1 Samuelsbok 30:17
David slo dem fra skumringen til kvelden dagen etter. Ingen av dem slapp unna, unntatt fire hundre unge menn som steg opp på kameler og flyktet.
David slo dem fra skumringen til kvelden dagen etter. Ingen av dem slapp unna, unntatt fire hundre unge menn som steg opp på kameler og flyktet.
David slo dem fra morgengry til kvelden dagen etter. Ingen kom unna, bortsett fra fire hundre unge menn som satte seg på kamelene og flyktet.
David slo dem fra morgengry til kvelden dagen etter. Ingen slapp unna, unntatt fire hundre unge menn som satte seg på kamelene og flyktet.
David slo dem fra skumringen til kvelden neste dag. Ingen av dem slapp unna, bortsett fra fire hundre unge menn som red pa kameler og flyktet.
David angrep dem fra skumringen og hele kvelden dagen etter. Ingen unnslapp, unntatt fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
David slo dem fra skumringen til kvelden dagen etter. Ingen av dem unngikk, unntatt fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
Og David slo dem fra skumringen til kvelden neste dag; og ikke en mann av dem unnslapp, bortsett fra fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
David angrep dem fra morgengry til kvelden dagen etter. Ingen av dem unnslapp bortsett fra fire hundre unge menn som flyktet på kameler.
David slo dem fra skumringen og helt til kvelden neste dag, og ingen av dem slapp unna, bortsett fra fire hundre unge menn som satte seg på kameler og flyktet.
David slo dem fra skumringen til kvelden neste dag, og ikke én av dem unnslapp, unntatt fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
David slo dem fra skumring til ettermiddag den påfølgende dag, og ikke en eneste mann unnslapp, bortsett fra fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
David slo dem fra skumringen til kvelden neste dag, og ikke én av dem unnslapp, unntatt fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
David slo dem fra det ble lyst om morgenen til kvelden på den neste dag. Ingen av dem kom unna, bortsett fra fire hundre unge menn som satte seg på kameler og flyktet.
David attacked them from twilight until the evening of the next day. None of them escaped, except four hundred young men who rode off on camels and fled.
David slo dem fra skumringen til kvelden den påfølgende dagen. Ingen unnslapp, bortsett fra fire hundre unge menn som red bort på kamelene.
Og David slog dem fra Tusmørket og indtil Aftenen paa deres anden Dag; og Ingen undkom af dem, uden fire hundrede Mænd, unge Karle, som rede paa Kamelerne og undflyede.
And David smote them from the twilight even unto the evening of the next day: and there escaped not a man of them, save four hundred young men, which rode upon camels, and fled.
David slo dem fra skumringen til kvelden den neste dagen, og ingen av dem slapp unna, bortsett fra fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
And David struck them from the twilight even to the evening of the next day: and none of them escaped, except four hundred young men, who rode upon camels, and fled.
David slo dem fra skumringen til kvelden neste dag, og ingen unnslapp, bortsett fra fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
David slo dem fra skumringen til kvelden dagen etter. Ingen av dem unnslapp, bortsett fra fire hundre unge menn som red bort på kamelene.
David slo dem fra morgengry til kvelden den neste dagen. Det kom ingen unna, bortsett fra fire hundre unge menn som rømte på kameler.
David angrep dem fra skumringen til kvelden dagen etter. Ingen av dem kom unna, unntatt fire hundre unge menn som flyktet på kamelene.
And Dauid smote them from ye morow tyll the euen, agaynst the nexte daye, so that there escaped none, excepte foure hundreth yonge men, which rode vpon camels, & fled.
And Dauid smote them from the twilight, euen vnto the euening of the next morowe, so that there escaped not a man of them, saue foure hundreth yong men, which rode vpon camels, and fled.
And Dauid layde vpon them from the twylight, euen vnto the euening of the next morowe: so that there escaped not a man of them, saue foure hundred young men which rode vpon cammels, and fled.
And David smote them from the twilight even unto the evening of the next day: and there escaped not a man of them, save four hundred young men, which rode upon camels, and fled.
David struck them from the twilight even to the evening of the next day: and there not a man of them escaped, except four hundred young men, who rode on camels and fled.
And David smiteth them from the twilight even unto the evening of the morrow, and there hath not escaped of them a man, except four hundred young men who have ridden on the camels, and are fled.
And David smote them from the twilight even unto the evening of the next day: and there escaped not a man of them, save four hundred young men, who rode upon camels and fled.
And David smote them from the twilight even unto the evening of the next day: and there escaped not a man of them, save four hundred young men, who rode upon camels and fled.
And David went on fighting them from evening till the evening of the day after; and not one of them got away but only four hundred young men who went in flight on camels.
David struck them from the twilight even to the evening of the next day. Not a man of them escaped from there, except four hundred young men, who rode on camels and fled.
But David struck them down from twilight until the following evening. None of them escaped, with the exception of four hundred young men who got away on camels.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8David og mennene hans dro ut og angrep gesjurittene, girzittene og amalekittene; for dette var folk som fra gammelt av bodde i landet, på veien mot Sjur, helt til Egypts land.
9David herjet landet og lot verken mann eller kvinne bli i live. Han tok med seg småfe, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.
18David tok tilbake alt det amalekittene hadde tatt; også sine to koner reddet David.
19Det manglet dem ikke noe, verken smått eller stort, verken sønner eller døtre, verken bytte eller noe av det de hadde tatt. David tok alt tilbake.
20David tok også alle småfeet og storfeet. De drev det foran den andre buskapen og sa: Dette er Davids bytte.
21Da David kom til de to hundre mennene som var så utmattet at de ikke hadde kunnet følge ham, og som han også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
22Da tok alle de onde og uverdige mennene blant dem som hadde vært med David, til orde og sa: Fordi de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har tatt tilbake, annet enn hver mann hans kone og hans barn, så de kan ta dem med seg og dra.
23Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
1Så skjedde det: Da David og mennene hans kom til Siklag på den tredje dagen, hadde amalekittene trengt inn i Negev og i Siklag; de hadde angrepet Siklag og brent den ned.
2De hadde tatt kvinnene som var der, til fange. De drepte ingen, verken stor eller liten, men tok dem med seg og dro sin vei.
3Da David og mennene hans kom til byen, se, den var brent ned, og deres koner og sønner og døtre var tatt til fange.
4Da brast David og folkene som var med ham i gråt og rop, til de ikke lenger hadde krefter til å gråte.
9Så dro David av sted, han og de seks hundre mennene som var med ham. De kom til bekken Besor, der de som skulle bli igjen, ble værende.
10Men David fortsatte forfølgelsen med fire hundre menn; to hundre ble igjen, fordi de var så utmattet at de ikke klarte å gå over bekken Besor.
12Da vendte Davids unge menn om, dro tilbake og fortalte ham alle disse ordene.
13Da sa David til sine menn: Spenn hver mann sverdet på dere! De spente hver sitt sverd på seg, og også David spente sverdet på seg. Omtrent fire hundre menn dro opp etter David, mens to hundre ble igjen ved oppakningen.
43De slo resten av amalekittene som hadde sluppet unna, og bosatte seg der og er der den dag i dag.
4David tok fra ham 1 000 stridsvogner, tok 7 000 ryttere til fange og felte 20 000 fotsoldater. Han skar over hase-senene på alle vognhestene, men sparte 100 vogner.
4David tok fra ham tusen vogner, sju hundre ryttere og tjue tusen fotsoldater. David skar over hasene på alle vognhestene, men lot være nok til hundre vogner.
22Da brøt David opp, og hele folket som var med ham, og de gikk over Jordan. Ved morgengry hadde alle kommet over Jordan.
13Da brøt David og rundt seks hundre mann opp, forlot Ke'ila og dro dit de kunne komme. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han lot være å dra ut.
16Han førte ham ned, og se, de lå spredt utover hele området, de spiste og drakk og danset på grunn av det store byttet de hadde tatt fra filisterlandet og fra landet Juda.
21De tok buskapen deres: av kamelene femti tusen, av sauene to hundre og femti tusen, av eslene to tusen, og av mennesker hundre tusen.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live som kunne bringe melding til Gat, for han sa: Ellers vil de angi oss og si: Slik gjorde David, og slik kommer han til å gjøre hele den tiden han bor i filisternes land.
7Der ble Israels folk slått av Davids tjenere, og den dagen var det et stort mannefall: tjue tusen menn.
13David sa til ham: Hvem hører du til, og hvor er du fra? Han svarte: Jeg er en ung egypter, tjener hos en amalekitt. Herren min forlot meg fordi jeg ble syk for tre dager siden.
52Israels og Judas menn reiste seg, ropte høyt og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De sårede filisterne falt langs veien til Sjaaraim, helt til Gat og til Ekron.
2Filisternes høvdinger marsjerte forbi i hundre- og tusentall, men David og mennene hans marsjerte i baktroppen sammen med Akisj.
5Så dro David og mennene hans til Ke'ila, kjempet mot filisterne, tok kveget deres som bytte og påførte dem et stort nederlag. Slik reddet David innbyggerne i Ke'ila.
2Så brøt David opp og dro over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
11Dagen etter delte Saul folket i tre avdelinger. I morgenvakten trengte de inn midt i leiren og slo ammonittene til dagens hete. De som ble igjen, ble spredt, slik at ikke to av dem var tilbake sammen.
10Han sto opp og slo filisterne til hånden hans ble trett, og hånden hang fast ved sverdet. Den dagen ga HERREN en stor seier, og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
48Han samlet en hær og slo amalekittene og berget Israel fra dem som plyndret dem.
11Så sto David og mennene hans tidlig opp om morgenen for å dra av sted og vende tilbake til filisternes land. Og filisterne dro opp til Jisre'el.
13David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden. David skyndte seg bort i frykt for Saul, for Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å ta dem.
17Men Abisjai, Serujas sønn, kom ham til hjelp; han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: Du skal ikke lenger gå ut med oss i strid, for at du ikke skal slokke Israels lampe.
16David gjorde derfor som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon helt til Gezer.
7Derfor brøt de opp og flyktet i skumringen. De lot teltene, hestene og eslene bli igjen – ja, hele leiren slik den sto – og flyktet for livet.
2Og hver den som var i nød, hver den som hadde gjeld, og hver den som var misfornøyd, samlet seg om ham; og han ble anfører over dem. Det var omkring fire hundre menn hos ham.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
18Men arameerne flyktet for Israel, og David slo i hjel vognfolket til sju hundre vogner av arameerne og førti tusen ryttere. Han slo også Sjofak, øverstkommanderende for hæren deres, så han døde der.
1Etter Sauls død, da David var vendt tilbake fra å ha slått amalekittene, og David hadde vært to dager i Siklag,
15De angrep også teltleirene der buskapen var, og de førte bort sauer og kameler i mengder og vendte tilbake til Jerusalem.
17Den dagen ble det en hard kamp, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.
20Tidlig neste morgen sto David opp, overlot sauene til en som passet dem, tok det Isai hadde sagt, og gikk av sted. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk fram til stridslinjen, og han stemte i stridsropet.
24Alle Israels menn flyktet for ham da de så ham, og de ble svært redde.
8Det brøt ut krig igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne; han slo dem med stort mannefall, og de flyktet for ham.
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom! Skynd dere å dra, så han ikke brått når oss igjen, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.
2Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og mennene hans ved klippene der villgeitene holder til.