1 Samuelsbok 6:19
Men Herren slo mennene i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens paktkiste. Han slo i hjel blant folket femti tusen og sytti menn, og folket sørget fordi Herren hadde slått så mange av folket med stort mannefall.
Men Herren slo mennene i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens paktkiste. Han slo i hjel blant folket femti tusen og sytti menn, og folket sørget fordi Herren hadde slått så mange av folket med stort mannefall.
Men Herren slo innbyggerne i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens paktkiste. Han slo i hjel i folket sytti mann, femti tusen mann. Folket sørget, fordi Herren hadde slått folket med et stort slag.
Men Herren slo mennene i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens paktkiste. Han slo i hjel blant folket sytti mann, femti tusen mann. Da sørget folket fordi Herren hadde slått folket med et stort slag.
Men han slo mennene i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i HERRENS ark. Han slo sytti mann av folket. Folket sørget fordi HERREN hadde slått folket med et stort slag.
Men Herren slo noen av mennene i Bet-Semes fordi de hadde sett inn i arken. Han rammet syvtitusen og femti tusen personer, og de sørget fordi Herren hadde gitt dem en alvorlig straff.
Og han slo mennene i Bet-Semes fordi de så inn i Herrens ark, han slo av folket femti tusen og sytti menn; og folket sørget fordi Herren hadde slått mange av dem med et stort slag.
Og han slo mennene fra Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens ark; han slo av folket femti tusen og tre og seksti menn; og folket sørget, fordi Herren hadde straffet mange av dem hardt.
Herren slo noen av mennene i Bet-Sjemes fordi de så inn i Herrens ark. Han slo sytti menn av folket. Da sørget folket fordi Herren hadde slått dem med et hardt slag.
Men Herren slo noen menn fra Bet-Semes fordi de hadde sett på Herrens ark. Han slo sytti mann, blant femti tusen, og folket sørget fordi Herren hadde påført folket et stort slag.
Men Gud slo ned mennene i Bet-Sjema fordi de hadde sett ned i Herrens ark; han slo femti tusen og sytti mann av folket. Og folket sørget, fordi Herren hadde slått mange av folket med en stor slagkraft.
Men Herren slo ned folket i Bet-Semes fordi de hadde sett inn i hans hellige ark; han slo ned 50 000 og 70 menn blant folket, og folket sørget, for Herren hadde rammet mange med en stor ødeleggelse.
Men Gud slo ned mennene i Bet-Sjema fordi de hadde sett ned i Herrens ark; han slo femti tusen og sytti mann av folket. Og folket sørget, fordi Herren hadde slått mange av folket med en stor slagkraft.
Men Herren slo noen av mennene i Bet-Shemesh fordi de hadde sett i Herrens ark. 70 menn døde, og folket sørget fordi Herren hadde påført dem en stor slag.
But God struck down some of the men of Beth Shemesh because they looked into the ark of the LORD. He struck down seventy men, and the people mourned because the LORD had inflicted them with a great blow.
Herrens folk i Bet Shemesh ble rammet fordi de hadde sett på Herrens ark. Herrens folk døde syttien mann og femti tusen mann. Folket sørget fordi Herren hadde rammet dem så hardt.
Og han slog (nogle) af de Mænd i Beth-Semes, fordi de saae i Herrens Ark, og han slog af Folket halvfjerdsindstyve Mænd (og) halvtredsindstyve tusinde Mænd; da sørgede Folket, fordi Herren havde slaget paa Folket med et stort Slag.
And he smote the men of Beth-shemesh, because they had looked into the ark of the LORD, even he smote of the people fifty thousand and threescore and ten men: and the people lamented, because the LORD had smitten many of the people with a great slaughter.
Men Herren slo noen av mennene i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens ark. Han slo femti tusen og syttien menn blant folket, og folket sørget fordi Herren hadde slått så mange mennesker med død.
And He struck the men of Beth Shemesh because they had looked into the ark of the Lord. He struck fifty thousand and seventy men of the people, and the people mourned because the Lord had struck the people with a great slaughter.
Men Gud rammet mennene i Bet-Semes fordi de hadde sett inn i Yahwehs ark. Han slo blant folket femti tusen og sytti mann; og folket sørget fordi Yahweh hadde rammet dem med et stort slag.
Men Herren slo noen av mennene i Bet-Semes fordi de hadde sett inn i Herrens ark, ja, han slo sytti mennesker – av de eldste femti menn – og folket sørget fordi Herren hadde rammet dem så hardt.
Og han slo ned noen av mennene i Bet-Semes fordi de hadde sett i Herrens ark; han slo ned sytti menn av folket; og folket sørget fordi Herren hadde slått folket med et stort slag.
Men Herren slo sytti menn av folket i Bet-Semes fordi de hadde sett inn i Herrens ark, og stor var sorgen blant folket over den plagen Herren hadde sendt over dem.
And certaine of BethSames were slaine because they had sene ye Arke of the LORDE, and he slewe fyftye thousande and seuentye men of the people. Then mourned the people, because the LORDE had done so greate a slaughter in the people.
And hee smote of the men of Beth-shemesh, because they had looked in the Arke of the Lord: he slew euen among the people fiftie thousand men and three score and ten men; the people lamented, because the Lord had slaine the people with so great a slaughter.
And he smote of the men of Bethsames, because they had loked in the arke of the Lorde, and he slue among the people fiftie thousand and three score and ten men: And the people lamented, because the Lorde had slaine the people with so great a slaughter.
¶ And he smote the men of Bethshemesh, because they had looked into the ark of the LORD, even he smote of the people fifty thousand and threescore and ten men: and the people lamented, because the LORD had smitten [many] of the people with a great slaughter.
He struck of the men of Beth-shemesh, because they had looked into the ark of Yahweh, he struck of the people fifty thousand seventy men; and the people mourned, because Yahweh had struck the people with a great slaughter.
And He smiteth among the men of Beth-Shemesh, for they looked into the ark of Jehovah, yea, He smiteth among the people seventy men -- fifty chief men; and the people mourn, because Jehovah smote among the people -- a great smiting.
And he smote of the men of Beth-shemesh, because they had looked into the ark of Jehovah, he smote of the people seventy men, `and' fifty thousand men; and the people mourned, because Jehovah had smitten the people with a great slaughter.
And he smote of the men of Beth-shemesh, because they had looked into the ark of Jehovah, he smote of the people seventy men, [and] fifty thousand men; and the people mourned, because Jehovah had smitten the people with a great slaughter.
But the Lord sent destruction on seventy men of the people of Beth-shemesh for looking into the ark of the Lord; and great was the sorrow of the people for the destruction which the Lord had sent on them.
He struck of the men of Beth Shemesh, because they had looked into the ark of Yahweh, he struck of the people fifty thousand seventy men; and the people mourned, because Yahweh had struck the people with a great slaughter.
But the LORD struck down some of the people of Beth Shemesh because they had looked into the ark of the LORD; he struck down 50,070 of the men. The people grieved because the LORD had struck the people with a hard blow.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Mennene i Bet-Sjemesj sa: Hvem kan stå seg for denne hellige Herren Gud? Og til hvem skal den føres opp fra oss?
21Så sendte de budbærere til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filisterne har brakt tilbake Herrens paktkiste. Kom ned og hent den opp til dere.
8Ta så Herrens paktkiste og legg den på vognen, og legg gullgjenstandene som dere gir ham som skyldoffer, i en kiste ved siden av den. Send den av sted, og la den dra.
9Se så etter: Går den opp mot sitt eget område, til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss dette store onde. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; det var en tilfeldighet som rammet oss.
10Mennene gjorde slik; de tok to melkekyr og bandt dem for vognen og stengte kalvene deres inne hjemme.
11De la Herrens paktkiste på vognen, og kisten med de gylne musene og bildene av svulstene deres.
12Kyrne tok rett vei mot Bet-Sjemesj, de gikk langs landeveien, rautet mens de gikk, og vek ikke av verken til høyre eller venstre. Fyrstene blant filisterne fulgte etter dem helt fram til grensen ved Bet-Sjemesj.
13Folkene i Bet-Sjemesj holdt på å høste hvete i dalen. Da de løftet blikket, fikk de øye på paktkisten og gledet seg da de så den.
14Vognen kom inn på jordet til Josva fra Bet-Sjemesj og stanset der, hvor det var en stor stein. De hogg vognen opp til ved og ofret kyrne som brennoffer til Herren.
15Levittene tok ned Herrens paktkiste og kisten som var ved siden av den, der gullgjenstandene lå, og satte dem på den store steinen. Mennene i Bet-Sjemesj ofret brennoffer og bar fram slaktoffer den dagen for Herren.
16Da de fem fyrstene blant filisterne hadde sett dette, vendte de samme dag tilbake til Ekron.
14Så sendte Herren pest over Israel, og sytti tusen menn i Israel falt.
6Men Herrens hånd lå tungt på folkene i Asdod; han herjet blant dem og slo dem med byller, både Asdod og hele omegnen.
7Da mennene i Asdod så hva som skjedde, sa de: Israels Guds paktkiste kan ikke bli hos oss, for hans hånd er hard mot oss og mot vår gud Dagon.
8De sendte bud og samlet alle filisterfyrstene og sa: Hva skal vi gjøre med Israels Guds paktkiste? De svarte: La Israels Guds paktkiste flyttes til Gat. Da bar de Israels Guds paktkiste dit.
9Men etter at de hadde ført den omkring, var Herrens hånd mot byen med en meget stor ødeleggelse. Han slo byens menn, både små og store, og de fikk byller på sine hemmelige deler.
10Derfor sendte de Guds paktkiste til Ekron. Men da Guds paktkiste kom til Ekron, ropte ekronittene: De har flyttet Israels Guds paktkiste hit for å drepe oss og vårt folk!
11Så sendte de bud og samlet alle filisterfyrstene og sa: Send Israels Guds paktkiste bort og la den vende tilbake til sitt eget sted, så den ikke dreper oss og vårt folk. For det var en dødelig ødeleggelse i hele byen, og Guds hånd lå svært tungt der.
12De som ikke døde, ble rammet av byller, og byens klagerop steg opp til himmelen.
9Da de kom til Kidon-treskeplassen, rakte Ussa ut hånden for å holde fast i paktkisten, for oksene snublet.
10Da ble Herrens vrede tent mot Ussa; han slo ham fordi han hadde lagt hånden på paktkisten, og han døde der for Guds ansikt.
10Så kjempet filisterne, og Israel ble slått. De flyktet hver til sitt telt, og det ble et svært stort mannefall. Av Israel falt 30 000 fotsoldater.
11Guds paktkiste ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, ble drept.
15Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen og til den fastsatte tiden, og fra Dan til Beersjeba døde sytti tusen menn av folket.
6Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa ut hånden mot Guds ark og grep tak i den, for oksene snublet.
7Da ble Herrens vrede opptent mot Ussa, og Gud slo ham der for hans feil. Og han døde der ved Guds ark.
7Der ble Israels folk slått av Davids tjenere, og den dagen var det et stort mannefall: tjue tusen menn.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren i dag slått oss for filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo; når den kommer midt iblant oss, vil den frelse oss fra våre fienders hånd.
18Og de gylne musene – etter tallet på alle byene til filisterne som hørte under de fem fyrstene, både befestede byer og landsbyer – helt til den store steinen i Abel, der de satte ned Herrens paktkiste. Den steinen står den dag i dag på jordet til Josva fra Bet-Sjemesj.
13Og det gikk slik at da de som bar Herrens ark hadde gått seks skritt, ofret han okser og fetdyr.
39Da israelittene trakk seg tilbake i striden, begynte Benjamin å slå og drepe omkring tretti mann av Israel og sa: Sannelig, de er slått foran oss som i det første slaget.
1Herrens paktkiste var i filisternes land i sju måneder.
2Filisterne kalte på prestene og spåmennene og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens paktkiste? Si oss hvordan vi skal sende den tilbake til dens plass.
3De svarte: Hvis dere sender Israels Guds paktkiste av sted, må dere ikke sende den tom, men for all del gi ham et skyldoffer. Da skal dere bli helbredet, og dere skal få vite hvorfor hans hånd ikke har vært tatt bort fra dere.
4Da sa de: Hva slags skyldoffer skal vi gi ham? De svarte: Fem gylne svulster og fem gylne mus, etter tallet på fyrstene blant filisterne; for én og samme plage rammet dere alle og deres fyrster.
17Budbæreren svarte: Israel har flyktet for filisterne, og det har vært et stort mannefall blant folket. Også dine to sønner, Hofni og Pinehas, er døde, og Guds paktkiste er tatt.
18Så snart han nevnte Guds paktkiste, falt Eli bakover fra stolen ved siden av porten, nakken hans brakk, og han døde. Han var en gammel og tung mann, og han hadde dømt Israel i 40 år.
7Gud mislikte dette, og derfor slo han Israel.
19Og Nob, prestenes by, slo han med sverdets egg, både menn og kvinner, barn og diebarn, og okser, esler og sauer, med sverdets egg.
31Benjaminittene rykket ut mot folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå og drepe av folket, som før, ute på veiene – den ene veien går opp til Guds hus, den andre til Gibea på sletten – omkring tretti israelitter.
11Mens de flyktet for Israel og var på nedstigningen mot Bet-Horon, lot Herren store haglsteiner falle over dem fra himmelen helt til Aseka, så de døde. Det var flere som døde av haglsteinene enn dem israelittene hogg ned med sverd.
9Og de som døde i pesten, var tjuefire tusen.
35Herren slo Benjamin foran Israel, og israelittene drepte den dagen 25 100 menn av benjaminittene; alle disse bar sverd.
33Men mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en svært stor plage.
31kom Guds vrede over dem. Han drepte de kraftigste blant dem og felte Israels utvalgte menn.
10Da stakk det i hjertet på David etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet grovt i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet meget uforstandig.
5Mennene i Ai felte omkring trettiseks av dem; de forfulgte dem fra porten helt til Sjevarim og slo dem i nedstigningen. Derfor smeltet folkets mot og ble som vann.
9Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?
10Da sendte forsamlingen dit tolv tusen av de tapreste menn og bød dem: Gå og slå innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn.