Når dere beleirer en by i lang tid for å føre krig mot den og innta den, skal dere ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem; dere kan spise av dem, men dere skal ikke hogge dem ned (markens trær er jo til menneskets livsopphold) for å bruke dem i beleiringen.
Når du i mange dager beleirer en by for å kjempe mot den og innta den, må du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem; for du kan spise av dem. Du skal ikke hogge dem ned. Er markens trær mennesker, siden de skulle komme mot deg i beleiringen?
Når du beleirer en by i mange dager for å føre krig mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øks mot dem; du kan spise av dem, men du skal ikke hogge dem ned. For er vel markens trær mennesker, at de skulle komme imot deg i beleiringen?
Når du beleirer en by i lang tid og fører krig mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge dens trær ved å hogge dem ned med øks. For du kan spise av dem, og du skal ikke hogge dem ned. Er treet på marken et menneske, at det skulle beleires av deg?
Når du beleirer en by i mange dager for å innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hugge dem ned med øks. Du kan spise frukten, men ikke hugge dem ned, for trærne er ikke mennesker som kan flykte fra deg under beleiringen.
Når du beleirer en by i lang tid for å føre krig mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hogge dem ned med øks. Du kan spise av dem og skal ikke kutte dem ned, for markens trær er menneskets liv.
Når du beleirer en by i lang tid for å ta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hogge dem ned; for du kan spise av dem, og du skal ikke kutte dem ned (for treet på marken er livsviktig) for å bruke dem i beleiringen.
Når du beleirer en by mange dager og kjemper mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hugge dem ned med øks. For du kan spise av dem, og du skal ikke hugge dem ned. Er vel trærne på marken mennesker, som kan flykte fra deg til festningen?
Når du beleirer en by i lang tid for å kjempe mot den og erobre den, skal du ikke ødelegge trærne og hogge dem ned med øks. Du kan spise av dem, men ikke hogge dem ned. For er treet på marken en mann, så du kan beleire det?
Når du beleirer en by i lang tid for å kjempe mot den og ta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksa mot dem. Du kan spise av dem, og du skal ikke hogge dem ned (for trærne på marken er menneskets liv) for å bruke dem i beleiringen.
Når du beleirer en by og fører krig mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge byens trær med øksa, for du kan få brød av dem. Du skal ikke hugge dem ned, for feltets trær er menneskets liv.
Når du beleirer en by i lang tid for å kjempe mot den og ta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksa mot dem. Du kan spise av dem, og du skal ikke hogge dem ned (for trærne på marken er menneskets liv) for å bruke dem i beleiringen.
Når du beleirer en by i mange dager og kjemper mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge en øks mot dem. Du kan spise av dem, men du skal ikke hugge dem ned. For er trærne på marken mennesker som kan flykte for deg i beleiringen?
When you lay siege to a city for a long time to capture it, do not destroy its trees by cutting them down with an axe, for you may eat from them. Do not cut them down, for is the tree of the field a human that it should face the siege with you?
Når du beleirer en by i mange dager for å kjempe mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hugge dem ned med øks, for du kan spise av dem. Du skal ikke hugge dem ned, for trærne på marken er ikke mennesker som kan flykte for deg.
Naar du beleirer en Stad mange Dage, og strider imod den for at indtage den, da skal du ikke fordærve dens Træer, at slaae paa dem med Øxen, thi du skal æde af dem og ikke afhugge dem; men for Mennesket er et vildt Træ tjenligt, at komme for dig til et Bolværk.
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not stroy the trees thereof by forcing an axe against them: for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down (for the tree of the field is man's life) to employ them in the siege:
Når du beleirer en by i lang tid for å krige mot den og erobre den, skal du ikke ødelegge trærne der ved å hugge dem ned, for du kan spise av dem, og du skal ikke felle dem. For trærne på marken er ikke mennesker som du kan angripe under beleiringen.
When you besiege a city a long time, in making war against it to take it, you shall not destroy the trees by forcing an axe against them: for you may eat of them, and you shall not cut them down (for the tree of the field is man's life) to employ them in the siege:
Når du beleirer en by i lang tid og kjemper mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem; for du kan spise av dem. Du skal ikke hugge dem ned; for er markens trær mennesker som kan beleires?
Når du beleirer en by i mange dager for å kjempe mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem, for det er av dem du spiser, og du skal ikke hogge dem ned - for trærne på marken er ikke mennesker som kan flykte fra deg.
Når du beleirer en by i lengre tid for å erobre den ved krig, skal du ikke ødelegge trærne ved å hogge dem ned med øks, for du kan spise av dem. Du skal ikke hogge dem ned, for er trærne på marken mennesker, så de skal beleires av deg?
Hvis en by er beleiret lenge av hæren din, ikke la trærne bli hugget ned og ødelagt; for frukten skal være til føde; er trær på marken mennesker som dere kan kjempe mot?
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by wielding an axe against them; for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of thee?
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by forcing an axe against them: for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down(for the tree of the field is man's life) to employ them in the siege:
When thou hast beseged a citie longe tyme in makinge warre agenst it to take it. destroye not the trees thereof, that thou woldest thrust an axe vnto them. For thou mayst eate of the, and therfore destroye them not. For the trees of the feldes are no men, that they myght come agenst the to besege the.
Whan thou must lye a longe season before a cite, against the which thou makest warre to take it, thou shalt not destroye ye trees therof that thou woldest hew them downe wt the axe, for thou mayest eate therof: and therfore shalt thou not hew them downe. For it is but wodd vpon the felde, and no man, and can not come & be bullworkes agaynst the.
When thou hast besieged a citie long time, & made warre against it to take it, destroy not the trees therof, by smiting an axe into them: for thou mayest eate of them: therfore thou shalt not cut them downe to further thee in the siege, (for the tree of the field is mans life )
When thou hast besieged a citie long tyme, and made warre agaynst it to take it, destroy not the trees therof, that thou wouldest thrust an axe vnto them: but eate of them, and cut them not downe to further thee in thy siege: for the tree of the fielde is mans life.
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by forcing an axe against them: for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down (for the tree of the field [is] man's [life]) to employ [them] in the siege:
When you shall besiege a city a long time, in making war against it to take it, you shall not destroy the trees of it by wielding an axe against them; for you may eat of them, and you shall not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of you?
`When thou layest siege unto a city many days, to fight against it, to capture it, thou dost not destroy its trees to force an axe against them, for of them thou dost eat, and them thou dost not cut down -- for man's `is' the tree of the field -- to go in at thy presence in the siege.
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by wielding an axe against them; for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of thee?
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by wielding an axe against them; for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of thee?
If in war a town is shut in by your armies for a long time, do not let its trees be cut down and made waste; for their fruit will be your food; are the trees of the countryside men for you to take up arms against them?
When you shall besiege a city a long time, in making war against it to take it, you shall not destroy its trees by wielding an axe against them; for you may eat of them, and you shall not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of you?
If you besiege a city for a long time while attempting to capture it, you must not chop down its trees, for you may eat fruit from them and should not cut them down. A tree in the field is not human that you should besiege it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Bare de trærne dere vet ikke er frukttrær, dem skal dere ødelegge og hogge ned; og dere skal bygge beleiringsvoller mot byen som fører krig mot dere, til den er underlagt.
19Dere skal slå hver befestede by og hver utvalgt by, felle hvert godt tre, tette alle vannkilder og ødelegge hvert godt jordstykke med steiner.
23Når dere kommer inn i landet og planter alle slags trær som gir frukt, skal dere regne frukten som uomskåret. Tre år skal den være uomskåret for dere; den skal ikke spises.
5Og offiserene skal tale til folket og si: Hvem er den som har bygd et nytt hus og ennå ikke innviet det? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke dør i kampen og en annen innvier det.
6Og hvem er den som har plantet en vingård og ennå ikke spist av den? Han skal også gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke dør i kampen og en annen spiser av den.
10Når dere kommer nær en by for å kjempe mot den, skal dere først tilby den fred.
11Og dersom den svarer dere med fred og åpner seg for dere, skal alt folket som finnes der bli underlagt dere, betale skatt og tjene dere.
12Men dersom den ikke vil ha fred med dere, men vil føre krig mot dere, da skal dere beleire den.
13Og når Herren deres Gud gir den i deres hånd, skal dere slå alle mennene der med sverdets egg.
14Men kvinnene, de små barna, buskapen og alt som er i byen, ja, alt byttet der, skal dere ta til dere; og dere skal nyte byttet fra fiendene deres, det Herren deres Gud har gitt dere.
15Slik skal dere gjøre med alle byene som ligger langt borte fra dere, som ikke hører til disse folkeslagenes byer.
16Men i byene til disse folkeslagene som Herren deres Gud gir dere til arv, må dere ikke la noe som puster, bli i live.
17Nei, dere skal fullstendig utrydde dem: hetittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hivittene og jebusittene, slik Herren deres Gud har befalt dere,
18for at de ikke skal lære dere å gjøre alle deres avskyelige skikker som de har gjort for sine guder; da ville dere synde mot Herren deres Gud.
20Når du slår oliventreet ditt, skal du ikke gå over grenene en gang til. Det som blir igjen, skal være for innflytteren, den farløse og enken.
10Slik at de ikke henter ved fra marken eller hugger noe i skogene, for de skal brenne våpnene. De skal plyndre dem som plyndret dem og røve dem som røvet dem, sier Herren Gud.
5slik som når en mann går inn i skogen med sin nabo for å hogge ved, og han svinger øksen for å felle treet, og øksehode glir av skaftet og treffer naboen så han dør, da skal han flykte til en av disse byene og få leve.
2Dere skal ødelegge fullt og helt alle de stedene der de folkene dere tar landet fra, har tjent sine guder – på høye fjell og hauger og under hvert grønt tre.
20Rettferdighet, bare rettferdighet, skal du jage etter, for at du skal leve og ta i eie landet som Herren din Gud gir deg.
21Du skal ikke plante deg en lund av noen slags trær ved siden av Herrens, din Guds, alter som du lager for deg.
15skal du sannelig slå innbyggerne i den byen med sverdets egg, legge den fullstendig under bann, og alt som er i den, også buskapen, med sverdets egg.
17De skal spise opp avlingen din og brødet ditt, som sønnene og døtrene dine skulle spise; de skal spise opp småfeet ditt og storfeet ditt; de skal spise opp vintrærne og fikentrærne dine; med sverd skal de legge dine befestede byer, som du stolte på, øde.
39Du skal plante vingårder og stelle dem, men verken drikke vinen eller høste druene, for mark skal ete dem.
40Du skal ha oliventrær over hele ditt land, men du skal ikke salve deg med oljen, for oliventreet skal felle frukten sin.
51De skal ete avkommet av buskapen din og frukten av landet ditt til du er ødelagt; de skal ikke la deg bli igjen korn, vin eller olje, eller tilveksten blant storfeet ditt eller småfeet ditt, til de har gjort ende på deg.
14Slik at ingen av trærne ved vannet opphøyer seg for sin høyde, ingen lar toppen skyte opp blant det tette grenverket, ingen reiser seg i sin høyde – alle som drikker vann; for de er alle gitt over til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som farer ned i graven.
14Han feller for seg sedrer og tar sypress og eik; han velger seg ut blant trærne i skogen. Han planter en ask, og regnet gir den vekst.
7Jeg lar ødeleggere komme mot deg, hver med sine våpen; de skal felle dine fineste sedre og kaste dem på ilden.
55så han ikke vil gi noen av dem noe av kjøttet av barna sine som han spiser, fordi han ikke har noe igjen i beleiringen og trengselen som fiendene dine presser deg med i alle dine porter.
10Når du drar ut i krig mot dine fiender, og Herren din Gud gir dem i din hånd og du tar dem til fange,
22Hennes røst er som en slange som hvesser; for de rykker fram med en hær og kommer mot henne med økser, som tømmerhoggere.
9Han skal sette beleiringsmaskiner mot murene dine, og med øksene sine skal han bryte ned tårnene dine.
21som hadde vakre blader og mye frukt, og på det var det føde for alle; under det holdt markens dyr til, og i dets greiner hadde himmelens fugler sin bolig –
42Alle trærne dine og landets frukt skal gresshoppen ete.
18Men fjellandet skal bli ditt. For det er skog, og du skal hogge den ned, og utløpene skal bli dine. For du skal drive ut kananittene, selv om de har jernvogner og er sterke.
1Når Herren din Gud har utryddet de folkene hvis land Herren din Gud gir deg, og du tar landet i eie og bosetter deg i byene deres og i husene deres,
20Kraften deres skal brukes til ingen nytte. Landet skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke gi sin frukt.
25Når du kommer inn i din nestes kornåker, kan du plukke aks med hånden, men du skal ikke svinge sigden over din nestes korn.
3For folkenes skikker er tomhet: En hugger et tre ut av skogen; det bearbeides av håndverkeren med øks.
5De skal dekke jordens overflate så en ikke kan se bakken, og de skal spise opp resten av det som slapp unna, det som er blitt igjen for dere etter haglet, og de skal ete hvert tre som vokser for dere ute på marken.
9Når dere høster av landet, skal du ikke høste helt ut i kantene av åkeren, og du skal ikke sanke opp aksene som blir liggende etter høsten.
9Likevel utryddet jeg amoritten foran dem, han som var høy som sedrene og sterk som eikene; jeg ødela hans frukt ovenfra og hans røtter nedenfra.
8Han skal være som et tre plantet ved vann og som strekker røttene ut mot bekken; det frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt. I tørkeåret er det uten bekymring og slutter ikke å bære frukt.
25De brøt ned byene, og på hvert godt jordstykke kastet hver mann sin stein og fylte det. De stengte alle vannkilder og felte alle de gode trærne. Bare i Kir-Hareset lot de steinene bli stående; men slyngeskytterne omringet byen og angrep den.
12Det hadde vakre blader og mye frukt, og det ga føde for alle. Markens dyr fant skygge under det, og himmelens fugler bodde i dets greiner, og alt levende ble næret av det.
8Kampen spredte seg over hele området, og skogen krevde den dagen flere liv enn sverdet.
10Da sa trærne til fikentreet: Kom du og hersk over oss.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.
5Det var som når en mann løfter øksene sine mot de tette trærne.
14Du skal ikke flytte din nabos grensestein, som de fra gammel tid satte, i den arven du skal få i landet som Herren din Gud gir deg til eiendom.