7Gjør nå i stand en ny vogn og ta to melkekyr som det aldri har vært lagt åk på. Bind kyrne for vognen, men ta kalvene fra dem og før dem hjem.
8Ta så Herrens paktkiste og legg den på vognen, og legg gullgjenstandene som dere gir ham som skyldoffer, i en kiste ved siden av den. Send den av sted, og la den dra.
9Se så etter: Går den opp mot sitt eget område, til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss dette store onde. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; det var en tilfeldighet som rammet oss.
10Mennene gjorde slik; de tok to melkekyr og bandt dem for vognen og stengte kalvene deres inne hjemme.
11De la Herrens paktkiste på vognen, og kisten med de gylne musene og bildene av svulstene deres.
12Kyrne tok rett vei mot Bet-Sjemesj, de gikk langs landeveien, rautet mens de gikk, og vek ikke av verken til høyre eller venstre. Fyrstene blant filisterne fulgte etter dem helt fram til grensen ved Bet-Sjemesj.
13Folkene i Bet-Sjemesj holdt på å høste hvete i dalen. Da de løftet blikket, fikk de øye på paktkisten og gledet seg da de så den.
14Vognen kom inn på jordet til Josva fra Bet-Sjemesj og stanset der, hvor det var en stor stein. De hogg vognen opp til ved og ofret kyrne som brennoffer til Herren.
15Levittene tok ned Herrens paktkiste og kisten som var ved siden av den, der gullgjenstandene lå, og satte dem på den store steinen. Mennene i Bet-Sjemesj ofret brennoffer og bar fram slaktoffer den dagen for Herren.
16Da de fem fyrstene blant filisterne hadde sett dette, vendte de samme dag tilbake til Ekron.
17Og dette er de gylne svulstene som filisterne ga som skyldoffer til Herren: én for Asjdod, én for Gaza, én for Asjkelon, én for Gat, én for Ekron.