2 Korinterbrev 7:6
Men Gud, som trøster dem som er nedbøyet, trøstet oss ved at Titus kom.
Men Gud, som trøster dem som er nedbøyet, trøstet oss ved at Titus kom.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' komme.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus’ komme,
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' komme.
Men Gud, som trøster de som er nedbrutte, trøstet oss ved Titus' komme;
Men Gud, som oppmuntrer de nedbøyde, trøstet oss gjennom tilstedeværelsen av Titus.
Men Gud, som trøster dem som er nedtrykte, trøstet oss ved Titus' komme;
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus kom.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' komme.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' ankomst.
Likevel trøstet Gud, som trøster dem som er nedbrutt, oss ved Titus' ankomst;
Likevel trøstet Gud, den som trøster dem som har falt, oss ved Titus’ komme.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus kom.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus kom.
Men Gud, som trøster de ydmyke, trøstet oss ved Titus' komme.
But God, who comforts the downcast, comforted us by the arrival of Titus,
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' ankomst.
Men Gud, som trøster de Nedbøiede, trøstede os ved Titi Ankomst;
Nevertheless God, that comforteth those that are cast down, comforted us by the coming of Titus;
Men Gud, han som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' ankomst.
Nevertheless God, who comforts those who are cast down, comforted us by the coming of Titus;
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' ankomst;
Men han som trøster de motløse - Gud - han trøstet oss ved at Titus kom til oss.
Likevel trøstet Gud, som trøster de ydmyke, oss ved at Titus kom;
Men Gud, som gir trøst til de fattige i ånden, ga oss trøst ved Titus' ankomst.
Nevertheless he that comforteth the lowly, [even] God, comforted us by the coming of Titus;
Nevertheless God, that comforteth those that are cast down, comforted us by the coming of Titus;
Neverthelesse God that comfortith the abiecte comforted vs at the commynge of Titus.
Neuertheles God that comforteth the abiecte, comforted vs by the comynge of Titus.
But God, that comforteth the abiect, comforted vs at the comming of Titus:
Neuerthelesse, God that comforteth the humble, comforted vs by the commyng of Titus.
Nevertheless God, that comforteth those that are cast down, comforted us by the coming of Titus;
Nevertheless, he who comforts the lowly, God, comforted us by the coming of Titus;
but He who is comforting the cast-down -- God -- He did comfort us in the presence of Titus;
Nevertheless he that comforteth the lowly, `even' God, comforted us by the coming of Titus;
Nevertheless he that comforteth the lowly, [even] God, comforted us by the coming of Titus;
But God who gives comfort to the poor in spirit gave us comfort by the coming of Titus;
Nevertheless, he who comforts the lowly, God, comforted us by the coming of Titus;
But God, who encourages the downhearted, encouraged us by the arrival of Titus.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og ikke bare ved at han kom, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere, da han fortalte oss om deres inderlige lengsel, deres sorg, deres brennende sinnelag for meg, så jeg gledet meg desto mer.
12Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds ansikt skulle bli åpenbar for dere.
13Derfor ble vi trøstet ved deres trøst; og enda mer gledet vi oss over gleden til Titus, fordi hans ånd ble styrket av dere alle.
14For om jeg har rost dere overfor ham, skammer jeg meg ikke; slik alt det vi sa til dere, var sant, slik har også vår ros, som jeg ga foran Titus, vist seg å være sann.
15Og hans inderlige kjærlighet til dere er desto større når han minnes hvor lydige dere alle var, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
3Velsignet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud;
4han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøsten som Gud trøster oss med.
5For likesom Kristi lidelser strømmer over oss, slik flommer også vår trøst over ved Kristus.
6Om vi blir trengt, er det for deres trøst og frelse, som virker ved at dere holder ut de samme lidelsene som også vi lider; og om vi blir trøstet, er det for deres trøst og frelse.
7Vårt håp om dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, skal dere også ha del i trøsten.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.
6Men nå, da Timoteus kom til oss fra dere og brakte oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har oss i god erindring og sterkt ønsker å se oss, slik også vi ønsker å se dere.
7Derfor, brødre, ble vi trøstet på grunn av dere, i all vår nød og trengsel, på grunn av deres tro.
16Men Gud være takk, som har lagt den samme inderlige omsorgen for dere i Titus’ hjerte.
17For han tok imot oppfordringen; ja, mer enn det – han var så ivrig at han av egen vilje reiste til dere.
2Og vi sendte Timoteus, vår bror, Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og trøste dere i troen.
3Så ingen skulle rokkes av disse trengslene. For dere vet selv at vi er bestemt til dette.
16Må vår Herre Jesus Kristus selv, og Gud, vår Far, som har elsket oss og i sin nåde gitt oss evig trøst og et godt håp,
17trøste deres hjerter og styrke dere i hvert godt ord og gjerning.
18Trøst derfor hverandre med disse ordene.
4Stor er min frimodighet når jeg taler til dere, stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt av trøst, jeg er overveldet av glede i all vår trengsel.
5For da vi kom til Makedonia, fant vårt legeme ingen ro; på alle kanter ble vi trengt: utenfra var det strider, innenfra frykt.
22Ham har jeg sendt til dere nettopp for dette, for at dere skal få vite hvordan det står til med oss, og for at han skal trøste hjertene deres.
12det vil si at vi sammen kan bli oppmuntret ved hverandres tro, både deres og min.
7For vi har stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt fornyet ved deg, bror.
5Og det gjorde de, ikke bare som vi hadde ventet; først ga de seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
6Derfor ba vi Titus om at, slik han hadde begynt, skulle han også fullføre hos dere den samme nådegjerningen.
8Ham har jeg sendt til dere nettopp for dette, for at han skal få vite hvordan det står til med dere og trøste hjertene deres.
13Likevel fant jeg ikke ro i min ånd, fordi jeg ikke fant min bror Titus. Derfor tok jeg avskjed med dem og dro derfra til Makedonia.
11Som dere vet, formante, trøstet og innskjerpet vi overfor hver enkelt av dere, som en far overfor sine barn,
19Jeg håper i Herren Jesus å sende Timoteus snart til dere, så også jeg kan bli oppmuntret når jeg får vite hvordan det står til med dere.
7Derfor bør dere heller tilgi ham og trøste ham, så han ikke blir oppslukt av altfor stor sorg.
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
8Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådløse, men ikke fortvilet;
9Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
11Derfor, trøst hverandre og bygg hverandre opp, som dere også gjør.
12De førte den unge mannen med seg i live og ble sterkt trøstet.
22Sammen med dem har vi sendt vår bror, som vi mange ganger har prøvd og funnet flittig i mange ting – og nå enda mer, på grunn av den store tilliten jeg har til dere.
23Om noen spør etter Titus: han er min partner og medarbeider for dere. Og om de andre brødrene: de er menighetenes utsendinger og en ære for Kristus.
50Dette er min trøst i min plage: at ditt ord har gitt meg liv.
1Vi ber dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi komme og ved at vi blir samlet til ham,
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi bedrøvelsen førte til omvendelse. For dere ble bedrøvet etter Guds vilje, så dere ikke led noe tap på grunn av oss.
5Må tålmodighetens og trøstens Gud gi dere å være samstemte med hverandre, etter Kristus Jesus,
19For hva er vårt håp, vår glede, vår seierskrans? Er det ikke nettopp dere foran vår Herre Jesus ved hans komme?
3Jeg skrev nettopp dette til dere, for at jeg, når jeg kom, ikke skulle få sorg fra dem jeg skulle glede meg over; for jeg har den tillit til dere alle at min glede er deres alles glede.
6Derfor jubler dere stort, selv om dere nå for en kort stund, om så må være, kjenner sorg i mange slags prøvelser,
3Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
21Men det er Gud som sammen med dere stadfester oss i Kristus og som har salvet oss,
2Selv etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt skammelig behandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere midt i mye motstand.
31Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen.