2 Korinterbrev 7:5

Norsk KJV Aug 2025

For da vi kom til Makedonia, fant vårt legeme ingen ro; på alle kanter ble vi trengt: utenfra var det strider, innenfra frykt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 32:25 : 25 Sverdet utenfor og skrekken innenfor skal ødelegge både ung mann og jomfru, også barnet ved brystet og den gråhårede mann.
  • 2 Kor 2:13 : 13 Likevel fant jeg ikke ro i min ånd, fordi jeg ikke fant min bror Titus. Derfor tok jeg avskjed med dem og dro derfra til Makedonia.
  • 2 Kor 4:8-9 : 8 Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådløse, men ikke fortvilet; 9 Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt; 10 Alltid bærer vi Herren Jesu død med oss i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp. 11 For vi som lever blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vårt dødelige legeme. 12 Så virker døden i oss, men livet i dere.
  • 2 Kor 11:23-30 : 23 Er de Kristi tjenere? — jeg taler som en dåre — jeg er det enda mer: i arbeid mer enn dem, i slag ut over mål, oftere i fengsel, ofte i dødsfare. 24 Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag minus ett. 25 Tre ganger ble jeg slått med stenger, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. 26 På reiser ofte, i fare på elver, i fare for røvere, i fare fra mine egne landsmenn, i fare fra hedninger, i fare i byen, i fare i ørkenen, i fare på sjøen, i fare blant falske brødre. 27 I slit og strev, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. 28 I tillegg til alt annet, det som daglig strømmer på meg: omsorgen for alle menighetene. 29 Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg? 30 Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår mine svakheter.
  • 2 Kor 12:20-21 : 20 For jeg frykter at jeg, når jeg kommer, ikke skal finne dere slik jeg ønsker, og at jeg skal bli funnet av dere slik dere ikke ønsker — at det er stridigheter, misunnelse, vrede, kiv, baktalelse, hvisking, oppblåsthet, uorden. 21 Og at, når jeg kommer igjen, min Gud skal ydmyke meg hos dere, og at jeg må sørge over mange som allerede har syndet og ikke har omvendt seg fra den urenhet, hor og løsaktighet de har drevet med.
  • Gal 4:11 : 11 Jeg er bekymret for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves med dere.
  • Gal 4:19-20 : 19 Mine små barn, som jeg igjen må føde i smerte, inntil Kristus tar form i dere, 20 jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne skifte tone, for jeg er i villrede med dere.
  • 1 Tess 3:5 : 5 Derfor, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg for å få vite hvordan det sto til med troen deres, for at ikke fristeren på noen måte skulle ha fristet dere og vårt arbeid vise seg å være forgjeves.
  • 1 Mos 8:9 : 9 Men duen fant ikke hvile for foten og vendte tilbake til ham i arken, for vannet lå over hele jorden. Da rakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.
  • Job 18:11 : 11 Redslene skremmer ham på alle kanter og jager ham på flukt.
  • Jes 33:12 : 12 Folkene skal bli som kalkbrenning; som opphogde torner skal de brennes i ilden.
  • Jer 6:25 : 25 Gå ikke ut på marken, og gå ikke på veien; for fiendens sverd og redsel er på alle kanter.
  • Jer 8:18 : 18 Når jeg vil trøste meg mot sorgen, blir hjertet mitt kraftløst i meg.
  • Jer 20:10 : 10 For jeg hørte mange baktale: Skrekk på alle kanter! Meld fra, sier de, så skal vi melde fra. Alle mine fortrolige lurer på når jeg skal snuble: Kanskje han lar seg lokke, så får vi overtaket på ham og kan ta vår hevn over ham.
  • Jer 45:3 : 3 Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utslitt av mine sukk, og jeg finner ingen hvile.
  • Matt 11:28-30 : 28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet; så skal dere finne hvile for sjelene deres. 30 For mitt åk er godt, og min byrde er lett.
  • Apg 20:1 : 1 Etter at uroligheten hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene til seg, omfavnet dem og dro av sted for å reise til Makedonia.
  • 1 Kor 15:31 : 31 Jeg forsikrer, ved den stolthet jeg har over dere i Kristus Jesus, vår Herre: Jeg dør hver dag.
  • 1 Kor 16:5 : 5 Jeg kommer til dere når jeg drar gjennom Makedonia; for jeg skal reise gjennom Makedonia.
  • 2 Kor 1:16-17 : 16 og reise via dere til Makedonia, og fra Makedonia komme tilbake til dere, og av dere bli fulgt videre på veien mot Judea. 17 Når jeg altså hadde dette for øye, var jeg da lettsindig? Eller legger jeg planer på kjødelig vis, så det hos meg blir både ja, ja og nei, nei?
  • 2 Kor 2:3 : 3 Jeg skrev nettopp dette til dere, for at jeg, når jeg kom, ikke skulle få sorg fra dem jeg skulle glede meg over; for jeg har den tillit til dere alle at min glede er deres alles glede.
  • 2 Kor 2:9 : 9 For også av denne grunn skrev jeg: for å få vite om dere består prøven, om dere er lydige i alt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 4Stor er min frimodighet når jeg taler til dere, stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt av trøst, jeg er overveldet av glede i all vår trengsel.

  • 75%

    7Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften skal være fra Gud og ikke fra oss.

    8Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådløse, men ikke fortvilet;

    9Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;

  • 7Derfor, brødre, ble vi trøstet på grunn av dere, i all vår nød og trengsel, på grunn av deres tro.

  • 75%

    4han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøsten som Gud trøster oss med.

    5For likesom Kristi lidelser strømmer over oss, slik flommer også vår trøst over ved Kristus.

    6Om vi blir trengt, er det for deres trøst og frelse, som virker ved at dere holder ut de samme lidelsene som også vi lider; og om vi blir trøstet, er det for deres trøst og frelse.

    7Vårt håp om dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, skal dere også ha del i trøsten.

    8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.

    9Vi hadde dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud som reiser opp de døde.

  • 13Likevel fant jeg ikke ro i min ånd, fordi jeg ikke fant min bror Titus. Derfor tok jeg avskjed med dem og dro derfra til Makedonia.

  • 13Derfor ble vi trøstet ved deres trøst; og enda mer gledet vi oss over gleden til Titus, fordi hans ånd ble styrket av dere alle.

  • 73%

    1Dere vet selv, søsken, at vårt komme til dere ikke var forgjeves.

    2Selv etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt skammelig behandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere midt i mye motstand.

  • 71%

    6Men Gud, som trøster dem som er nedbøyet, trøstet oss ved at Titus kom.

    7Og ikke bare ved at han kom, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere, da han fortalte oss om deres inderlige lengsel, deres sorg, deres brennende sinnelag for meg, så jeg gledet meg desto mer.

  • 71%

    1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det best å bli igjen alene i Athen.

    2Og vi sendte Timoteus, vår bror, Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og trøste dere i troen.

    3Så ingen skulle rokkes av disse trengslene. For dere vet selv at vi er bestemt til dette.

    4For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte trengsel; og slik gikk det også, som dere vet.

    5Derfor, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg for å få vite hvordan det sto til med troen deres, for at ikke fristeren på noen måte skulle ha fristet dere og vårt arbeid vise seg å være forgjeves.

  • 3Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.

  • 11Helt til denne stund både hungrer og tørster vi, vi er nakne, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.

  • 71%

    4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst,

    5i piskeslag, i fengsler, i opptøyer, i arbeid, i våking, i faste,

  • 70%

    6Derfor er vi alltid ved godt mot; for vi vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren.

    7For vi vandrer ved tro, ikke ved syn.

    8Vi er ved godt mot, ja, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren.

  • 70%

    26På reiser ofte, i fare på elver, i fare for røvere, i fare fra mine egne landsmenn, i fare fra hedninger, i fare i byen, i fare i ørkenen, i fare på sjøen, i fare blant falske brødre.

    27I slit og strev, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.

    28I tillegg til alt annet, det som daglig strømmer på meg: omsorgen for alle menighetene.

  • 70%

    2Men jeg ber dere om at jeg ikke skal behøve å være frimodig når jeg er hos dere, med den tilliten jeg tenker å vise mot noen som mener om oss at vi vandrer etter kjødet.

    3For selv om vi vandrer i kjødet, strider vi ikke etter kjødet.

  • 30idet dere har den samme kampen som dere så hos meg, og nå hører at jeg har.

  • 4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter, for deres utholdenhet og tro i alle de forfølgelser og trengsler dere må tåle.

  • 20For jeg frykter at jeg, når jeg kommer, ikke skal finne dere slik jeg ønsker, og at jeg skal bli funnet av dere slik dere ikke ønsker — at det er stridigheter, misunnelse, vrede, kiv, baktalelse, hvisking, oppblåsthet, uorden.

  • 69%

    15Og hans inderlige kjærlighet til dere er desto større når han minnes hvor lydige dere alle var, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.

    16Derfor gleder jeg meg over at jeg kan stole på dere i alt.

  • 28og at dere ikke på noe punkt lar dere skremme av motstanderne; det er for dem et klart tegn på fortapelse, men for dere på frelse, og det fra Gud.

  • 4Slik at vi ikke, hvis noen fra Makedonia kommer sammen med meg og finner dere uforberedt, skulle bli gjort til skamme på denne frimodige rosen vi har gitt – for ikke å si dere.

  • 8Vi spiste heller ikke noens brød gratis; men arbeidet med slit natt og dag, for ikke å ligge noen av dere til byrde.

  • 35Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hungersnød eller nakenhet eller fare eller sverd?

  • 13For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for deres skyld.

  • 17Vi derimot, søsken, ble revet bort fra dere for en kort tid – i det ytre, ikke i hjertet – og i sterk lengsel la vi desto mer vinn på å få se ansiktet deres igjen.

  • 10I Herren har jeg tillit til dere, at dere ikke vil mene annerledes. Men den som forstyrrer dere, skal bære sin dom, hvem han så er.

  • 14og mange av brødrene i Herren, som ved mine lenker har fått større frimodighet, tør desto mer å tale ordet uten frykt.

  • 5For vårt evangelium kom ikke til dere bare med ord, men også med kraft, ved Den Hellige Ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi var blant dere for deres skyld.

  • 5Forfølgerne puster oss i nakken; vi sliter og får ingen hvile.

  • 7For Gud har ikke gitt oss en ånd av frykt, men av kraft, kjærlighet og selvbeherskelse.