9Likevel fikk prestene på haugene ikke gå opp til Herrens alter i Jerusalem; men de fikk spise usyret brød sammen med sine brødre.
10Han gjorde også Tophet, som ligger i Hinnoms dal, uren, så ingen lenger skulle la sin sønn eller datter gå gjennom ilden til Molok.
11Han fjernet hestene som Judas konger hadde viet til solen, ved inngangen til Herrens hus, ved rommet til hoffmannen Netan-Melek i forbygningen, og han brente solvognene med ild.
12De altere som var på taket av Ahas' øvre sal, som Judas konger hadde gjort, og de altere Manasse hadde gjort i de to forgårdene i Herrens hus, brøt kongen ned, knuste dem derfra og kastet støvet av dem i Kidronbekken.
13Haugene som lå foran Jerusalem, på høyre side av Forargelsens berg, som Salomo, Israels konge, hadde bygd for Astarte, sidoniernes styggedom, for Kemosj, moabittenes styggedom, og for Milkom, ammonittenes styggedom, gjorde kongen urene.
14Han slo i stykker steinstøttene, hogde ned Asjerastøttene og fylte stedene med menneskebein.
15Også alteret i Betel, høyden som Jeroboam, Nebats sønn - han som fikk Israel til å synde - hadde laget, brøt han ned; både alteret og høyden rev han, han brente høyden, knuste den til pulver og brente Asjerastøtten.
16Da Josjia snudde seg, fikk han øye på gravene som var der på høyden. Han sendte folk som tok knoklene ut av gravene og brente dem på alteret og gjorde det urent, slik Herrens ord hadde sagt, som gudsmannen forkynte da han sa disse ordene.
17Så sa han: Hva er det for et minnesmerke jeg ser? Mennene i byen svarte ham: Det er graven til gudsmannen som kom fra Juda og forkynte det du har gjort mot alteret i Betel.