2 Korinterbrev 2:7
Derfor bør dere heller tilgi ham og trøste ham, så han ikke blir oppslukt av altfor stor sorg.
Derfor bør dere heller tilgi ham og trøste ham, så han ikke blir oppslukt av altfor stor sorg.
Derfor bør dere tvert imot heller tilgi og trøste ham, så han ikke blir helt oppslukt av altfor stor sorg.
Derfor skal dere heller tilgi og trøste ham, så ikke en slik blir oppslukt av for stor sorg.
Så dere nå tvert imot heller bør tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli oppslukt av altfor stor sorg.
Så dere bør snarere tilgi ham og trøste ham, for at ikke en slik mann skal bli svelget av for mye sorg.
Så dere må heller tilgi ham og oppmuntre ham, så han ikke blir helt knust av den tunge sorgen.
Derfor bør dere i stedet tilgi ham og støtte ham, så han ikke blir overveldet av sorg.
Derfor bør dere heller tilgi og trøste ham, så han ikke blir overveldet av for mye sorg.
Så dere heller tvert imot bør tilgi ham og trøste ham, for at han ikke skal bli oppslukt av overveldende sorg.
Derfor bør dere heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli overveldet av for mye sorg.
Derimot burde dere heller tilgi ham og trøste ham, så kanskje en slik en ikke blir oppslukt av for mye sorg.
Derfor burde dere tilgi ham og trøste ham, for at han ikke skal drukne i altfor mye sorg.
Slik at dere heller burde tilgi og trøste ham, for at han ikke kanskje skal bli fullstendig oppslukt av overdreven sorg.
Slik at dere heller burde tilgi og trøste ham, for at han ikke kanskje skal bli fullstendig oppslukt av overdreven sorg.
Men dere bør heller tilgi og oppmuntre ham, for at han ikke skal bli overveldet av for mye sorg.
Instead, you ought to forgive and comfort him, so that he will not be overwhelmed by excessive sorrow.
Så nå bør dere heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli oppslukt av overveldende sorg.
saa at I derimod snarere skulle tilgive og trøste ham, paa det han ikke skal nedsynke i alt for stor Bedrøvelse.
So that contrariwise ye ought rather to forgive him, and comfort him, lest perhaps such a one should be swallowed up with overmuch sorrow.
Derfor bør dere heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli overveldet av altfor mye sorg.
So, on the contrary, you ought rather to forgive and comfort him, lest perhaps such a one be swallowed up with excessive sorrow.
Så dere burde heller tilgi ham og trøste ham, så han ikke blir overveldet av for mye sorg.
så altså, det er for dere å tilgi og trøste ham, for at en slik person ikke skal oppslukes av for mye sorg.
Så dere bør heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli overveldet av for mye sorg.
så nå, tvert imot, bør han få tilgivelse og trøst fra dere, for at hans sorg ikke skal bli for stor.
So that now contrary wyse ye ought to forgeve him and comforte him: lest that same persone shuld be swalowed vp with over moche hevines.
so that from hence forth ye oughte the more to forgeue him and to comforte him, lest he be swalowed vp in ouer moch heuynesse.
So that nowe contrariwise yee ought rather to forgiue him, and comfort him, lest the same shoulde bee swalowed vp with ouermuch heauinesse.
So that nowe contrarywise, ye ought rather to forgeue hym, and comforte hym, lest that same person shoulde be swallowed vp with ouermuche heauynesse.
So that contrariwise ye [ought] rather to forgive [him], and comfort [him], lest perhaps such a one should be swallowed up with overmuch sorrow.
so that on the contrary you should rather forgive him and comfort him, lest by any means such a one should be swallowed up with his excessive sorrow.
so that, on the contrary, `it is' rather for you to forgive and to comfort, lest by over abundant sorrow such a one may be swallowed up;
so that contrariwise ye should rather forgive him and comfort him, lest by any means such a one should be swallowed up with his overmuch sorrow.
so that contrariwise ye should rather forgive him and comfort him, lest by any means such a one should be swallowed up with his overmuch sorrow.
So that now, on the other hand, it is right for him to have forgiveness and comfort from you, for fear that his sorrow may be over-great.
so that on the contrary you should rather forgive him and comfort him, lest by any means such a one should be swallowed up with his excessive sorrow.
so that now instead you should rather forgive and comfort him. This will keep him from being overwhelmed by excessive grief to the point of despair.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2For hvis jeg gjør dere sorgfulle, hvem kan da gjøre meg glad, annet enn den som jeg har gjort sorgfull?
3Jeg skrev nettopp dette til dere, for at jeg, når jeg kom, ikke skulle få sorg fra dem jeg skulle glede meg over; for jeg har den tillit til dere alle at min glede er deres alles glede.
4For av stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har i overflod til dere.
5Men hvis noen har voldt sorg, har han ikke først og fremst voldt meg sorg, men til en viss grad dere alle—jeg vil ikke overdrive.
6Det er straff nok for vedkommende, den som er pålagt ham av de fleste.
8Derfor ber jeg dere om å bekrefte kjærligheten deres til ham.
9For også av denne grunn skrev jeg: for å få vite om dere består prøven, om dere er lydige i alt.
10Den dere tilgir noe, ham tilgir også jeg; for har jeg tilgitt noe—hvem det så var—så har jeg tilgitt det for deres skyld, i Kristi sted.
7Og ikke bare ved at han kom, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere, da han fortalte oss om deres inderlige lengsel, deres sorg, deres brennende sinnelag for meg, så jeg gledet meg desto mer.
8For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med et brev, angrer jeg ikke, selv om jeg først angret; for jeg ser at det samme brevet gjorde dere bedrøvet, om så bare for en tid.
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi bedrøvelsen førte til omvendelse. For dere ble bedrøvet etter Guds vilje, så dere ikke led noe tap på grunn av oss.
10For bedrøvelsen etter Guds vilje virker en omvendelse til frelse som ingen angrer, men verdens bedrøvelse fører til død.
11Se nettopp dette, at dere ble bedrøvet på Guds vis: hvilket alvor det skapte i dere, ja, hvilken renvasking, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken inderlig lengsel, ja, hvilken iver, ja, hvilket ønske om rettferdig oppgjør! I alt har dere vist at dere står rene i denne saken.
12Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds ansikt skulle bli åpenbar for dere.
13Derfor ble vi trøstet ved deres trøst; og enda mer gledet vi oss over gleden til Titus, fordi hans ånd ble styrket av dere alle.
13bær over med hverandre og tilgi hverandre, hvis noen har et klagemål mot en annen. Slik som Kristus tilga dere, skal også dere gjøre.
27For han var virkelig syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
28Derfor sender jeg ham desto mer skyndsomt, for at dere, når dere ser ham igjen, skal glede dere, og jeg bli mindre sorgfull.
2Det var bedre for ham om en kvernstein ble hengt om halsen hans og han ble kastet i havet, enn at han skulle føre en av disse små til fall.
3Ta dere i vare! Om din bror synder mot deg, så tal ham til rette; og hvis han angrer, så tilgi ham.
4Og om han synder mot deg sju ganger på én dag og sju ganger på én dag kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer, så skal du tilgi ham.
14Og hvis noen ikke vil rette seg etter vårt ord i dette brevet, så merk dere den mannen og ha ikke omgang med ham, for at han skal skamme seg.
15Regn ham likevel ikke som en fiende, men forman ham som en bror.
1Brødre, om et menneske blir overrumplet i en overtredelse, så før ham til rette i mildhetens ånd, dere som er åndelige; men se til deg selv, så ikke også du blir fristet.
2Bær hverandres byrder, og oppfyll slik Kristi lov.
32Vær gode mot hverandre, hjertelige, og tilgi hverandre, slik Gud for Kristi skyld har tilgitt dere.
2Dere er oppblåste, når dere heller burde ha sørget, så han som har gjort dette, kunne bli fjernet fra deres midte.
7For vi har stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt fornyet ved deg, bror.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være svært frimodig og pålegge deg å gjøre det som er rett,
4han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøsten som Gud trøster oss med.
5For likesom Kristi lidelser strømmer over oss, slik flommer også vår trøst over ved Kristus.
6Om vi blir trengt, er det for deres trøst og frelse, som virker ved at dere holder ut de samme lidelsene som også vi lider; og om vi blir trøstet, er det for deres trøst og frelse.
7Vårt håp om dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, skal dere også ha del i trøsten.
22Omvend deg derfor fra denne ondskapen din, og be Gud, om kanskje det du tenkte i hjertet, kan bli tilgitt deg.
1Hvis det altså er noen trøst i Kristus, noen oppmuntring i kjærligheten, noe fellesskap i Ånden, noe hjertelag og barmhjertighet,
17trøste deres hjerter og styrke dere i hvert godt ord og gjerning.
13For i hva var dere ringere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
20For dere finner dere i det når noen gjør dere til slaver, når noen utsuger dere, når noen tar fra dere, når noen opphøyer seg selv, når noen slår dere i ansiktet.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, om dere ikke av hjertet tilgir hver sin bror hans misgjerninger.
3Jeg sier ikke dette for å dømme dere; for jeg har sagt før at dere er i våre hjerter, til både å dø og leve sammen med dere.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste miskunn mot deg?
19Jeg ber dere især om å gjøre dette, så jeg kan komme tilbake til dere så snart som mulig.
25Han skal i ydmykhet veilede dem som setter seg imot, om Gud kanskje vil gi dem omvendelse til erkjennelse av sannheten.
11Derfor, trøst hverandre og bygg hverandre opp, som dere også gjør.
7Derfor, brødre, ble vi trøstet på grunn av dere, i all vår nød og trengsel, på grunn av deres tro.
37Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.
15Gled dere med dem som gleder seg, og gråt med dem som gråter.
18Trøst derfor hverandre med disse ordene.
32Men om han volder sorg, vil han likevel vise barmhjertighet etter sin store miskunn.
14Nå formaner vi dere, søsken: Advar dem som opptrer uordentlig, trøst de motløse, støtt de svake, vær tålmodige mot alle.