Apostlenes gjerninger 20:12

Norsk KJV Aug 2025

De førte den unge mannen med seg i live og ble sterkt trøstet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 40:1 : 1 Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
  • 2 Kor 1:4 : 4 han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøsten som Gud trøster oss med.
  • Ef 6:22 : 22 Ham har jeg sendt til dere nettopp for dette, for at dere skal få vite hvordan det står til med oss, og for at han skal trøste hjertene deres.
  • 1 Tess 3:2 : 2 Og vi sendte Timoteus, vår bror, Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og trøste dere i troen.
  • 1 Tess 4:18 : 18 Trøst derfor hverandre med disse ordene.
  • 1 Tess 5:11 : 11 Derfor, trøst hverandre og bygg hverandre opp, som dere også gjør.
  • 1 Tess 5:14 : 14 Nå formaner vi dere, søsken: Advar dem som opptrer uordentlig, trøst de motløse, støtt de svake, vær tålmodige mot alle.
  • 2 Tess 2:16 : 16 Må vår Herre Jesus Kristus selv, og Gud, vår Far, som har elsket oss og i sin nåde gitt oss evig trøst og et godt håp,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    4Han ble fulgt til Asia av Sopater fra Berøa, og av thessalonikerne Aristarkus og Sekundus, og Gajus fra Derbe og Timoteus, og av folk fra Asia: Tykikos og Trofimus.

    5Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas.

    6Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.

    7På den første dagen i uken, da disiplene var samlet for å bryte brød, talte Paulus til dem, fordi han skulle reise dagen etter, og han fortsatte talen til midnatt.

    8Det var mange lys i den øvre salen der de var samlet.

    9I vinduet satt en ung mann ved navn Eutykos; han var falt i dyp søvn, og mens Paulus talte lenge, ble han overmannet av søvnen, falt ned fra tredje etasje og ble tatt opp død.

    10Paulus gikk ned, kastet seg over ham, tok ham i favn og sa: Gjør dere ikke urolige; for livet er i ham.

    11Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og han samtalte lenge med dem, helt til det lysnet av dag; deretter dro han av sted.

  • 74%

    13Vi gikk da i forveien til skipet og seilte til Assos, der vi hadde tenkt å ta om bord Paulus; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.

    14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mitylene.

    15Derfra seilte vi videre og kom neste dag utenfor Kios; dagen etter nådde vi Samos og la til ved Trogyllion, og neste dag kom vi til Milet.

  • 71%

    37De begynte alle å gråte sårt, de falt Paulus om halsen og kysset ham,

    38særlig bedrøvet over de ordene han hadde sagt, at de ikke skulle se ansiktet hans mer. Og de fulgte ham til skipet.

  • 36Da fikk alle nytt mot, og de tok også til seg mat.

  • 13Derfor ble vi trøstet ved deres trøst; og enda mer gledet vi oss over gleden til Titus, fordi hans ånd ble styrket av dere alle.

  • 70%

    19Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium; de overtalte folket, og de steinet Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.

    20Men mens disiplene sto rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.

    21Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og gjort mange til disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia,

  • 11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.

  • 69%

    20Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss.

    21Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

    22Men nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.

  • 69%

    14Der fant vi brødre, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik dro vi videre mot Roma.

    15Da brødrene der hadde fått høre om oss, kom de oss i møte helt til Appius Forum og Tre Vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.

  • 69%

    1Etter at uroligheten hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene til seg, omfavnet dem og dro av sted for å reise til Makedonia.

    2Da han hadde reist gjennom de traktene og gitt dem mye formaning, kom han til Hellas,

  • 31Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen.

  • 44og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.

  • 68%

    24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

    25Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.

  • 17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.

  • 68%

    17Da kalte Paulus på en av hundremannsførerne og sa: Før denne unge mannen til den øverste befalingsmannen, for han har noe å fortelle ham.

    18Han tok ham med, førte ham til den øverste befalingsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.

  • 40De gikk da ut av fengselet og tok inn i huset til Lydia. Etter at de hadde truffet brødrene og oppmuntret dem, dro de videre.

  • 67%

    27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.

    28Der ble de lenge sammen med disiplene.

  • 67%

    4Vi fant disiplene og ble der i sju dager. De sa ved Ånden til Paulus at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.

    5Da de dagene var til ende, dro vi videre, og alle fulgte oss på veien, sammen med koner og barn, helt ut av byen. På stranden knelte vi og ba.

    6Så tok vi farvel med hverandre; vi gikk om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.

    7Da vi hadde fullført reisen fra Tyr, kom vi til Ptolemais; vi hilste på brødrene og ble hos dem én dag.

  • 18Trøst derfor hverandre med disse ordene.

  • 7Det var omkring tolv menn i alt.

  • 67%

    6Men Gud, som trøster dem som er nedbøyet, trøstet oss ved at Titus kom.

    7Og ikke bare ved at han kom, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere, da han fortalte oss om deres inderlige lengsel, deres sorg, deres brennende sinnelag for meg, så jeg gledet meg desto mer.

  • 18Da de var kommet til ham, sa han til dem: Dere vet hvordan jeg fra den første dagen jeg kom til Asia, hele tiden har vært sammen med dere,

  • 7Derfor, brødre, ble vi trøstet på grunn av dere, i all vår nød og trengsel, på grunn av deres tro.

  • 1Da vi hadde skilt lag med dem og lagt ut, satte vi rett kurs mot Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

  • 3Av menigheten ble de sendt av gårde, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria og fortalte om hedningenes omvendelse, og det brakte stor glede til alle brødrene.

  • 1Da de hadde berget seg i land, fikk de vite at øya het Malta.

  • 23og da de ikke fant kroppen hans, kom de og sa at de også hadde sett engler i et syn, som sa at han lever.