Salmenes bok 130:4
Men hos deg er tilgivelse, for at du kan fryktes.
Men hos deg er tilgivelse, for at du kan fryktes.
Men hos deg er det tilgivelse, for at du skal fryktes.
For hos deg er tilgivelse, for at du skal fryktes.
Men hos deg er tilgivelse, for at du skal fryktes.
Men hos deg er det tilgivelse, slik at vi kan frykte deg.
Men hos deg er det tilgivelse, for at du skal fryktes.
Men hos deg er det tilgivelse, og derfor frykter vi deg.
Men hos deg er tilgivelse, så du kan fryktes.
Men hos deg er tilgivelsen, så du kan fryktes.
Men hos deg er tilgivelse, slik at du kan fryktes.
Men hos deg finnes tilgivelse, slik at man kan frykte deg.
Men hos deg er tilgivelse, slik at du kan fryktes.
Men hos deg er tilgivelse, derfor fryktes du.
But with You there is forgiveness, so that You may be feared.
Men hos deg er tilgivelse, så man kan frykte deg.
Men hos dig er Forladelse, paa det du maa frygtes.
But there is forgiveness with you, that you may be feared.
But there is forgiveness with thee, that thou mayest be feared.
Men hos deg er tilgivelse, derfor frykter vi deg.
Men hos deg er det tilgivelse, for at du skal fryktes.
Men hos deg er det tilgivelse, så du kan fryktes.
Men det finnes tilgivelse hos deg, så du kan fryktes.
But there is forgiveness with thee, That thou mayest be feared.
But there is forgiveness with thee, that thou mayest be feared.
But there is mercy with the, that thou mayest be feared.
But mercie is with thee, that thou mayest be feared.
For there is pardon of sinne with thee: that thou mayest be feared.
But [there is] forgiveness with thee, that thou mayest be feared.
But there is forgiveness with you, Therefore you are feared.
But with Thee `is' forgiveness, that Thou mayest be feared.
But there is forgiveness with thee, That thou mayest be feared.
But there is forgiveness with thee, That thou mayest be feared.
But there is forgiveness with you, so that you may be feared.
But there is forgiveness with you, therefore you are feared.
But you are willing to forgive, so that you might be honored.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Hvis du, Herre, skulle merke all urett, hvem kunne da bestå?
2Du har tilgitt ditt folks misgjerning, du har dekket over all deres synd. Sela.
3Du har tatt bort all din vrede; du har vendt deg bort fra din brennende vrede.
7Du alene er fryktinngytende; hvem kan stå foran deg når du er vred?
8Du fikk dommen til å høres fra himmelen; jorden fryktet og var stille,
18Herren er sen til vrede og rik på miskunn, han tilgir misgjerning og synd, men lar ingen skyldige være ustraffet, han gjengjelder fedrenes misgjerning på barna til tredje og fjerde generasjon.
19Jeg ber deg, tilgi dette folkets misgjerning i samsvar med din store miskunn, som du har tilgitt dette folket helt fra Egypt til nå.
20Herren sa: Jeg har tilgitt i samsvar med ditt ord.
18Hvem er en Gud som deg, som tilgir misgjerning og overser overtredelsen til levningen av sin arv? Han beholder ikke sin vrede for alltid, for han har glede i miskunn.
11For ditt navns skyld, Herre, tilgi min synd; for den er stor.
5For du, Herre, er god og klar til å tilgi, rik på miskunn mot alle som påkaller deg.
3Urettferdigheter overvelder meg, men våre overtredelser vil du tilgi.
5Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren,» og du tilga min syndeskyld. Sela.
4Vil han refse deg av frykt for deg? Vil han gå i retten med deg?
4Mot deg alene har jeg syndet, og gjort det som er ondt i dine øyne, så du er rettferdig når du taler, og ulastelig når du dømmer.
4Du kaster fra deg frykt og holder tilbake bønn for Gud.
9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
6Ved barmhjertighet og sannhet blir misgjerning sonet, og ved frykt for Herren vender menneskene seg bort fra det onde.
6Er ikke dette din frykt, din tillit, ditt håp, og rettskaffenheten i dine veier?
22Omvend deg derfor fra din ondskap og be til Gud, så kanskje tankene i ditt hjerte blir tilgitt deg.
23Men du, Herre, kjenner alle deres planer mot meg for å drepe meg: Tilgi ikke deres synd eller utslett deres misgjerning fra ditt syn, men la dem bli styrtet foran deg; gjør således med dem i din vredes tid.»
5Du møter den som gleder seg og gjør rettferdighet, de som husker deg på dine veier: Se, du var vred, for vi har syndet; i dette er det bestandighet, og vi skal bli frelst.
1Til sangmesteren, en salme av David, da profeten Natan kom til ham, etter at han hadde vært hos Batseba. Vis meg nåde, Gud, i henhold til din kjærlighet; utslett mine overtredelser i tråd med din store barmhjertighet.
120Mitt kjød skjelver av frykt for deg; og jeg er redd for dine dommer.
1En læresalme av David. Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt, hvis synd er skjult.
11For så høy som himmelen er over jorden, så stor er hans miskunn mot dem som frykter ham.
11Tjen HERREN med frykt og gled dere med skjelving.
8Du svarte dem, Herre vår Gud; du var en Gud som tilgav dem, selv om du tok hevn over deres gjerninger.
40La dem frykte deg så lenge de lever i landet du ga våre fedre.
7Men jeg vil komme inn i ditt hus ved din store nåde; og i din frykt vil jeg tilbe mot ditt hellige tempel.
15For da skal du kunne løfte ditt ansikt uten skam; ja, du skal stå fast, og ikke frykte:
9Gjem ditt ansikt fra mine synder, og utslett alle mine urettferdigheter.
42Vi har syndet og gjort opprør; du har ikke tilgitt.
43Du har dekket deg med vrede og forfulgt oss; du har drept, du har ikke vist nåde.
5Jeg venter på Herren, min sjel venter, og i hans ord håper jeg.
28Er jeg redd for alle mine lidelser, jeg vet at du ikke vil holde meg uskyldig.
14Hvis jeg synder, markerer du meg, og du vil ikke frikjenne meg for min skyld.
4Se, slik skal mannen bli velsignet som frykter Herren.
18Se på min lidelse og min smerte; og tilgi alle mine synder.
4Jeg sa: Herre, vær nådig mot meg; helbred min sjel, for jeg har syndet mot deg.
11Og for hvem har du vært redd eller fryktet, siden du har løyet, og ikke husket meg, heller ikke lagt det på ditt hjerte? Har ikke jeg vært stille i lange tider, og du fryktet meg ikke?
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning: For vi har syndet mot deg.
39Vend bort den vanære jeg frykter: for dine dommer er gode.
4Vær i ærefrykt, og synd ikke! Undersøk deres eget hjerte på sengen, og vær still. Selah.
24Herre, rettled meg, men med rettferdighet; ikke i din sinne, for ikke å knuse meg.
11Hvem kjenner din vredes styrke? Slik er din vrede som frykten du vekker.
4Jeg søkte Herren, og han svarte meg og reddet meg fra alle mine frykter.
15Du, Herre, er en Gud full av medfølelse og nåde, langmodig og rik på miskunn og sannhet.
7La Israel håpe på Herren, for hos Herren er det miskunn, og hos ham er full forløsning.
7Minnes ikke min ungdoms synder og mine overtredelser: Husk på meg i din nåde for din godhets skyld, Herre.