2 Krønikebok 10:13
Kongen svarte dem bryskt, og kong Rehabeam forkastet de gamles råd.
Kongen svarte dem bryskt, og kong Rehabeam forkastet de gamles råd.
Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam forkastet rådet fra de eldste.
Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam avviste rådet fra de eldste.
Kongen svarte dem hardt. Kong Rehabeam forkastet de gamles råd
Kongen svarte dem med fasthet. Rehabeam forkastet de eldste rådene.
Kongen svarte dem hardt, og kong Rehabeam forlot de eldste mennenes råd.
Og kongen svarte dem rått; og kong Rehoboam forkastet rådet fra de gamle mennene,
Kongen svarte dem hardt og avviste de eldres råd.
Kongen svarte dem hardt og forkastet det råd de gamle hadde gitt ham.
Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam avslo de gamles råd.
Men kongen svarte dem hardt, og han forlot de gamle mennes råd.
Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam avslo de gamles råd.
Kongen svarte dem hardt, han forkastet det råd de eder hadde gitt ham.
The king answered them harshly. Rejecting the advice of the elders,
Kongen svarte folket hardt og forkastet det råd de gamle hadde gitt ham.
Og Kongen svarede dem haardt, og Kong Rhoboam forlod de Ældstes Raad.
And the king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
Kongen svarte dem hardt, og Rehabeam forkastet det rådet de gamle mennene hadde gitt,
And the king answered them roughly, and King Rehoboam forsook the counsel of the old men.
Kongen svarte dem hardt; for kong Rehabeam hadde forlatt rådet til de eldre,
Kongen svarte dem hardt og forkastet det rådet som de eldre mennene hadde gitt ham.
Kongen svarte dem hardt, og kong Rehabeam forkastet de gamles råd.
Og kongen ga dem et hardt svar. Kong Rehabeam brydde seg ikke om de gamle menns råd,
the kynge gaue the an harde answere. And Roboa the kynge forsoke ye councell of the Elders,
And the King answered them sharply: and King Rehoboam left the counsel of the ancient men,
And the king aunswered them cruelly: and king Rehoboam left the counsaile of the aged men,
And the king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
The king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
And the king answereth them sharply, and king Rehoboam forsaketh the counsel of the aged men,
And the king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
And the king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
And the king gave them a rough answer. So King Rehoboam gave no attention to the suggestion of the old men,
The king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
The king responded to the people harshly. He rejected the advice of the older men
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3sendte de bud og kalte ham hjem. Jeroboam og hele Israels forsamling kom og talte til Rehabeam:
4Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå den harde tjenesten til din far og det tunge åket han la på oss, lettere, så skal vi tjene deg.
5Han sa til dem: Gå bort i tre dager, og kom så tilbake til meg. Og folket gikk sin vei.
6Kong Rehabeam rådførte seg med de gamle som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo mens han levde, og sa: Hva råder dere meg til å svare dette folket?
7De sa til ham: Hvis du i dag vil være en tjener for dette folket og tjene dem og svare dem med gode ord, da vil de være dine tjenere for alltid.
8Men han avviste rådet fra de gamle, som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge som var vokst opp med ham og stod i hans tjeneste.
9Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss, lettere?
10De unge som var vokst opp med ham, sa til ham: Slik skal du tale til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
11Har min far lagt et tungt åk på dere, så vil jeg legge mer til deres åk. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
12Den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, slik kongen hadde bestemt og sagt: Kom tilbake til meg den tredje dagen.
13Kongen svarte folket hardt og avviste de gamles råd som de hadde gitt ham.
14Han talte til dem etter de unges råd og sa: Min far gjorde deres åk tungt, og jeg vil legge til deres åk. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
15Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ikke arvelodd hos Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå selv til ditt hus, David! Og Israel dro til teltene sine.
17Men over de israelittene som bodde i Judas byer, hersket Rehabeam.
18Så sendte kong Rehabeam Adoram, som hadde tilsyn med arbeidstjenesten. Men hele Israel steinet ham til døde. Da skyndte kong Rehabeam seg opp i vognen sin for å flykte til Jerusalem.
1Rehabeam dro til Sikem; for til Sikem var hele Israel kommet for å gjøre ham til konge.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, som var i Egypt, der han hadde flyktet unna kong Salomo, hørte det, kom Jeroboam tilbake fra Egypt.
3De sendte bud og kalte ham. Så kom Jeroboam og hele Israel og talte til Rehabeam og sa:
4Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, lett derfor noe på den tunge tvangstjenesten til din far og på det tunge åket han la på oss, så skal vi tjene deg.
5Han sa til dem: Kom tilbake til meg om tre dager. Så gikk folket sin vei.
6Kong Rehabeam rådførte seg med de gamle som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo mens han levde, og spurte: Hvilket råd gir dere meg, så jeg kan svare dette folket?
7De sa til ham: Hvis du er god mot dette folket, vinner deres gunst og taler vennlige ord til dem, vil de være dine tjenere for alltid.
8Men han forkastet det rådet de gamle hadde gitt ham, og rådførte seg i stedet med de unge som hadde vokst opp sammen med ham og sto i tjeneste hos ham.
9Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Lett noe på åket som din far la på oss?
10De unge som hadde vokst opp sammen med ham, sa til ham: Slik skal du svare folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det litt lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
11For har min far lagt et tungt åk på dere, vil jeg gjøre åket enda tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med pisker med skorpioner.
12Så kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam den tredje dagen, slik kongen hadde sagt: Kom tilbake til meg den tredje dagen.
14Han svarte dem slik de unge hadde rådet: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil legge mer til det. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med pisker med skorpioner.
15Kongen ville ikke høre på folket, for dette kom fra Gud, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro hele Israel hjem til teltene sine.
17Men over de israelittene som bodde i byene i Juda, regjerte Rehabeam.
18Kong Rehabeam sendte da Hadoram, som hadde tilsyn med skatteinnkrevingen; men israelittene steinet ham til døde. Kong Rehabeam skyndte seg opp i vognen sin og flyktet til Jerusalem.
19Slik gjorde Israel opprør mot Davids hus, og det har de gjort til denne dag.
1Da Rehabeam hadde styrket kongedømmet og gjort seg sterk, forlot han Herrens lov, og hele Israel med ham.
3Si til Rehabeam, Salomos sønn, Juda-kongen, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
7Og til ham har det samlet seg uverdige menn, Belials sønner, og de gjorde seg sterke mot Rehabeam, Salomos sønn, da Rehabeam var ung og bløthjertet og ikke kunne stå dem imot.
8Og nå mener dere å holde stand mot Herrens kongedømme i Davids sønners hånd. Dere er en stor mengde, og dere har med dere gullkalvene som Jeroboam har laget til guder for dere.
27Dersom dette folket drar opp for å bære fram offer i Herrens hus i Jerusalem, vil dette folkets hjerte vende tilbake til sin herre, til Rehabeam, Judas konge. Da vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.
28Kongen rådførte seg og laget to gullkalver. Han sa til folket: Det er for langt for dere å dra opp til Jerusalem. Se, her er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
5Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og til Judas fyrster, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og sa til dem: Så sier Herren: Dere har forlatt meg; derfor har også jeg overgitt dere i Sjisjaks hånd.
1Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel var kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
30de ville ikke ha mine råd, de foraktet all min tilrettevisning,
16Så sov Rehabeam hos sine fedre og ble gravlagt i Davids by. Hans sønn Abia ble konge etter ham.
43Men Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler i kongen, og også større rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, så vårt råd ikke skulle komme først når vi førte vår konge tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
23Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas og Benjamins hus og til resten av folket:
11Da sa Herren til Salomo: Fordi dette har hendt med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter som jeg bød deg, vil jeg visselig rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.
10I stedet for dem laget kong Rehabeam skjold av bronse og overlot dem til øversten for livvakten, som voktet inngangen til kongens hus.
25dere satte til side alle mine råd og ville ikke vite av min tilrettevisning,
17Slik styrket de kongedømmet i Juda og gjorde Rehabeam, Salomos sønn, sterk i tre år; for i tre år fulgte de den veien David og Salomo hadde gått.