1 Samuelsbok 5:6
Men Herrens hånd lå tungt på folkene i Asdod; han herjet blant dem og slo dem med byller, både Asdod og hele omegnen.
Men Herrens hånd lå tungt på folkene i Asdod; han herjet blant dem og slo dem med byller, både Asdod og hele omegnen.
Herrens hånd ble tung over asjdodittene; han herjet dem og slo dem med svulster, i Asjdod og i hele omegnen.
Herrens hånd lå tungt over asjdodittene. Han brakte ødeleggelse over dem og slo både Asjdod og hele omegnen med byller.
HERRENS hånd lå tungt på folket i Asjdod, og han ødela dem og slo dem med byller, både Asjdod og områdene omkring.
Herrens hånd var tung over innbyggerne i Ashdod og førte dem til stor frykt. Han rammet dem med pest og sykdom, både i Ashdod og områdene rundt.
Men Herrens hånd var tung over folket i Ashdod, og han ødela dem og slo dem med bylder, både Ashdod og områdene rundt.
Men Herrens hånd hvilte tungt over innbyggerne i Asdod, og han ødela dem, og slo dem med svulster, både i Asdod og de omkringliggende områdene.
Herrens hånd var tung over folket i Asdod; han ødela dem og slo dem i Asdod og området rundt med byller.
Herrens hånd ble tung over folket i Asdod. Han rammet dem med plager, og både Asdod og områdene rundt ble rammet.
Men Herrens hånd lå tungt over innbyggerne i Ashdod, han ødela dem og slo dem med byller, både Ashdod og omegn.
Men Herrens hånd hvilet tungt over Ashdod, og han ødela dem og rammet dem med smertefulle hovelser, både i Ashdod og langs dens kyster.
Men Herrens hånd lå tungt over innbyggerne i Ashdod, han ødela dem og slo dem med byller, både Ashdod og omegn.
Herrens hånd var tung over ashdodittene; han ødela dem og slo dem med byller i Ashdod og hele sitt område.
The LORD’s hand was heavy upon the people of Ashdod. He devastated them and afflicted them with tumors, both in Ashdod and its surrounding territory.
Herrens hånd lå tungt på dem i Asjdod; Han ødela dem og slo dem med byller, Asjdod og omegn.
Og Herrens Haand blev svar over de Asdoditer og ødelagde dem; og han slog dem i Asdod og dens Landemærker paa hemmelige Steder.
But the hand of the LORD was heavy upon them of Ashdod, and he destroyed them, and smote them with emerods, even Ashdod and the coasts thereof.
Men Herrens hånd var tung over innbyggerne i Asjdod, og han knuste dem og slo dem med svulster, både i Asjdod og områdene rundt.
But the hand of the LORD was heavy upon the people of Ashdod, and He destroyed them and struck them with tumors, even Ashdod and its territory.
Men Herrens hånd var tung over folket i Ashdod, og han ødela dem og slo dem med svulster både i Ashdod og omegn.
Herrens hånd lå tungt på asdodittene; han la øde over dem og rammet dem med byller, både Asdod og omegn.
Men Jehovas hånd var tung over folkene i Asdod, og han slo dem med svulster, både Asdod og omegn.
Men Herrens hånd lå tungt på folket i Asjdod, og han sendte sykdom over hele landet Asjdod.
But the hande of the LORDE was heuy vpon them of Asdod, and destroyed them, and smote Asdod and all the borders therof in secrete places.
But the hand of the Lord was heauie vpon them of Ashdod, and destroyed them, and smote them with the emerods, both Ashdod, and the coastes thereof.
But the hand of the Lorde was heauie vpon them of Asdod, and he destroyed them, and smote them with emerodes, both Asdod, and all the coastes thereof.
¶ But the hand of the LORD was heavy upon them of Ashdod, and he destroyed them, and smote them with emerods, [even] Ashdod and the coasts thereof.
But the hand of Yahweh was heavy on them of Ashdod, and he destroyed them, and struck them with tumors, even Ashdod and the borders of it.
And the hand of Jehovah is heavy on the Ashdodites, and He maketh them desolate, and smiteth them with emerods, Ashdod and its borders.
But the hand of Jehovah was heavy upon them of Ashdod, and he destroyed them, and smote them with tumors, even Ashdod and the borders thereof.
But the hand of Jehovah was heavy upon them of Ashdod, and he destroyed them, and smote them with tumors, even Ashdod and the borders thereof.
But the hand of the Lord was hard on the people of Ashdod and he sent disease on them through all the country of Ashdod.
But the hand of Yahweh was heavy on them of Ashdod, and he destroyed them, and struck them with tumors, even Ashdod and its borders.
The LORD attacked the residents of Ashdod severely, bringing devastation on them. He struck the people of both Ashdod and the surrounding area with sores.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da mennene i Asdod så hva som skjedde, sa de: Israels Guds paktkiste kan ikke bli hos oss, for hans hånd er hard mot oss og mot vår gud Dagon.
8De sendte bud og samlet alle filisterfyrstene og sa: Hva skal vi gjøre med Israels Guds paktkiste? De svarte: La Israels Guds paktkiste flyttes til Gat. Da bar de Israels Guds paktkiste dit.
9Men etter at de hadde ført den omkring, var Herrens hånd mot byen med en meget stor ødeleggelse. Han slo byens menn, både små og store, og de fikk byller på sine hemmelige deler.
10Derfor sendte de Guds paktkiste til Ekron. Men da Guds paktkiste kom til Ekron, ropte ekronittene: De har flyttet Israels Guds paktkiste hit for å drepe oss og vårt folk!
11Så sendte de bud og samlet alle filisterfyrstene og sa: Send Israels Guds paktkiste bort og la den vende tilbake til sitt eget sted, så den ikke dreper oss og vårt folk. For det var en dødelig ødeleggelse i hele byen, og Guds hånd lå svært tungt der.
12De som ikke døde, ble rammet av byller, og byens klagerop steg opp til himmelen.
1Herrens paktkiste var i filisternes land i sju måneder.
2Filisterne kalte på prestene og spåmennene og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens paktkiste? Si oss hvordan vi skal sende den tilbake til dens plass.
3De svarte: Hvis dere sender Israels Guds paktkiste av sted, må dere ikke sende den tom, men for all del gi ham et skyldoffer. Da skal dere bli helbredet, og dere skal få vite hvorfor hans hånd ikke har vært tatt bort fra dere.
4Da sa de: Hva slags skyldoffer skal vi gi ham? De svarte: Fem gylne svulster og fem gylne mus, etter tallet på fyrstene blant filisterne; for én og samme plage rammet dere alle og deres fyrster.
5Derfor skal dere lage bilder av svulstene deres og bilder av musene som ødelegger landet, og dere skal gi Israels Gud ære. Kanskje vil han lette sin hånd fra dere, fra deres guder og fra deres land.
6Hvorfor forherder dere hjertene, slik egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da han gjorde underfulle gjerninger mot dem, lot de vel folket fare, og de dro.
1Filisterne tok Guds paktkiste og førte den fra Eben-Eser til Asdod.
2Da filisterne hadde tatt Guds paktkiste, brakte de den inn i Dagons tempel og satte den ved siden av Dagon.
3Da folkene i Asdod sto tidlig opp neste dag, se, da lå Dagon med ansiktet mot jorden foran Herrens paktkiste. De tok Dagon og satte ham tilbake på plass.
4Men da de sto tidlig opp morgenen etter, se, Dagon lå igjen med ansiktet mot jorden foran Herrens paktkiste; og Dagons hode og begge hendene var hogd av og lå på terskelen. Bare stumpen av Dagon var igjen.
5Derfor tråkker verken Dagons prester eller noen som går inn i Dagons hus, på terskelen i Asdod den dag i dag.
16Da de fem fyrstene blant filisterne hadde sett dette, vendte de samme dag tilbake til Ekron.
17Og dette er de gylne svulstene som filisterne ga som skyldoffer til Herren: én for Asjdod, én for Gaza, én for Asjkelon, én for Gat, én for Ekron.
18Og de gylne musene – etter tallet på alle byene til filisterne som hørte under de fem fyrstene, både befestede byer og landsbyer – helt til den store steinen i Abel, der de satte ned Herrens paktkiste. Den steinen står den dag i dag på jordet til Josva fra Bet-Sjemesj.
19Men Herren slo mennene i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens paktkiste. Han slo i hjel blant folket femti tusen og sytti menn, og folket sørget fordi Herren hadde slått så mange av folket med stort mannefall.
20Mennene i Bet-Sjemesj sa: Hvem kan stå seg for denne hellige Herren Gud? Og til hvem skal den føres opp fra oss?
11De la Herrens paktkiste på vognen, og kisten med de gylne musene og bildene av svulstene deres.
12Kyrne tok rett vei mot Bet-Sjemesj, de gikk langs landeveien, rautet mens de gikk, og vek ikke av verken til høyre eller venstre. Fyrstene blant filisterne fulgte etter dem helt fram til grensen ved Bet-Sjemesj.
13Folkene i Bet-Sjemesj holdt på å høste hvete i dalen. Da de løftet blikket, fikk de øye på paktkisten og gledet seg da de så den.
8Jeg vil utrydde beboeren i Asdod og han som holder septeret i Askalon. Jeg vil vende min hånd mot Ekron, og det som er igjen av filisterne skal gå til grunne, sier Herren Gud.
6Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa ut hånden mot Guds ark og grep tak i den, for oksene snublet.
7Da ble Herrens vrede opptent mot Ussa, og Gud slo ham der for hans feil. Og han døde der ved Guds ark.
15Overalt hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget for dem. Og de kom i stor nød.
15For Herrens hånd var virkelig mot dem for å utrydde dem fra leiren, til de var utslettet.
9Se så etter: Går den opp mot sitt eget område, til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss dette store onde. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; det var en tilfeldighet som rammet oss.
9Da de kom til Kidon-treskeplassen, rakte Ussa ut hånden for å holde fast i paktkisten, for oksene snublet.
10Da ble Herrens vrede tent mot Ussa; han slo ham fordi han hadde lagt hånden på paktkisten, og han døde der for Guds ansikt.
27Herren vil slå deg med Egypts byller, med svulster, skabb og kløe, som du ikke kan bli helbredet for.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren i dag slått oss for filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo; når den kommer midt iblant oss, vil den frelse oss fra våre fienders hånd.
35Herren skal slå deg på knærne og leggene med onde byller som ikke kan helbredes, fra fotsålen til issen.
4For Gaza skal bli forlatt, og Asjkalon bli en ødemark; Asjdod skal de drive ut ved høylys dag, og Ekron skal rykkes opp med roten.
18Etter alt dette slo Herren ham i innvollene med en uhelbredelig sykdom.
8Ve oss! Hvem kan redde oss fra hånden til disse mektige gudene? Dette er de gudene som slo egypterne med alle plagene i ørkenen.
13Slik ble filisterne kuet, og de trengte ikke lenger inn over Israels grenser. Herrens hånd var mot filisterne alle Samuels dager.
25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot dem og slått dem, fjellene skalv, og likene deres lå sønderrevet midt i gatene. Men for alt dette har ikke hans vrede vendt seg bort; hans hånd er fortsatt rakt ut.
20og hele blandingsfolket, alle kongene i landet Us, alle kongene i filisternes land – Askalon, Gaza, Ekron – og det som er igjen av Asjdod;
46Fra Ekron og helt til havet, alt som lå nær Asjdod, med deres landsbyer,
6En uekte sønn skal bo i Asdod, og jeg vil gjøre ende på filisternes stolthet.
15For nå vil jeg rekke ut hånden for å slå deg og ditt folk med pest, og du skal bli utryddet fra jorden.
33Men mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en svært stor plage.
15Du skal få en alvorlig sykdom i innvollene, til innvollene faller ut på grunn av sykdommen, dag etter dag.
3se, Herrens hånd skal ramme buskapen din som er på marken: hestene, eslene, kamelene, oksene og sauene. Det skal bli en svært alvorlig pest blant buskapen.