1 Samuelsbok 14:25
Hele folket kom inn i en skog, og det var honning på bakken.
Hele folket kom inn i en skog, og det var honning på bakken.
Hele hæren kom inn i skogen, og det var honning på marken.
Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på marken.
Hele folket i landet kom til en skog, og det var honning på marken.
Hele folket kom til en skog, og der lå det honning på bakken.
Hele landet kom inn i en skog, og der var det honning på marken.
Og folket var i stor sorg den dagen; for Saul hadde sverget folket og sagt: "Forbannet være den mannen som spiser noe mat inntil kveld, inntil jeg er hevnet på fiendene mine." Så smakte ikke folket noe.
Hele hæren kom inn i skogen, hvor det var honning på bakken.
Alle krigerne kom inn i en skog, og det var honning på marken.
Hele hæren kom til en skog, og det var honning på bakken.
Alle fra landet søkte tilflukt i en skog, hvor det lå honning på bakken.
Hele hæren kom til en skog, og det var honning på bakken.
Og hele hæren kom inn i skogen, og det var honning på marken.
The entire army entered the forest, and there was honey on the ground.
Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på marken.
Og de kom af det ganske Land i Skoven; men der var Honning paa Marken.
And all they of the land came to a wood; and there was honey upon the ground.
Alle kom til en skog, og det lå honning på bakken.
All the people of the land came to a forest, and there was honey on the ground.
Alle folket kom inn i skogen, og der var det honning på bakken.
Hele folket kom til en skog, og det var honning på marken.
Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på bakken.
Hele folket gikk inn i et skogsområde, hvor det rant honning.
And all the people of the londe came in to the wodd. But there laye hony vpon the felde:
And all they of the land came to a wood, where hony lay vpon the ground.
And al they of the land came to a wood, where honie lay vpon the grounde.
And all [they of] the land came to a wood; and there was honey upon the ground.
All the people came into the forest; and there was honey on the ground.
And all `they of' the land have come into a forest, and there is honey on the face of the field;
And all the people came into the forest; and there was honey upon the ground.
And all the people came into the forest; and there was honey upon the ground.
And there was honey on the face of the field, and all the people came to the honey, the bees having gone from it;
All the people came into the forest; and there was honey on the ground.
Now the whole army entered the forest and there was honey on the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Da folket kom inn i skogen, se, honningen rant; men ingen førte hånden opp til munnen, for folket fryktet eden.
27Men Jonatan hadde ikke hørt at faren hadde lagt folket under ed. Han rakte derfor enden av staven han hadde i hånden, stakk den i en honningkake, førte hånden til munnen, og øynene hans ble klare.
28Da tok en av mennene til orde og sa: Din far har strengt lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe i dag! Og folket er utmattet.
29Jonatan sa: Min far har ført ulykke over landet. Se, jeg ber dere, hvordan øynene mine ble klare fordi jeg smakte litt av denne honningen.
30Hvor mye mer, om folket i dag hadde fått spise seg mette av byttet de fant hos sine fiender! Da ville nedslaktingen blant filisterne nå vært mye større.
20Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og kom fram til striden. Og se, hver manns sverd var vendt mot hans neste; det ble en meget stor forvirring.
21Dessuten, hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne, og som fra områdene rundt hadde gått opp med dem til leiren, også de sluttet seg til israelittene som var med Saul og Jonatan.
22Alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjell, hørte at filisterne flyktet; også de satte etter dem og deltok i striden.
23Slik frelste Herren Israel den dagen, og striden bredte seg forbi Bet-Aven.
24Israelittene var hardt plaget den dagen, for Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe før kvelden kommer, før jeg har tatt hevn over mine fiender. Derfor smakte ingen av folket mat.
29samt honning, smør, sauer og kumelksost, til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultent, utmattet og tørst i ørkenen.
43Saul sa til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Jonatan fortalte og sa: Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i min hånd. Se, nå må jeg dø.
8Etter en tid kom han tilbake for å ta henne, og han svingte av for å se på løvekadavret. Se, det var en bisverm og honning i løvekadavret.
9Han tok av det med hendene og gikk videre mens han spiste. Han kom til faren og moren og gav dem, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen ut av løvekadavret.
13Min sønn, spis honning, for det er godt, ja, bikaken, som er søt for ganen din.
15David skjønte at Saul hadde dratt ut for å ta livet hans. David var i Sif-ørkenen, i en skog.
27De fortalte og sa: Vi kom til landet du sendte oss til. Ja, det flyter av melk og honning, og dette er frukten derfra.
8Hvis Herren har velbehag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss – et land som flyter av melk og honning.
32Da kastet folket seg over byttet. De tok småfe, storfe og kalver, slaktet dem på bakken, og folket spiste dem med blodet i.
22Og på grunn av den mengden melk de gir, skal han spise rømme; for rømme og honning skal alle spise som er igjen i landet.
24De tok av sted og dro opp i fjellandet og kom til Eskols dal og speidet den ut.
25De tok med seg av frukten fra landet i hendene, brakte den ned til oss og kom tilbake med melding og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
6Så dro folket ut på marken for å møte Israel, og slaget sto i Efraimskogen.
7Der ble Israels folk slått av Davids tjenere, og den dagen var det et stort mannefall: tjue tusen menn.
8Kampen spredte seg over hele området, og skogen krevde den dagen flere liv enn sverdet.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost som er på den andre siden! Men han sa ikke noe til sin far.
2Saul holdt til i utkanten av Gibea, under et granatepletre i Migron. Folket som var med ham, var omkring seks hundre mann.
18Så sa byens menn til ham på den sjuende dagen, før solen gikk ned: Hva er søtere enn honning? Og hva er sterkere enn en løve? Han sa til dem: Hadde dere ikke pløyd med min kvige, hadde dere ikke funnet ut gåten min.
15Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk Israel og landet du har gitt oss, slik du sverget for våre fedre, et land som flyter av melk og honning.
8et land med hvete og bygg, vinranker, fikentrær og granatepler; et land med olivenolje og honning;
25Hun bar det fram for Saul og for tjenerne hans, og de spiste. Siden sto de opp og dro av sted den natten.
34Saul sa: Gå ut blant folket og si til dem: Kom hit, hver mann med sin okse og hver med sitt småfe! Slakt dem her og spis, og synd ikke mot Herren ved å spise kjøtt med blodet i! Den natten kom alle med sin okse og slaktet dem der.
16Har du funnet honning? Spis bare så mye som er tilstrekkelig for deg, så du ikke blir mett og kaster det opp.
7Den mette vemmes ved honningkake, men for den sultne er selv det bitre søtt.
5Og se, Saul kom fra marken etter buskapen. Saul sa: Hva er det med folket siden de gråter? De fortalte ham budskapet fra mennene i Jabesj.
7Han tok et par okser, hugget dem i stykker og sendte stykkene rundt i hele Israels land med budbærere og sa: Hver den som ikke går ut etter Saul og Samuel, slik skal det gjøres med oksene hans. Da kom frykt for Herren over folket, og de rykket ut som én mann.
5Saul kom til en by hos amalekittene og la seg i bakhold i dalen.
3Saul slo leir på Hakila-høyden, som vender mot Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
14Så kom kongen og hele folket som var med ham, utslitte fram, og de styrket seg der.
20Og hvordan landet ellers er – om det er fruktbart eller magert, om det er skog der eller ikke. Vær modige, og ta med noe av landets frukt. Det var den tiden da de første druene modnet.
4Og hele Israel fikk høre at Saul hadde slått en filisterforpost, og at Israel var blitt forhatt hos filistrene. Da ble folket kalt sammen for å følge Saul til Gilgal.
14Han sa til dem: Ut av den som eter, kom det mat, og ut av den sterke kom det noe søtt. I tre dager klarte de ikke å løse gåten.
15Saul sa: De har tatt dem fra amalekittene. For folket sparte det beste av sauene og oksene for å ofre til Herren din Gud, men resten har vi utryddet fullstendig.
9Han har ført oss til dette stedet og gitt oss dette landet, et land som flyter av melk og honning.
16Han førte ham ned, og se, de lå spredt utover hele området, de spiste og drakk og danset på grunn av det store byttet de hadde tatt fra filisterlandet og fra landet Juda.
13Han lot ham ri over jordens høyder så han fikk spise markenes grøde; han lot ham suge honning av klippen og olje av den harde flint.
14De gikk opp til byen, og da de kom inn i byen, se, da kom Samuel dem i møte, på vei opp til offerplassen på høyden.
19Saul og de, ja alle Israels menn, var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket – de stridsdyktige mennene som kom ut av Egypt – var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst; om dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem få se landet som Herren hadde sverget for deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
12Mennene på vaktposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi vise dere en ting! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.