2 Samuelsbok 20:12
Amasa lå og vred seg i blod midt på veien. Da mannen så at alle som kom forbi, stanset, dro han Amasa bort fra veien og ut på marken og la et klede over ham.
Amasa lå og vred seg i blod midt på veien. Da mannen så at alle som kom forbi, stanset, dro han Amasa bort fra veien og ut på marken og la et klede over ham.
Amasa lå og vred seg i blod midt i veien. Da mannen så at alt folket stanset, flyttet han Amasa bort fra veien og ut på marken og kastet et klede over ham. For hver den som kom forbi og så ham, stanset.
Amasa vred seg i blod midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset, dro han Amasa bort fra veien ut på marken og kastet et klede over ham; for hver den som kom fram til ham, stanset.
Amasa lå og veltet seg i blod midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset, flyttet han Amasa fra veien ut på marken og kastet et klede over ham, for han så at alle som kom forbi ham, stanset.
Amasa lå og blødde i veien, og mannen så at alle stanset ved ham. Han dro Amasa av veien til et jorde og kastet en kappe over ham, for folkene som kom forbi, stanset opp og viste sympati for den døende mannen.
Amasa rullet seg i sitt blod midt på veien. Da mannen så at alt folket sto stille, flyttet han Amasa fra veien ut i marken og kastet en kledning over ham, da han så at hver den som kom forbi, stoppet opp.
Og Amasa lå der og blødde midt i veien. Da mannen så at folket stod stille, tok han Amasa ut av veien og inn på marken, og kastet et teppe over ham da han så at alle som kom forbi, stod stille.
Amasa lå dekket av blod midt på veien, og da mannen så at folk stanset opp, dro han Amasa bort fra veien og kastet et klede over ham, fordi alle som kom dit ble stående.
Amasa lå i blodet midt på veien. Da mannen så at alle stanset, tok han Amasa og flyttet ham fra veien til marken og dekket ham med et klær, fordi han så at alle som kom der, stanset.
Amasa lå i blod midt på veien. Da mannen så at folket stanset, dro han Amasa bort fra veien til åkeren og kastet en kappe over ham, da han så at alle som kom forbi stanset.
Amasa lå og blødde midt på veien. Da en mann så at alle stod stille, fjernet han Amasa fra veien og over til marken, og kastet et klede over ham, for han merket at alle som passerte, stoppet opp.
Amasa lå i blod midt på veien. Da mannen så at folket stanset, dro han Amasa bort fra veien til åkeren og kastet en kappe over ham, da han så at alle som kom forbi stanset.
Amasa lå midt i veien, blødende. Da mannen så at alle stanset, flyttet han Amasa fra veien til et åpent jorde og kastet en kledning over ham, for han så at alle som kom forbi, stanset.
Amasa lay wallowing in his blood in the middle of the road. When the man saw that all the troops stopped, he dragged Amasa from the road into a field and threw a garment over him because everyone who came by stopped.
Amasa lå i blodet midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset der, trakk han Amasa bort fra veien til marken og kastet et klede over ham, for han så at alle som kom forbi, stanset.
Og Amasa laae væltet i Blodet midt paa den høie Vei, og der Manden saae, at alt Folket blev staaende, da vendte han Amasa fra den høie Vei hen paa Ageren og kastede Klæder over ham, efterdi han saae, at hvo, som kom til ham, blev staaende.
And Amasa wallowed in blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he removed Amasa out of the highway into the field, and cast a cloth upon him, when he saw that every one that came by him stood still.
Amasa lå og vrei seg i blod midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset, flyttet han Amasa fra veien ut på marken og dekket et klede over ham, for han så at enhver som kom forbi stanset.
Amasa lay wallowing in his blood in the middle of the road, and when the man saw that all the people stopped, he moved Amasa from the road into the field and threw a cloth over him, because everyone who came by stopped.
Amasa lå veltende i sitt blod midt på veien. Da mannen så at folk stanset, dro han Amasa ut av veien inn i en åker og kastet et klede over ham, siden han så at alle som kom forbi stoppet opp.
Amasa lå og veltet seg i sitt blod midt på veien. Da mannen så at alle folk stanset, trakk han Amasa bort fra veien til en mark og kastet et klede over ham, da han så at alle som kom forbi, stanset.
Amasa lå i sitt blod midt i veien. Da mannen så at alle stanset opp der, dro han Amasa bort fra veien og inn i åkeren og kastet et klede over ham, siden alle som kom forbi stoppet.
Amasa lå i sitt blod i midten av veien. Da mannen så at folk stanset, dro han Amasa til siden av veien, dekket ham til med en kappe, da han så at alle som gikk forbi stanset.
And Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that every one that came by him stood still.
As for Amasa, he laye rolled in the bloude in ye myddes of the strete. But wha one sawe that all the people stode there still, he remoued Amasa from the strete vnto the felde, and cast a clothe vpon him, for so moch as he sawe, that who so euer came by him, stode styll.
And Amasa wallowed in blood in the mids of the way: and when the man sawe that all the people stood still, he remooued Amasa out of the way into the fielde, and cast a cloth vpon him, because he saw that euery one that came by him, stoode still.
And Amasa wallowed in blood in the middes of the way: And when the man sawe that all the people stoode still, he remoued Amasa out of the way into the fielde, and cast a cloth vpon him, because he saw that euery one that came by him stoode still.
And Amasa wallowed in blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he removed Amasa out of the highway into the field, and cast a cloth upon him, when he saw that every one that came by him stood still.
Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. When the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that everyone who came by him stood still.
And Amasa is rolling himself in blood, in the midst of the highway, and the man seeth that all the people have stood still, and he bringeth round Amasa out of the highway to the field, and casteth over him a garment, when he hath seen that every one who hath come by him -- hath stood still.
And Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that every one that came by him stood still.
And Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that every one that came by him stood still.
And Amasa was stretched out in a pool of blood in the middle of the highway. And when the man saw that all the people were stopping, he took Amasa out of the highway and put him in a field, with a cloth over him, when he saw that everyone who went by came to a stop.
Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. When the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that everyone who came by him stood still.
Amasa was squirming in his own blood in the middle of the path, and this man had noticed that all the soldiers stopped. Having noticed that everyone who came across Amasa stopped, the man pulled him away from the path and into the field and threw a garment over him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da de var ved den store steinen i Gibeon, kom Amasa dem i møte. Joab hadde tatt på seg en kappe, og over den et belte med et sverd som hang i sliren ved hoftene; da han gikk fram, gled sverdet ut.
9Joab sa til Amasa: Står det bra til, min bror? Og Joab tok Amasa i skjegget med høyre hånd for å kysse ham.
10Men Amasa la ikke merke til sverdet som var i Joabs hånd. Han stakk ham i magen, så innvollene rant ut på bakken; han trengte ikke slå ham en gang til. Amasa døde. Da forfulgte Joab og hans bror Abisjai Seba, Bikris sønn.
11En av Joabs menn stilte seg ved Amasa og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, han skal følge etter Joab!
13Da han var fjernet fra veien, fortsatte alle etter Joab for å forfølge Seba, Bikris sønn.
14Seba dro gjennom alle Israels stammer til Abel-Bet-Ma'aka, og alle bikritene samlet seg og fulgte etter ham.
15De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Ma'aka. De bygde en voll opp mot byen, og den sto an mot festningsvollen. Alt folket som var med Joab, slo løs på muren for å få den ned.
4Så sa kongen til Amasa: Kall sammen Juda-mennene for meg innen tre dager, og møt opp her.
5Amasa gikk for å samle Juda-mennene, men han drøyde lenger enn den tiden kongen hadde fastsatt for ham.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, han som overfalt to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverd uten at min far David visste det – Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.
5Dessuten vet du også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot to hærførere i Israel: mot Abner, Ners sønn, og mot Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han lot krigsblod flyte i fredstid og fikk krigsblod på beltet som var om hoftene hans og i sandalene på føttene hans.
13Og si til Amasa: Er ikke du mitt bein og mitt kjøtt? Gud la det gå meg ille, ja verre også, om du ikke skal være hærfører for meg for alltid i Joabs sted.
14Da sa Joab: Jeg kan ikke stå her og kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom hjertet på Absalom, mens han ennå var i live der inne i eiken.
15Og ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
29Kongen spurte: Går det bra med den unge Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.
10En mann så det og meldte det til Joab og sa: Se, jeg så Absalom henge i en eik.
11Joab sa til mannen som fortalte det: Så du ham? Hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da ville jeg ha gitt deg ti sekel sølv og et belte.
24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
25Absalom satte Amasa til hærfører i stedet for Joab. Amasa var sønn av en mann som het Jitra, en israelitt, som hadde hatt omgang med Abigajil, datter av Nakasj, søster til Seruja, Joabs mor.
30Slik drepte Joab og hans bror Abisjai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.
28Absalom hadde gitt sine tjenere denne ordre: Legg merke til når Amnons hjerte er lett av vin. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon! – da skal dere drepe ham. Frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og tapre.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de ennå var på veien, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
21Abner sa til ham: Sving av til høyre eller venstre og grip en av de unge mennene og ta deg rustningen hans. Men Asael ville ikke slutte å forfølge ham.
22Abner sa igjen til Asael: Snu deg bort fra å forfølge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?
23Men han ville ikke vike. Da stakk Abner ham under den femte ribben med den buttenden av spydet, så spydet kom ut bak ham. Han falt ned der og døde på stedet. Alle som kom til stedet der Asael falt og døde, stanset.
24Joab og Abisjai fortsatte å forfølge Abner. Solen gikk ned da de kom til høyden Amma, som ligger foran Gia, på veien til ørkenen ved Gibeon.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten som om han ville tale med ham i stillhet. Der stakk han ham i siden, under den femte ribben, så han døde, for sin bror Asaels blod.
8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du har vært konge, komme over deg. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og se, du er fanget i din ulykke, fordi du er en blodig mann.
17De tok Absalom, kastet ham ned i en stor grop i skogen og bygde en svært stor steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
9Se, nå har han gjemt seg i en hule eller et annet sted. Når noen av dine blir slått i første trefning, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
15Da David var i Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne, etter at han hadde hugget ned alle mennene i Edom,
1Og det ble meldt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
7Der ble Israels folk slått av Davids tjenere, og den dagen var det et stort mannefall: tjue tusen menn.
8Kampen spredte seg over hele området, og skogen krevde den dagen flere liv enn sverdet.
24Da Juda kom opp mot vakttårnet i ødemarken og vendte blikket mot hæren, se, da lå det døde kropper strødd på jorden; ingen hadde sluppet unna.
12Så befalte David sine unge menn, og de drepte dem, skar av dem hendene og føttene og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men de tok Isj-Bosjets hode og la det i Abners grav i Hebron.
29Abner og mennene hans gikk hele natten gjennom sletten, krysset Jordan, gikk gjennom hele Bitron og kom til Mahanaim.
30Joab vendte tilbake fra forfølgelsen av Abner. Da han hadde samlet hele folket, manglet det nitten mann av Davids tjenere og Asael.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.
21Det var Josakar, sønn av Sjimeat, og Josabad, sønn av Sjomer, hans tjenere, som slo ham i hjel, og han døde. De begravde ham hos hans fedre i Davidsbyen, og sønnen hans, Amasja, ble konge etter ham.
5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere til skamme, de som i dag har berget livet ditt, livet til dine sønner og dine døtre, og dine hustruers og medhustrers liv;
3Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk som skammer seg, sniker seg bort når de har flyktet i strid.
34Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.
11Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var hos ham.