Jeg så den komme helt inn på væren. Den ble fylt av vrede mot den, slo væren og brøt av de to hornene. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Den kastet den til jorden og trampet på den, og det var ingen som kunne befri væren fra dens hånd.
Jeg så den komme helt bort til væren. Den var full av harme mot den, og den slo væren og brakk begge hornene. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Den kastet den til jorden og tråkket den ned, og det var ingen som kunne berge væren fra dens hånd.
Jeg så den komme helt bort til væren. Den ble fylt av raseri mot den, slo til mot væren og brakk begge hornene. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Den kastet den til jorden og tråkket den ned, og det var ingen som kunne redde væren fra hans hånd.
Jeg så den komme like inntil væren, og den ble rasende på den og slo væren og brøt begge hornene. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Bukken kastet den til jorden og trampet på den, og det var ingen som kunne redde væren fra dens makt.
Jeg så at bukken nådde frem til væren, ble rasende på den, slo den og brakk begge hornene dens. Væren hadde ingen kraft til å stå imot bukken, så den kastet den til jorden og trampet på den. Ingen kunne redde væren fra bukken.
Jeg så den nærme seg væren, og den var fylt av harme mot den. Den slo væren og brøt begge hornene av, og væren hadde ingen kraft til å stå imot den. Den kastet væren ned på jorden og trampet på den, og ingen kunne redde væren fra bukken.
Og jeg så ham komme nær væren; han ble rasende, slo væren og brakk hans to horn; det var ingen styrke i væren til å stå imot ham, men han kastet ham ned på bakken og trampet på ham; og ingen kunne redde væren fra hans hånd.
Jeg så at den kom nær væren og angrep den voldsomt, knuste begge hornene. Væren hadde ingen kraft til å stå imot. Den ble kastet til jorden og tråkket ned, og ingen kunne redde den.
Jeg så den nærme seg væren, og i sitt sinne stanget den mot væren. Den brakk begge hornene, og væren hadde ikke styrke til å stå imot den. Den kastet væren til jorden og tråkket på den, og ingen kunne redde væren fra dens makt.
Jeg så bukken komme nær inntil væren, fylt av raseri mot den. Den angrep væren, brakk dens to horn, og væren hadde ingen styrke til å stå imot den. Bukken kastet væren til bakken og trampet på den, og det var ingen som kunne redde væren fra dens hånd.
Jeg så ham komme nært væren; han brøt ut i raseri og slo væren, knuste de to hornene, og væren hadde ikke kraft til å stå imot ham. Han kastet den i bakken og trampet på den, og ingen kunne redde den fra hans hånd.
Jeg så bukken komme nær inntil væren, fylt av raseri mot den. Den angrep væren, brakk dens to horn, og væren hadde ingen styrke til å stå imot den. Bukken kastet væren til bakken og trampet på den, og det var ingen som kunne redde væren fra dens hånd.
Jeg så den komme fornærmende nær væren, og den ble fylt av vrede mot den, slo væren og brøt begge dens horn av. Væren hadde ingen kraft til å stå imot den. Bukken kastet den til jorden og trampet på den. Ingen kunne redde væren fra dens makt.
I saw it attack the ram furiously, striking it and breaking its two horns. The ram was powerless to stand against it; the goat knocked it to the ground and trampled on it, and no one could rescue the ram from its power.
Jeg så hvordan den nærmet seg væren, ble rasende på den, angrep den og brøt begge dens horn. Væren hadde ingen kraft til å stå imot, så den ble kastet til jorden og trampet ned. Ingen kunne redde væren fra bukken.
Og jeg saae den, at den kom nær til Væderen og blev forbittret paa den, og slog Væderen og sønderbrød dens to Horn, og der var ingen Kraft i Væderen til at staae for dens Ansigt; og den kastede den paa Jorden og nedtraadte den, og der var Ingen, som kunde redde Væderen af dens Vold.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with choler against him, and smote the ram, and brake his two horns: and there was no power in the ram to stand before him, but he cast him down to the ground, and stamped upon him: and there was none that could deliver the ram out of his hand.
Jeg så at han kom nær opptil væren, og ble fylt av vrede mot den, og slo væren slik at de to hornene ble knust, og væren hadde ingen kraft til å stå imot ham. Han kastet den til jorden og trampet på den; det var ingen som kunne redde væren fra hans hånd.
And I saw him come close to the ram, and he was moved with anger against him, and struck the ram, and broke his two horns: and there was no power in the ram to stand before him, but he cast him down to the ground, and trampled upon him; and there was none that could deliver the ram from his hand.
Jeg så den nærme seg væren, fylt av raseri, og den slo væren og brøt dens to horn; væren hadde ingen kraft til å stå imot, så den kastet den til jorden og trampet på den, og ingen kunne redde væren fra dens makt.
Jeg så den nærme seg væren, og den ble fylt av raseri mot den. Den slo væren og brakk dens to horn. Væren hadde ingen kraft til å stå imot den; den kastet den til jorden og trampet på den, og det var ingen som kunne redde væren fra dens makt.
Jeg så den komme nær væren, og den var fylt av vrede mot den, slo væren og brøt dens to horn; og det var ingen kraft i væren til å stå imot den, men den kastet den ned på bakken og trampet på den; og ingen kunne redde væren fra dens hånd.
Og jeg så ham komme nært til væren, grepet av voldsom vrede mot ham, og han slo væren og brøt hans to horn; væren hadde ingen kraft til å motstå ham, men ble kastet til jorden og tråkket ned, og ingen kunne redde væren fra hans makt.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with anger against him, and smote the ram, and brake his two horns; and there was no power in the ram to stand before him; but he cast him down to the ground, and trampled upon him; and there was none that could deliver the ram out of his hand.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with choler against him, and smote the ram, and brake his two horns: and there was no power in the ram to stand before him, but he cast him down to the ground, and stamped upon him: and there was none that could deliver the ram out of his hand.
I sawe him drawe nye vnto the ramme, beynge very fearce vpon him: yee he gaue him soch a stroke, that he brake his two hornes: Nether had the ramme so moch strength as to stonde before him: but he kest him downe, trodde him vnder his fete: and no man was able to delyuer the ramme out of his power.
And I saw him come vnto the ramme, and being moued against him, he smote the ramme, and brake his two hornes: and there was no power in the ramme to stand against him, but he cast him downe to the grounde, and stamped vpon him, and there was none that coulde deliuer the ramme out of his power.
And I sawe him drawe nye vnto the ramme, being very fierce vpon him, yea he smote the ramme and brake his two hornes, neither had the ramme so much strength as to stande before him: but he cast him downe to the grounde, trode him vnder his feete, & there was none able to deliuer the ramme out of his power.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with choler against him, and smote the ram, and brake his two horns: and there was no power in the ram to stand before him, but he cast him down to the ground, and stamped upon him: and there was none that could deliver the ram out of his hand.
I saw him come close to the ram, and he was moved with anger against him, and struck the ram, and broke his two horns; and there was no power in the ram to stand before him; but he cast him down to the ground, and trampled on him; and there was none who could deliver the ram out of his hand.
And I have seen it coming near the ram, and it becometh embittered at it, and smiteth the ram, and breaketh its two horns, and there hath been no power in the ram to stand before it, and it casteth it to the earth, and trampleth it down, and there hath been no deliverer to the ram out of its power.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with anger against him, and smote the ram, and brake his two horns; and there was no power in the ram to stand before him; but he cast him down to the ground, and trampled upon him; and there was none that could deliver the ram out of his hand.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with anger against him, and smote the ram, and brake his two horns; and there was no power in the ram to stand before him; but he cast him down to the ground, and trampled upon him; and there was none that could deliver the ram out of his hand.
And I saw him come right up to the sheep, and he was moved with wrath against him, attacking the sheep so that his two horns were broken; and the sheep had not strength to keep his place before him, but was pushed down on the earth and crushed under his feet: and there was no one to get the sheep out of his power.
I saw him come close to the ram, and he was moved with anger against him, and struck the ram, and broke his two horns; and there was no power in the ram to stand before him; but he cast him down to the ground, and trampled on him; and there was none who could deliver the ram out of his hand.
I saw it approaching the ram. It went into a fit of rage against the ram and struck it and broke off its two horns. The ram had no ability to resist it. The goat hurled the ram to the ground and trampled it. No one could deliver the ram from its power.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Jeg løftet øynene og så: Se, foran elven sto en vær med to horn. De to hornene var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyeste kom opp sist.
4Jeg så væren støte vestover, nordover og sørover. Ingen dyr kunne stå seg mot den, og det fantes ingen som kunne befri fra dens hånd. Den gjorde som den ville og ble mektig.
5Mens jeg grunnet på dette, se, en bukk kom fra vest, over hele jorden, uten å berøre bakken. Bukken hadde et iøynefallende horn mellom øynene.
6Den kom mot væren med de to hornene, som jeg hadde sett stå ved elven, og løp mot den i sin makts raseri.
8Bukken ble derfor meget stor. Men da den var på sitt sterkeste, ble det store hornet brukket. I stedet skjøt det fram fire fremtredende horn, mot himmelens fire vinder.
9Av ett av dem skjøt det fram et lite horn, som ble overmåte stort mot sør, mot øst og mot det herlige landet.
10Det ble stort helt opp mot himmelens hær. Det kastet noen av hæren og av stjernene til jorden og trampet på dem.
11Ja, det opphøyde seg helt opp mot hærens fyrste. Ved ham ble det daglige offeret tatt bort, og stedet for hans helligdom ble styrtet.
12En hær ble gitt ham mot det daglige offeret på grunn av overtredelsen. Han kastet sannheten til jorden; det han foretok seg, lyktes.
19Han sa: Se, jeg vil la deg vite hva som skal skje ved den siste del av vreden, for ved den fastsatte tiden kommer enden.
20Væren du så med de to hornene, er kongene av Media og Persia.
21Bukken er kongen av Hellas. Det store hornet mellom øynene hans er den første kongen.
22Da det ble brukket, og fire sto opp i stedet for det, skal fire riker stå fram av dette folket, men ikke med hans kraft.
23På slutten av deres kongedømmes tid, når overtrederne har fylt sin skyld, skal det stå fram en konge med hardt ansikt, som forstår dunkle ord.
24Hans makt skal være stor, men ikke ved hans egen kraft. Han skal ødelegge på forunderlig vis, ha fremgang og lykkes. Han skal ødelegge de mektige og det hellige folk.
25Ved sin kløkt skal han få sviket til å lykkes i sin hånd. Han skal opphøye seg i sitt hjerte, og mens det er fred skal han ødelegge mange. Han skal også reise seg mot fyrstenes fyrste, men han skal brytes ned uten menneskehånd.
4Det første var lik en løve og hadde ørnevinger. Jeg så at vingene ble revet av det; det ble løftet opp fra jorden og satt på føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
5Og se, et annet dyr, det andre, var lik en bjørn; det reiste seg på den ene siden, og det hadde tre ribbein i munnen mellom tennene. De sa til det: Reis deg, fortær mye kjøtt.
6Deretter så jeg, og se, et annet var lik en leopard; på ryggen hadde det fire fuglevinger. Dyret hadde også fire hoder, og det fikk herredømme.
7Deretter så jeg i nattens syner, og se, et fjerde dyr, fryktelig og skremmende og overmåte sterkt; det hadde store tenner av jern. Det slukte og knuste, og resten trampet det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn.
8Jeg la merke til hornene, og se, det skjøt opp et annet lite horn blant dem; foran det ble tre av de første hornene revet opp med roten. Og se, dette hornet hadde øyne som menneskeøyne og en munn som talte store, hovmodige ord.
19Deretter ønsket jeg å få klarhet om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, overmåte fryktinngytende, med tenner av jern og klør av bronse, det som slukte, knuste og trampet resten ned med føttene.
20og om de ti hornene som var på hodet, og om det andre som skjøt opp og som tre falt for, det hornet som hadde øyne og en munn som talte svært store ord, og som så kraftigere ut enn de andre.
21Jeg så at det samme hornet førte krig mot de hellige og vant over dem
11Jeg så videre på grunn av lyden av de store ordene som hornet talte; jeg så til dyret ble drept, kroppen ble ødelagt og gitt til den brennende ilden.
12Når det gjaldt de andre dyrene, ble herredømmet tatt fra dem, men de fikk livet forlenget for en tid og en stund.
13Jeg så i nattens syner, og se, en som lignet en menneskesønn kom med himmelens skyer; han kom fram til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
23Og at kongen så en vokter, en hellig en, komme ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben av røttene stå igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse i markens friske gress, og la det bli vått av himmelens dugg, og la hans del være med markens dyr, til sju tider er gått over ham –
21Da sa jeg: Hva kommer disse for å gjøre? Han sa: Dette er hornene som har spredt Juda, så ingen våget å løfte hodet. Men disse er kommet for å skremme dem, for å kaste ned hornene til folkeslagene som løftet sitt horn over Judas land for å spre det.
23Han sa: Det fjerde dyret skal være det fjerde riket på jorden, som skal være forskjellig fra alle riker; det skal sluke hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
24Og de ti hornene i dette riket er ti konger som skal oppstå; etter dem skal en annen stige fram, han skal være forskjellig fra de første, og han skal underlegge seg tre konger.
16Den som kommer mot ham, skal gjøre som han vil, og ingen skal stå seg mot ham. Han skal stå i det herlige landet, som ved hans hånd skal bli fortært.
18Så løftet jeg øynene og så: fire horn.
19Jeg sa til engelen som talte med meg: Hva er dette? Han svarte meg: Dette er hornene som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.
16Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og spurte ham om sannheten om alt dette. Han talte til meg og forklarte meg tolkningen av dette.
17Disse store dyrene, som er fire, er fire konger som skal oppstå av jorden.
21Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrenes, og hans bolig var hos de ville eslene. De ga ham gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, til han erkjente at Den høyeste Gud rår i menneskers rike og setter over det hvem han vil.
44Se, han skal stige opp som en løve fra Jordans kratt mot den faste beitemarken. Men jeg vil plutselig jage dem bort fra henne. Og hvem er den utvalgte som jeg kan sette over henne? For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Og hvem er den hyrden som kan stå fram for meg?
44Men nyheter fra øst og fra nord skal skremme ham; derfor skal han dra ut i stor vrede for å ødelegge og utrydde mange.
11Jeg så et annet dyr stige opp av jorden; det hadde to horn som et lam, men talte som en drage.
26Men retten skal sette seg, og de skal ta hans herredømme bort og ødelegge og tilintetgjøre det til enden.
17Og dere, min flokk, så sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom dyr og dyr, mellom værer og geitebukker.
3Så skal en mektig konge stå fram; han skal herske med stort herredømme og gjøre som han vil.
4Men når han har stått fram, skal riket hans bli knust og delt mot himmelens fire vinder; det skal ikke tilfalle hans etterkommere, heller ikke bli etter det herredømme han hersket med, for riket hans skal rykkes opp og falle i andres hender.
36Kongen skal gjøre som han vil; han skal opphøye seg og gjøre seg større enn hver gud og tale forferdelige ting mot gudenes Gud. Han skal ha framgang inntil vreden får sin fullbyrdelse, for det som er fastsatt, skal bli gjort.
14Han ropte høyt og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene, rist av bladene og spre frukten! La dyrene komme seg bort fra under det, og fuglene fly fra grenene!
7Det første livsvesenet var lik en løve, det andre lik en okse, det tredje hadde et ansikt som et menneske, og det fjerde var lik en ørn i flukt.
8Gud førte ham ut av Egypt; han har kraft som en villokse. Han skal fortære folkene, sine fiender, knuse deres ben og gjennombore dem med sine piler.