Esters bok 2:20
Ester hadde ennå ikke røpet sin slekt eller sitt folk, slik Mordekai hadde pålagt henne, for Ester gjorde det Mordekai sa, slik hun gjorde da hun ble oppfostret hos ham.
Ester hadde ennå ikke røpet sin slekt eller sitt folk, slik Mordekai hadde pålagt henne, for Ester gjorde det Mordekai sa, slik hun gjorde da hun ble oppfostret hos ham.
Ester hadde ikke fortalt om sin slekt og sitt folk, slik Mordekai hadde pålagt henne. Ester gjorde etter Mordekais ord, slik hun gjorde da hun var under hans omsorg.
Ester hadde fortsatt ikke røpet sin slekt eller sitt folk, slik Mordekai hadde pålagt henne; hun gjorde etter Mordekais ord slik hun gjorde da hun var under hans omsorg.
Ester hadde ennå ikke røpet sin ætt eller sitt folk, slik Mordekai hadde pålagt henne. Ester fulgte Mordekais påbud, slik hun hadde gjort da hun vokste opp hos ham.
Ester hadde fortsatt ikke gjort kjent sin slekt eller sitt folk, slik Mordekai hadde befalt henne, og hun fulgte fortsatt Mordekais påbud slik hun hadde gjort under hans tilsyn.
Ester hadde ennå ikke avslørt sin slekt eller sitt folk, slik Mordekai hadde befalt henne, for Ester fulgte Mordekais befaling slik hun hadde gjort da hun ble oppdratt av ham.
Esther hadde ikke ennå vist sin slekt eller sitt folk, slik Mordekai hadde pålagt henne: for Esther gjorde som Mordekai sa, slik hun ble oppdratt med ham.
Esther hadde fortsatt ikke røpet sin slekt eller sitt folk, slik Mordekai hadde befalt henne; for Esther gjorde som Mordekai sa, slik hun hadde gjort da hun ble oppdratt av ham.
Ester hadde ikke fortalt om sin slekt eller sitt folk, akkurat som Mordekai hadde pålagt henne. Hun fulgte fortsatt Mordekais instruksjoner som hun hadde gjort da han oppfostret henne.
Ester hadde ennå ikke vist sin slekt eller sin folkegruppe, som Mordekai hadde påstatt henne; for Ester fulgte Mordekais befaling slik hun hadde gjort da hun ble oppfostret av ham.
Esther hadde ennå ikke åpenbart sine slektninger eller sitt folk, slik Mordekai hadde befalt henne, for hun holdt seg til den ordningen de hadde vokst opp med sammen.
Ester hadde ennå ikke vist sin slekt eller sin folkegruppe, som Mordekai hadde påstatt henne; for Ester fulgte Mordekais befaling slik hun hadde gjort da hun ble oppfostret av ham.
Ester hadde ikke åpenbart sin slekt eller sitt folk, som Mordekai hadde pålagt henne, fordi Ester fortsatte å følge Mordekais ordre som da hun var under hans omsorg.
Esther had still not revealed her family background or her people, just as Mordecai had instructed her. She continued to follow Mordecai’s instructions as she had when he was raising her.
Ester hadde ennå ikke røpt sin slekt eller sitt folk, slik Mordekai hadde befalt henne. For Ester hørte fortsatt på Mordekai som da hun ble oppfostret av ham.
Esther havde ikke givet sin Slægt, ei heller sit Folk tilkjende, ligesom Mardochæus havde befalet hende; thi Esther gjorde efter Mardochæi Ord, ligesom da hun blev opfostret hos ham.
ther had not yet shewed her kindred nor her people; as Mordecai had charged her: for ther did the commandment of Mordecai, like as when she was brought up with him.
Ester hadde ennå ikke avslørt sin slekt eller sitt folk, slik Mordekai hadde befalt henne; Ester adlød Mordekai som da hun var oppdratt av ham.
Esther had not yet revealed her kindred nor her people; as Mordecai had charged her: for Esther obeyed the commandment of Mordecai, just as when she was brought up with him.
Ester hadde ennå ikke røpet sitt folk eller slekt, slik Mordekai hadde pålagt henne. Ester fulgte Mordekais befaling, akkurat som da hun ble oppdratt av ham.
Ester hadde ikke avslørt sin slekt eller sitt folk, slik Mordekai hadde pålagt henne. Ester gjorde fortsatt som Mordekai hadde sagt, slik hun hadde gjort mens hun var under hans omsorg.
Ester hadde ennå ikke avslørt sin slekt eller sitt folk, som Mordekai hadde instruert henne, for Ester gjorde som Mordekai hadde befalt, slik det var da hun ble fostret opp av ham.
Ester hadde fortsatt ikke sagt noe om sin slekt eller sitt folk, som Mordekai hadde befalt; for Ester gjorde som Mordekai sa, slik hun hadde gjort da hun bodde hos ham.
And as yet had not Hester shewed hir kynred and hir people, acordinge as Mardocheus had bydden her: for Hester dyd after the worde of Mardocheus, like as whan he was hir tutoure.
Ester had not yet shewed her kindred nor her people, as Mordecai had charged her: for Ester did after the worde of Mordecai, as when she was nourished with him.
And as yet had not Esther shewed her kinred & her people, according as Mardocheus had bidden her: for Esther dyd after the worde of Mardocheus, like as if she had ben yet vnder his gouernaunce.
Esther had not [yet] shewed her kindred nor her people; as Mordecai had charged her: for Esther did the commandment of Mordecai, like as when she was brought up with him.
Esther had not yet made known her relatives nor her people; as Mordecai had charged her: for Esther did the commandment of Mordecai, like as when she was brought up with him.
Esther is not declaring her kindred and her people, as Mordecai hath laid a charge upon her, and the saying of Mordecai Esther is doing as when she was truly with him.
Esther had not yet made known her kindred nor her people; as Mordecai had charged her: for Esther did the commandment of Mordecai, like as when she was brought up with him.
Esther had not yet made known her kindred nor her people; as Mordecai had charged her: for Esther did the commandment of Mordecai, like as when she was brought up with him.
Esther had still said nothing of her family or her people, as Mordecai had given her orders; for Esther did what Mordecai said, as when she was living with him.
Esther had not yet made known her relatives nor her people, as Mordecai had commanded her; for Esther obeyed Mordecai, like she did when she was brought up by him.
Esther was still not divulging her lineage or her people, just as Mordecai had instructed her. Esther continued to do whatever Mordecai said, just as she had done when he was raising her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5I Susaborgen var det en jøde ved navn Mordekai, sønn av Jair, sønn av Sjimi, sønn av Kisj, av Benjamins stamme.
6Han var blitt bortført fra Jerusalem sammen med fangene som ble bortført sammen med Jekonja, kongen av Juda, som Nebukadnesar, kongen i Babylon, førte bort.
7Han hadde oppfostret Hadassa, det vil si Ester, sin onkels datter. Hun hadde verken far eller mor, og jenten var vakker og tiltrekkende. Da hennes far og mor døde, tok Mordekai henne til seg som sin egen datter.
8Da kongens befaling og påbud ble kjent, og mange jomfruer ble samlet i Susaborgen under Hegais tilsyn, ble også Ester hentet til kongens hus, under tilsyn av Hegai, som hadde ansvar for kvinnene.
9Jenten behaget ham, og hun vant hans velvilje. Han sørget straks for renselsesmidlene og alt annet som tilkom henne, samt sju tjenestejenter som det var passende å gi henne fra kongens hus. Han flyttet henne og tjenestejentene hennes til den beste plassen i kvinnerhuset.
10Ester hadde ikke røpet sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke gjøre det.
11Mordekai gikk hver dag fram og tilbake foran gårdsplassen ved kvinnerhuset for å få vite hvordan det gikk med Ester, og hva som ville hende henne.
12Når tiden kom for hver jomfru til å gå inn til kong Ahasverus, etter at hun i tolv måneder hadde gjennomgått renselse etter kvinneskikk – for så ble dagene for deres renselse fullført: seks måneder med myrraolje og seks måneder med velluktende salver og andre midler til å rense kvinnene –
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, og om summen av de pengene Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkamre for jødene, for å utrydde dem.
8Han ga ham også en avskrift av skrivelsen med dekretet som var utstedt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester, forklare det for henne og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be om nåde for sitt folk.
9Hatach kom og fortalte Ester Mordekais ord.
10Da talte Ester igjen til Hatach og sendte ham med dette budet til Mordekai:
11Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at den som, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, etter én og samme lov skal dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt mot vedkommende og sparer livet. Men jeg er ikke blitt kalt inn til kongen de siste tretti dagene.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13Da ba Mordekai dem svare Ester: Tro ikke at du skal slippe unna i kongens hus mer enn alle de andre jødene.
14For hvis du tier helt stille nå, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal gå til grunne; og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har nådd kongelig verdighet?
15Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
21I de dagene, mens Mordekai satt i kongens port, ble to av kongens evnukker, Bigtan og Teresj, av dem som voktet inngangen, rasende og søkte å legge hånd på kong Ahasverus.
22Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester. Ester sa det videre til kongen i Mordekais navn.
17Mordekai gikk da bort og gjorde alt slik som Ester hadde pålagt ham.
18Deretter holdt kongen en stor fest for alle sine fyrster og tjenere, Esters fest; han ga skattelette i provinsene og delte ut gaver, slik det sømmet seg for kongen.
19Da jomfruene ble samlet for annen gang, satt Mordekai i kongens port.
4Esters tjenestekvinner og hennes hoffmenn kom og fortalte henne det. Da ble dronningen svært urolig; hun sendte klær for å kle Mordekai og få sekkestrien tatt av ham, men han ville ikke ta imot dem.
5Da kalte Ester på Hatach, en av kongens hoffmenn som han hadde satt til å tjene henne, og sendte ham med et bud til Mordekai for å få vite hva dette gjaldt og hvorfor.
14Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til kvinnerhusets andre avdeling, under tilsyn av Sjasjgaz, kongens evnukk, som voktet medhustruene. Hun kom ikke mer inn til kongen, med mindre kongen hadde behag i henne og hun ble kalt ved navn.
15Da turen kom til Ester, datter av Abihail, som var onkel til Mordekai – han som hadde tatt henne til seg som datter – å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk og tilsynsmann for kvinnene, foreslo. Og Ester vant velvilje hos alle som så henne.
16Så ble Ester ført inn til kong Ahasverus i det kongelige palasset i den tiende måneden, som er måneden Tebet, i det sjuende året av hans styre.
1Samme dag gav kong Ahasverus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok ringen sin av hånden, den han hadde tatt fra Haman, og gav den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen for kongen, hun falt ned for føttene hans og bønnfalt ham med tårer om å avverge den ondskap Haman agagitten hadde pønsket ut, planen han hadde lagt mot jødene.
4Da rakte kongen gullsepteret ut mot Ester. Så reiste Ester seg og stod fram for kongen.
29Deretter skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre brevet om Purim.
2Alle kongens tjenere som var i kongens port, bøyde seg og viste Haman ærbødighet, for kongen hadde gitt befaling om ham. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ærbødighet.
3Da sa kongens tjenere som var i kongens port til Mordekai: Hvorfor bryter du kongens befaling?
4Da de talte til ham dag etter dag og han ikke ville høre, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de selv hadde fastsatt for seg og sine etterkommere, om fastene og deres klagerop.
32Og Esters påbud stadfestet disse bestemmelsene om Purim, og det ble skrevet inn i boken.
14Mens de ennå talte med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
2Der fant de skrevet at Mordekai hadde meldt fra om Bigtan og Teresj, to av kongens hoffmenn, dørvokterne, som hadde søkt å legge hånd på kong Ahasveros.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og ham har de hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg, ta drakten og hesten, slik du har sagt, og gjør nettopp dette med jøden Mordekai, som sitter ved kongens port. La ikke noe av alt du har sagt, bli forsømt.
15Hva skal vi gjøre med dronning Vasjti etter loven, fordi hun ikke har oppfylt kong Ahasveros’ befaling som evnukkene bar fram?
1Det hendte på den tredje dagen at Ester tok på seg sine kongelige klær og stilte seg i den indre gårdsplassen i kongens palass, rett foran palasset. Kongen satt da på sin kongelige trone i kongepalasset, rett overfor porten til palasset.
20Og Mordekai skrev ned dette og sendte brev til alle jødene i alle provinsene i kong Ahasverus' rike, både nær og fjern,
2Alle gjerningene som viste hans makt og styrke, og beretningen om Mordekais storhet, som kongen hadde opphøyet ham til, er ikke alt dette skrevet i krønikeboken om kongene i Media og Persia?
1Etter dette, da kong Ahasverus’ vrede hadde lagt seg, kom han i tanke om Vasti, det hun hadde gjort, og det som var fastsatt mot henne.
8Da kongen kom tilbake fra slottshagen til stedet der vinselskapet ble holdt, var Haman falt ned på sengen hvor Ester var. Da sa kongen: Skal han også krenke dronningen her i huset, og det for mine øyne? I samme øyeblikk ordet gikk ut av kongens munn, dekket de Haman til i ansiktet.
12Haman sa videre: Ja, dronning Ester lot ingen andre komme inn med kongen til gjestebudet hun hadde forberedt enn meg, og i morgen er også jeg innbudt til henne sammen med kongen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett i denne saken, og det som hadde hendt dem:
12Så vendte Mordekai tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg hjem, sørgende og med tildekket hode.