avskåret.

  • 7 Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har skyllet over meg.

  • 26 De stiger opp til himmelen, de synker ned til dypet; deres sjel smelter av angst.

  • 10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.

  • 14 De kommer over meg som et vidt brudd av vannmasser: i ødeleggelsen velter de seg over meg.

  • 3 For du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omkranset meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.

  • 6 Han forvandlet havet til tørt land; de gikk til fots gjennom vannet: der gledet vi oss i ham.

  • 17 Han rakte ut fra det høye og grep meg, han dro meg opp fra det store vann.

  • 16 Vannene så deg, Gud, vannene så deg; de var redde: også dybdene var urolige.

  • 12 Du lot mennesker ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss til et rikt sted.

  • 74%

    3 Elvene har hevet seg, Herre, elvene har hevet sin røst; elvene løfter opp sine bølger.

    4 Herren i det høye er mektigere enn bruset av mange vann, ja, enn de mektige bølgene i havet.

  • 11 Vannet dekket deres fiender; ikke én av dem ble tilbake.

  • 53 Og Han førte dem trygt, så de ikke fryktet; men havet overveldet deres fiender.

  • 5 De stolte har skjult en felle for meg, med tau; de har spredt et nett ved veiskanten; de har satt opp snarer for meg. Sela.

  • 16 Han rakte ut fra det høye, grep meg og dro meg opp av de mange vann.

  • 14 Gud, de stolte reiser seg mot meg, og samlinger av voldelige menn har søkt min sjel. De har ikke deg for øye.

  • 4 Dødens snarer omsluttet meg, og ugudeliges strømmer gjorde meg redd.

  • 15 La ikke vannstrømmen oversvømme meg, la ikke dypet svelge meg, og la ikke graven lukke seg over meg.

  • 19 Selv om du har knust oss i et sted som minner om drager, og dekket oss med dødens skygge.

  • 5 Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.

  • 10 Fjellene så deg og skalv; de vannmasser fløt forbi; dypet hevet sin stemme, løftet sine hender høyt.

  • 3 Havet så det og flyktet; Jordan trakk seg tilbake.

  • 3 selv om vannet bruser og skummer, og fjellene skjelver i møtet med bølgene. Selah.

  • 25 For vår sjel er bøyd ned til støvet; vår kropp klamrer seg til jorden.

  • 4 Derfor er min ånd motløs i meg; mitt hjerte er forferdet i mitt indre.

  • 71%

    4 Vi må betale for vannet vi drikker; veden må vi kjøpe.

    5 Våre nakker er under forfølgelse: vi arbeider, men finner ingen hvile.

  • 16 De ble kuttet ned før tiden, deres grunnvoll ble oversvømmet av en flom:

  • 11 De har nå omsluttet våre skritt; de har satt sine øyne nedbøyd mot jorden;

  • 42 Havet har kommet opp over Babylon; hun er dekket med bølgebruset.

  • 8 Og med blåsten av dine nesebor samlet vannene seg, flommene sto opp som en haug, og dypene koagulerte i havets hjerte.

  • 25 La dem ikke si i sine hjerter: Ah, slik ville vi ha det; la dem ikke si: Vi har slukt ham.

  • 11 Du kløvde havet foran dem, så de gikk midt igjennom havet på tørt land; men du kastet deres forfølgere i dypet, som en stein i mektige vann.

  • 15 Du vandret gjennom havet med dine hester, gjennom mengden av store vann.

  • 6 Du dekket den med dypet som med et klede; vannene sto over fjellene.