1 Korinterbrev 11:32
Men når vi blir dømt, tuktes vi av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt, tuktes vi av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt, tuktes vi av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt, blir vi oppdratt av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi dømmes, blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt, blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli dømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt, får vi tilbakemelding fra Herren, så vi ikke skal bli dømt med verden.
Men når vi blir dømt, blir vi oppdratt av Herren, så vi ikke skal bli fordømt med verden.
Men når vi dømmes av Herren, blir vi refset for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt, blir vi refset av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt med verden.
Men når vi blir dømt av Herren, blir vi tuktet, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt, blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt, blir vi irettesatt av Herren, slik at vi ikke skal bli dømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt, da blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt, da blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi dømmes, blir vi tuktert av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Nevertheless, when we are judged by the Lord, we are disciplined so that we may not be condemned with the world.
Men når vi dømmes av Herren, blir vi refset, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men naar vi dømmes af Herren, revses vi, at vi ikke skulle fordømmes med Verden.
But when we are judged, we are chastened of the Lord, that we should not be condemned with the world.
Men når vi blir dømt, blir vi tuktet av Herren, så vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
But when we are judged, we are disciplined by the Lord, that we may not be condemned with the world.
Men når vi blir dømt, blir vi rettet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men når vi blir dømt av Herren, blir vi tuket, slik at vi ikke skal bli fordømt med verden.
Men når vi blir dømt, blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Men hvis straffen kommer, er det sendt av Herren, for at vi skal være trygge når verden blir dømt.
But when we are iudged of the LORde we are chastened because we shuld not be daned with the worlde.
But whan we are iudged, we are chastened of ye LORDE, that we shulde not be daned with the worlde.
But when we are iudged, we are chastened of the Lord, because we should not be condemned with the world.
But when we are iudged, we are chastened of the Lorde, that we shoulde not be dampned with the worlde.
But when we are judged, we are chastened of the Lord, that we should not be condemned with the world.
But when we are judged, we are punished by the Lord, that we may not be condemned with the world.
and being judged by the Lord, we are chastened, that with the world we may not be condemned;
But when we are judged, we are chastened of the Lord, that we may not be condemned with the world.
But when we are judged, we are chastened of the Lord, that we may not be condemned with the world.
But if punishment does come, it is sent by the Lord, so that we may be safe when the world is judged.
But when we are judged, we are punished by the Lord, that we may not be condemned with the world.
But when we are judged by the Lord, we are disciplined so that we may not be condemned with the world.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Derfor: Den som spiser dette brødet eller drikker Herrens beger på uverdig vis, blir skyldig i Herrens kropp og blod.
28La derfor hver og en prøve seg selv, og så spise av brødet og drikke av begeret.
29For den som spiser og drikker på uverdig vis, spiser og drikker dom over seg selv, fordi han ikke skjelner Herrens kropp.
30Derfor er mange svake og syke blant dere, og mange har sovnet.
31Men dersom vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For i det du dømmer en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.
2Men vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.
3Mener du, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det samme, at du skal slippe unna Guds dom?
10Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå fram for Kristi domstol.
12Så skal da hver og en av oss avlegge regnskap for seg selv for Gud.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre. Døm heller dette: at ingen må legge en snublestein eller en hindring som får broren til å falle.
17For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Og begynner den med oss, hva blir da enden for dem som ikke lyder Guds evangelium?
5Og dere har glemt den formaningen som taler til dere som til sønner: «Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når du blir refset av ham.»
6For den Herren elsker, tukter han, og han refser hver sønn han tar imot.
7Dersom dere tåler oppdragelse, handler Gud med dere som med sønner; for hvilken sønn er det som faren ikke tukter?
8Men hvis dere er uten oppdragelse, som alle har fått, da er dere uekte barn og ikke sønner.
9Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi viste dem respekt; skal vi da ikke mye mer underordne oss Åndenes Far, så vi kan leve?
10For de tuktet oss jo for noen få dager, slik de fant det best; men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
11All oppdragelse synes riktignok for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men siden bærer den den fredelige frukt av rettferd for dem som er blitt opplært ved den.
33Derfor, mine søsken, når dere kommer sammen for å spise, vent på hverandre.
34Og hvis noen er sulten, la ham spise hjemme, så dere ikke kommer sammen til dom. Resten skal jeg ordne når jeg kommer.
12Hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Dømmer ikke dere dem som er innenfor?
13Men dem som er utenfor, dømmer Gud. Fjern derfor den onde fra deres midte.
10For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en kan få igjen for det han har gjort i legemet, enten det er godt eller ondt.
11Da vi altså kjenner Herrens frykt, forsøker vi å overbevise mennesker; men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper at vi også er åpenbare i deres samvittighet.
1Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt.
2Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og når verden blir dømt av dere, er dere da uverdige til å dømme de minste saker?
3Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor mye mer da saker som angår dette livet?
4Når dere altså har rettssaker om det som hører dette livet til, så sett dem som er minst ansett i menigheten til å dømme.
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4Jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort. Den som dømmer meg, er Herren.
5Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer, han som både skal føre mørkets skjulte ting fram i lyset og åpenbare hjertenes hensikter. Da skal enhver få sin ros fra Gud.
6Disse tingene, brødre, har jeg i billedlig tale overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, så ingen av dere blir oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
11Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når han refser deg.
20Når dere da kommer sammen på ett sted, er det ikke Herrens nattverd dere spiser.
1Mine brødre, la ikke mange av dere bli lærere, for dere vet at vi skal få en strengere dom.
24Men hvis alle profeterer, og det kommer inn en som ikke tror, eller en ukyndig, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle,
15Men den som er åndelig, bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
16For hvem har kjent Herrens sinn, så han kan veilede ham? Men vi har Kristi sinn.
20For dersom vårt hjerte fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt.
21Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet for Gud.
17I dette som jeg nå sier, roser jeg dere ikke: Dere kommer nemlig sammen, ikke til det bedre, men til det verre.
37Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.
14Og hvis noen ikke vil rette seg etter vårt ord i dette brevet, så merk dere den mannen og ha ikke omgang med ham, for at han skal skamme seg.
8Men mat gjør oss ikke mer velbehagelige for Gud: verken blir vi bedre om vi spiser, eller verre om vi lar være.
19Alle dem jeg elsker, refser og tukter jeg. Vær derfor nidkjær og omvend deg.
5Dette er et klart tegn på Guds rettferdige dom, at dere skal bli funnet verdige til Guds rike, som dere også lider for.
6På ingen måte! Hvordan kunne ellers Gud dømme verden?
37For etter dine ord skal du bli frikjent, og etter dine ord skal du bli dømt.
11Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.