Daniel 10:20
Han sa: Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå vender jeg tilbake for å kjempe mot Persias fyrste. Og når jeg drar ut, se, da skal Hellas’ fyrste komme.
Han sa: Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå vender jeg tilbake for å kjempe mot Persias fyrste. Og når jeg drar ut, se, da skal Hellas’ fyrste komme.
Han sa: Forstår du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia. Når jeg går ut, se, da kommer fyrsten over Hellas.
Han sa: Forstår du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia. Når jeg drar, se, da kommer fyrsten over Hellas.
Da sa han: Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå skal jeg vende tilbake for å kjempe mot Persias fyrste. Og når jeg drar ut, se, da skal Grekenlands fyrste komme.
Da sa han: 'Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia. Og når jeg går, skal fyrsten over Grekenland komme.'
Så sa han: "Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Og nå vil jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia; og når jeg drar ut, se, fyrsten av Hellas kommer.
Da sa han: Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå vil jeg returnere for å kjempe mot lederen for Persia; og når jeg har dratt, skal lederen for Hellas komme.
Men jeg vil fortelle deg hva som er skrevet i sannhetens bok. Det er ingen som støtter meg mot disse, unntatt Mikael, deres fyrste.'
Så sa han: "Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia. Når jeg går bort, vil fyrsten av Grekenland komme.
Så sa han: «Vet du hvorfor jeg kommer til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia: og når jeg har gått, skal fyrsten av Hellas komme.»
Da sa han: «Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå vender jeg tilbake for å kjempe mot fyrsten i Persia, og når jeg har gått ut, se, da skal fyrsten i Hellas komme.»
Så sa han: «Vet du hvorfor jeg kommer til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia: og når jeg har gått, skal fyrsten av Hellas komme.»
Så sa han: 'Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia, og når jeg går ut, se, fyrsten av Hellas vil komme.
Then he said, 'Do you know why I have come to you? Soon I will return to fight against the prince of Persia, and when I leave, the prince of Greece will come.'
Da sa han: 'Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia. Når jeg går, skal fyrsten over Hellas komme.
Dog vil jeg kundgjøre dig, hvad der er i Skriften antegnet, (som er) Sandhed; men der er ikke Een, som styrker sig med mig til disse Ting, uden Michael, eders Fyrste.
Then said he, Knowest thou wherefore I come unto thee? and now will I return to fight with the prince of Persia: and when I am gone forth, lo, the prince of Grecia shall come.
Så sa han: Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten i Persia. Når jeg går, vil fyrsten av Hellas komme.
Then he said, Do you know why I have come to you? And now I must return to fight with the prince of Persia; and when I am gone forth, lo, the prince of Greece will come.
Så sa han, "Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå vil jeg vende tilbake for å kjempe mot Persias fyrste. Når jeg drar, se, vil Grekenlands fyrste komme.
Han sa: Vet du hvorfor jeg har kommet til deg? Nå vender jeg tilbake for å kjempe mot lederen av Persia, og når jeg går, kommer lederen av Javan.
Så sa han: «Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia, og når jeg går, se, skal fyrsten av Hellas komme.
Men jeg vender tilbake for å stride mot fyrsten av Persia, og når jeg er borte, vil fyrsten av Hellas komme. Og det er ingen som er på min side mot dem, unntatt Mikael, engelen din.
The sayde he: knowest thou wherfore I am come vnto ye? now wil I go agayne to fight with the prynce of the Perses. As soone as I go forth, lo, the prynce of Grekelonde shal come.
Then saide he, Knowest thou wherefore I am come vnto thee? but nowe will I returne to fight with the prince of Persia: and when I am gone forth, loe, the prince of Grecia shall come.
Thus saide he: Knowest thou wherefore I am come vnto thee? now wyll I returne to fight with the prince of the Perses: assoone as I go foorth, lo, the prince of Greke lande shall come.
Then said he, Knowest thou wherefore I come unto thee? and now will I return to fight with the prince of Persia: and when I am gone forth, lo, the prince of Grecia shall come.
Then he said, "Do you know why I have come to you? Now I will return to fight with the prince of Persia. When I go forth, behold, the prince of Greece shall come.
And he saith, Hast thou known why I have come unto thee? and now I turn back to fight with the head of Persia; yea, I am going forth, and lo, the head of Javan hath come;
Then said he, Knowest thou wherefore I am come unto thee? and now will I return to fight with the prince of Persia: and when I go forth, lo, the prince of Greece shall come.
Then said he, Knowest thou wherefore I am come unto thee? and now will I return to fight with the prince of Persia: and when I go forth, lo, the prince of Greece shall come.
But I am going back to make war with the angel of Persia, and when I am gone, the angel of Greece will come. And there is no one on my side against these, but Michael, your angel.
Then he said, "Do you know why I have come to you? Now I will return to fight with the prince of Persia. When I go forth, behold, the prince of Greece shall come.
He said,“Do you know why I have come to you? Now I am about to return to engage in battle with the prince of Persia. When I go, the prince of Greece is coming.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Men jeg vil vise deg det som er skrevet i sannhetens bok. Ingen støtter meg i dette, uten Mikael, deres fyrste.
10Og se, en hånd rørte ved meg og satte meg opp på knærne og på håndflatene.
11Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene jeg taler til deg og stå oppreist, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte disse ordene til meg, reiste jeg meg skjelvende.
12Han sa: Frykt ikke, Daniel. Fra den første dagen du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
13Men fyrsten over Perserriket stod meg imot i tjueen dager. Da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, meg til hjelp, og jeg ble holdt tilbake der, hos Persias konger.
14Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal hende ditt folk i de siste dager, for synet gjelder en tid som ennå ligger langt framme.
15Da han hadde talt slike ord til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen, talte og sa til ham som sto foran meg: Min herre, ved dette synet har min angst overveldet meg, og jeg har ikke mer kraft.
17Hvordan kan denne din tjener tale med min herre? For jeg hadde straks ingen styrke igjen, og det er ikke pust igjen i meg.
18Da rørte en som så ut som en mann ved meg igjen, og han styrket meg,
19og han sa: Du høyt elskede mann, frykt ikke. Fred være med deg! Vær sterk, ja, vær sterk! Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: La min herre tale, for du har styrket meg.
1Også jeg sto i Dareios, mederens, første år for å stadfeste og styrke ham.
2Nå vil jeg vise deg sannheten. Se, enda tre konger skal stå fram i Persia, og den fjerde skal bli rikere enn alle de andre. Ved sin styrke, gjennom sin rikdom, skal han hisse alle opp mot Greserriket.
3Så skal en mektig konge stå fram; han skal herske med stort herredømme og gjøre som han vil.
20Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og Israels, mitt folks, synd, og la fram min bønn for Herren min Gud for min Guds hellige fjell,
21ja, mens jeg talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet først, flyvende raskt og rørte ved meg omkring tiden for kveldofferet.
22Han gav meg innsikt, talte til meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg forståelse og innsikt.
23Da du begynte å be, gikk ordet ut, og jeg er kommet for å si deg det, for du er høyt elsket. Merk deg derfor ordet og forstå synet.
19Han sa: Se, jeg vil la deg vite hva som skal skje ved den siste del av vreden, for ved den fastsatte tiden kommer enden.
20Væren du så med de to hornene, er kongene av Media og Persia.
21Bukken er kongen av Hellas. Det store hornet mellom øynene hans er den første kongen.
1I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, som hadde fått navnet Beltesassar. Åpenbaringen var sann, men den fastsatte tiden lå langt framme. Han forsto åpenbaringen og hadde innsikt i synet.
15Da jeg, jeg Daniel, hadde sett synet og søkte å forstå det, se, da sto det foran meg en som så ut som en mann.
16Jeg hørte en manns røst mellom breddene av Ulai, som ropte: Gabriel, la denne mannen forstå synet.
17Han kom bort dit jeg sto. Da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå dette, du menneskesønn! For synet gjelder tiden for enden.
1På den tiden skal Mikael, den store fyrsten som verner ditt folk, tre fram. Det skal bli en trengselstid som det aldri har vært maken til siden det ble folk til, helt til den tiden. På den tiden skal ditt folk bli reddet, hver og en som blir funnet innskrevet i boken.
15Jeg, Daniel, ble dypt urolig i ånden i mitt indre, og synene i hodet mitt skremte meg.
16Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og spurte ham om sannheten om alt dette. Han talte til meg og forklarte meg tolkningen av dette.
28Så skal han vende tilbake til sitt land med stor rikdom. Hans hjerte skal være mot den hellige pakten; han skal utføre storverk og vende tilbake til sitt land.
29På den fastsatte tiden skal han igjen komme mot sør, men det skal ikke være som før eller som sist.
24Da ble den delen av hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
6Den kom mot væren med de to hornene, som jeg hadde sett stå ved elven, og løp mot den i sin makts raseri.
19Engelen svarte og sa til ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gode budskapet.
8Til slutt kom Daniel inn for meg, han som etter navnet på min gud hadde fått navnet Beltsasar, og i hvem de hellige guders ånd er. For ham fortalte jeg drømmen og sa:
9Beltsasar, leder for magikerne, siden jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og at ingen hemmelighet uroer deg, fortell meg synene i drømmen jeg hadde, og tydningen av den.
9Han sa: Gå din vei, Daniel, for ordene er lukket og forseglet til endetiden.
24dette er tydningen, konge, og dette er den beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre kongen:
23Jeg takker og priser deg, du mine fedres Gud, som har gitt meg visdom og kraft, og som nå har gjort kjent for meg det vi ba deg om. For du har nå gjort kjent for oss kongens sak.
37Du, konge, er kongenes konge; for himmelens Gud har gitt deg rike, makt, styrke og herlighet.
28PERES: Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
5Engelen som talte med meg, svarte: Vet du ikke hva dette er? Jeg sa: Nei, min herre.
14Jeg har hørt om deg at gudenes ånd er i deg, og at lys, forstand og fremragende visdom finnes hos deg.
25Vit derfor og forstå: Fra ordet går ut om å gjenreise og bygge Jerusalem til Messias, Fyrsten, er det sju uker og sekstito uker. Plassen og muren skal bygges opp igjen, i trengselstider.
25Ved sin kløkt skal han få sviket til å lykkes i sin hånd. Han skal opphøye seg i sitt hjerte, og mens det er fred skal han ødelegge mange. Han skal også reise seg mot fyrstenes fyrste, men han skal brytes ned uten menneskehånd.
26Synet om kvelden og morgenen som er fortalt, er sant. Men hold synet skjult, for det gjelder mange dager.
9Så skal kongen i sør dra inn i hans rike og vende tilbake til sitt eget land.
13For kongen i nord skal komme tilbake og stille opp en mengde større enn den første. Etter noen år skal han sikkert komme med en stor hær og med mye rikdom.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
7Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; mennene som var med meg, så det ikke, men en stor skjelving kom over dem, så de flyktet og skjulte seg.
8Så ble jeg alene tilbake og så dette store synet. All kraft forlot meg; min farge forsvant fra meg, og jeg hadde ingen styrke igjen.