2 Korinterbrev 2:6
Det er straff nok for vedkommende, den som er pålagt ham av de fleste.
Det er straff nok for vedkommende, den som er pålagt ham av de fleste.
Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste.
For en slik person er denne straffen fra flertallet tilstrekkelig.
For en slik er den straff tilstrekkelig som er gitt av flertallet.
Suffisient for en slik mann er denne straffen, som ble pålagt av mange.
For en slik straff er tilstrekkelig for denne saken, som er vedtatt av de fleste.
En slik straff er tilstrekkelig for den mannen, som ble påført av mange.
Straffen fra flertallet er nok for vedkommende.
Det er nok for ham at han har fått denne straffen av de fleste.
Den straffen som ble pålagt av flertallet, er tilstrekkelig for den personen.
For en slik mann er denne straffen, som ble pålagt av mange, tilstrekkelig.
For en slik mann er allerede tilstrekkelig straffet, slik den har rammet mange.
For en slik mann er den straffen han fikk av flertallet, allerede tilstrekkelig.
For en slik mann er den straffen han fikk av flertallet, allerede tilstrekkelig.
For en slik person er det tilstrekkelig med den straffen som majoriteten har pålagt ham.
The punishment imposed by the majority is sufficient for such a person.
Den straffen som ble gitt av flertallet, er tilstrekkelig for denne personen.
Tilstrækkelig er for den Samme den Straf, (han) af de Fleste (haver udstaaet);
Sufficient to such a man is this punishment, which was inflicted of many.
Denne straffen, som mange har påført ham, er tilstrekkelig for ham.
The punishment inflicted by many is sufficient for such a person.
Denne straffen, som ble pålagt av de mange, er tilstrekkelig for en slik person.
Det er tilstrekkelig for en slik person å få denne straffen, som flertallet bestemte,
Den straffen som mange har gitt ham, er tilstrekkelig for ham.
Det er nok for en slik person å ha gjennomgått straffen som menigheten påla ham;
Sufficient to such a one is this punishment which was [inflicted] by the many;
Sufficient to such a man is this punishment, which was inflicted of many.
It is sufficient vnto the same man that he was rebuked of many.
It is sufficient, that the same man is so rebuked of many,
It is sufficient vnto the same man, that hee was rebuked of many.
It is sufficient vnto the same man that he was rebuked of many.
Sufficient to such a man [is] this punishment, which [was inflicted] of many.
Sufficient to such a one is this punishment which was inflicted by the many;
sufficient to such a one is this punishment, that `is' by the more part,
Sufficient to such a one is this punishment which was `inflicted' by the many;
Sufficient to such a one is this punishment which was [inflicted] by the many;
Let it be enough for such a man to have undergone the punishment which the church put on him;
Sufficient to such a one is this punishment which was inflicted by the many;
This punishment on such an individual by the majority is enough for him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Derfor bør dere heller tilgi ham og trøste ham, så han ikke blir oppslukt av altfor stor sorg.
2For hvis jeg gjør dere sorgfulle, hvem kan da gjøre meg glad, annet enn den som jeg har gjort sorgfull?
3Jeg skrev nettopp dette til dere, for at jeg, når jeg kom, ikke skulle få sorg fra dem jeg skulle glede meg over; for jeg har den tillit til dere alle at min glede er deres alles glede.
4For av stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har i overflod til dere.
5Men hvis noen har voldt sorg, har han ikke først og fremst voldt meg sorg, men til en viss grad dere alle—jeg vil ikke overdrive.
19For det er nåde om noen, fordi han har samvittighet for Gud, bærer smerte og lider urett.
20For hva er det å rose for, om dere tåler når dere blir straffet for feil dere har gjort? Men hvis dere gjør det gode og likevel lider og bærer det tålmodig, da er det til behag for Gud.
20For dere finner dere i det når noen gjør dere til slaver, når noen utsuger dere, når noen tar fra dere, når noen opphøyer seg selv, når noen slår dere i ansiktet.
5Dette er et klart tegn på Guds rettferdige dom, at dere skal bli funnet verdige til Guds rike, som dere også lider for.
6For det er rett av Gud å gjengjelde med trengsel dem som volder dere trengsel.
8For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med et brev, angrer jeg ikke, selv om jeg først angret; for jeg ser at det samme brevet gjorde dere bedrøvet, om så bare for en tid.
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi bedrøvelsen førte til omvendelse. For dere ble bedrøvet etter Guds vilje, så dere ikke led noe tap på grunn av oss.
11Se nettopp dette, at dere ble bedrøvet på Guds vis: hvilket alvor det skapte i dere, ja, hvilken renvasking, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken inderlig lengsel, ja, hvilken iver, ja, hvilket ønske om rettferdig oppgjør! I alt har dere vist at dere står rene i denne saken.
12Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds ansikt skulle bli åpenbar for dere.
2Og dersom den skyldige fortjener å bli slått, skal dommeren få ham til å legge seg ned, og han skal bli slått for dommerens øyne, etter hans forseelse, med et bestemt antall slag.
3Førti slag kan han gi ham, og ikke overskride; for om han overskrider og slår ham med flere slag enn dette, da kunne din bror bli fornedret i dine øyne.
13For i hva var dere ringere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
2Dere er oppblåste, når dere heller burde ha sørget, så han som har gjort dette, kunne bli fjernet fra deres midte.
3For jeg, om enn fraværende med kroppen, er til stede i ånden; og jeg har allerede felt dom, som om jeg var til stede, over ham som har gjort dette.
2Jeg har sagt det før, og jeg sier det på forhånd, som om jeg var hos dere for andre gang; nå som jeg er borte, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle de andre: Kommer jeg igjen, vil jeg ikke skåne.
13Det er ikke meningen at andre skal ha det lett og dere bli tynget;
19En hissig mann må bøte; for om du redder ham, må du gjøre det igjen.
1Brødre, om et menneske blir overrumplet i en overtredelse, så før ham til rette i mildhetens ånd, dere som er åndelige; men se til deg selv, så ikke også du blir fristet.
2Bær hverandres byrder, og oppfyll slik Kristi lov.
6For den Herren elsker, tukter han, og han refser hver sønn han tar imot.
5For likesom Kristi lidelser strømmer over oss, slik flommer også vår trøst over ved Kristus.
6Om vi blir trengt, er det for deres trøst og frelse, som virker ved at dere holder ut de samme lidelsene som også vi lider; og om vi blir trøstet, er det for deres trøst og frelse.
25brannskade for brannskade, sår for sår, merke for merke.
2Det var bedre for ham om en kvernstein ble hengt om halsen hans og han ble kastet i havet, enn at han skulle føre en av disse små til fall.
14Og hvis noen ikke vil rette seg etter vårt ord i dette brevet, så merk dere den mannen og ha ikke omgang med ham, for at han skal skamme seg.
15Regn ham likevel ikke som en fiende, men forman ham som en bror.
10I Herren har jeg tillit til dere, at dere ikke vil mene annerledes. Men den som forstyrrer dere, skal bære sin dom, hvem han så er.
32Men når vi blir dømt, tuktes vi av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
34Og hans herre ble vred og overga ham til bødlene, til han fikk betalt alt han skyldte.
11For du vet at en slik er fordervet og synder; han er dømt av seg selv.
5å overgi en slik til Satan til ødeleggelse av kjødet, så ånden kan bli frelst på Herrens Jesu dag.
9For også av denne grunn skrev jeg: for å få vite om dere består prøven, om dere er lydige i alt.
10Den dere tilgir noe, ham tilgir også jeg; for har jeg tilgitt noe—hvem det så var—så har jeg tilgitt det for deres skyld, i Kristi sted.
2Men vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.
5Men ved din forherdelse og ditt ubotferdige hjerte samler du opp vrede over deg til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
6Han vil gjengjelde enhver etter hans gjerninger:
48Men den som ikke kjente den og gjorde noe som fortjente slag, skal få færre slag. For hver den som mye er gitt, av ham skal det kreves mye, og den som mye er betrodd, av ham vil de kreve desto mer.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst,
27For han var virkelig syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
6Og vi står rede til å straffe all ulydighet når deres lydighet er fullendt.
9Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
23Han svarte ikke med hån når han ble hånet; når han led, truet han ikke, men overlot saken til ham som dømmer rettferdig.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte opptre strengt, i samsvar med den myndigheten Herren har gitt meg til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse.
7Og for at jeg ikke skulle opphøye meg på grunn av de overmåte store åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel som skulle slå meg, for at jeg ikke skulle opphøye meg.
16For de ene er vi dødens lukt som fører til død, for de andre livets lukt som fører til liv. Og hvem er dugelig til slikt?