Esekiel 1:17
Når de gikk, kunne de gå mot alle fire sider; de vendte seg ikke når de gikk.
Når de gikk, kunne de gå mot alle fire sider; de vendte seg ikke når de gikk.
De gikk i alle fire retninger når de gikk; de dreide ikke når de gikk.
De gikk i alle fire retninger når de gikk; de vendte ikke når de gikk.
Når de gikk, gikk de i alle fire retninger. De vendte seg ikke når de gikk.
De kunne gå i de fire retningene uten å snu seg når de gikk.
Når de gikk, gikk de på deres fire sider; de snudde ikke når de gikk.
Når de gikk, gikk de på sine fire sider; de snudde ikke når de gikk.
Når de beveget seg, gikk de i alle fire retninger uten å snu seg mens de gikk.
De kunne gå i alle fire retninger uten å snu seg.
Når de gikk, kunne de bevege seg mot de fire sidene; de vendte seg ikke når de gikk.
Da de beveget seg, rullet de på sine fire sider; de snudde seg ikke mens de rullet.
Når de gikk, kunne de bevege seg mot de fire sidene; de vendte seg ikke når de gikk.
Når de gikk, beveget de seg i alle fire retninger uten å snu.
They could move in any of the four directions without turning as they moved.
De beveget seg på alle fire sider; de vendte seg ikke når de beveget seg.
Naar de skulde gaae, gik de mod deres fire Sider; de vendte ikke om, naar de gik.
When they went, they went upon their four sides: and they turned not when they went.
Når de beveget seg, gikk de på sine fire sider; de snudde seg ikke når de beveget seg.
When they went, they went upon their four sides: and they turned not when they went.
Når de gikk, gikk de i sine fire retninger: de vendte seg ikke når de gikk.
Når de beveget seg, gikk de i alle retninger uten å snu seg.
Når de gikk, gikk de i sine fire retninger: de snudde seg ikke når de gikk.
Når de beveget seg, gikk de i alle fire retninger uten at de vendte seg.
When they went, they went in their four directions: they turned not when they went.
When one wente forwarde, they wente all foure, and turned the not aboute i their goinge.
Whe they went, they went vpo their foure sides, and they returned not when they went.
When they went, they went vpon their foure sides: they returned not backe when they went.
When they went, they went upon their four sides: [and] they turned not when they went.
When they went, they went in their four directions: they didn't turn when they went.
On their four sides, in their going they go, they turn not round in their going.
When they went, they went in their four directions: they turned not when they went.
When they went, they went in their four directions: they turned not when they went.
The four of them went straight forward without turning to one side.
When they went, they went in their four directions: they didn't turn when they went.
When they moved they would go in any of the four directions they faced without turning as they moved.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Da jeg så, se: fire hjul ved kjerubene, ett hjul ved hver kjerub; og hjulenes utseende var som glansen av krysolitt.
10De fire så like ut; det var som om et hjul var inne i et hjul.
11Når de gikk, gikk de til alle fire retninger; de vendte seg ikke når de gikk. Dit hodet vendte seg, fulgte de; de vendte seg ikke når de gikk.
12Hele kroppen deres, ryggene, hendene, vingene og hjulene var fulle av øyne rundt omkring, også hjulene som de fire hadde.
13Det ble ropt til hjulene, så jeg hørte: "Hjul!"
14Hver av dem hadde fire ansikter: Det første ansiktet var en kjerubs ansikt, det andre var en manns ansikt, det tredje var en løves ansikt, og det fjerde var en ørns ansikt.
15Og kjerubene løftet seg. Dette er den levende skapningen som jeg så ved elven Kebar.
16Når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når kjerubene løftet vingene for å stige opp fra jorden, vek de samme hjulene ikke fra siden av dem.
17Når de sto, sto disse; og når de løftet seg, løftet disse seg også, for ånden i den levende skapningen var i dem.
18Da dro Herrens herlighet bort fra husets terskel og stilte seg over kjerubene.
19Og kjerubene løftet vingene, og for mine øyne steg de opp fra jorden; da de dro ut, var hjulene ved siden av dem. De stanset ved inngangen til den østlige porten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem.
20Dette var den levende skapningen som jeg så under Israels Gud ved elven Kebar; og jeg forsto at det var kjeruber.
21Hver av dem hadde fire ansikter og hver fire vinger, og under vingene var det som en manns hender.
22Ansiktene deres var de samme som jeg så ved elven Kebar; både utseendet og hele skapningen var den samme. De gikk alle rett fram.
18Felgene var høye og fryktinngytende, og felgene var fulle av øyne rundt om på alle fire.
19Når livsvesenene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når livsvesenene løftet seg opp fra jorden, løftet hjulene seg også.
20Dit ånden ville gå, dit gikk de, og hjulene løftet seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.
21Når de gikk, gikk disse; når de sto, sto disse; og når de løftet seg opp fra jorden, løftet hjulene seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.
22Over hodene på livsvesenene var det noe som lignet en hvelving, som glansen av skinnende, overveldende krystall, strukket ut over hodene deres.
23Under hvelvingen var vingene deres rette, vendt mot hverandre; hver av dem hadde to som dekket på den ene siden, og to som dekket på den andre siden av kroppen.
24Og når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres som lyden av store vann, som Den Allmektiges røst, som lyden av tale, som larmen av en hær; når de sto stille, senket de vingene.
25Da kom det en røst fra hvelvingen over hodene deres, når de sto stille og hadde senket vingene.
5Og ut fra midten kom noe som lignet fire livsvesener. Slik var deres utseende: De hadde skikkelse som et menneske.
6Hver av dem hadde fire ansikter, og hver av dem hadde fire vinger.
7Føttene deres var rette; fotsålene var som på en kalv, og de glitret som glansen av polert bronse.
8Under vingene, på alle fire sider, hadde de menneskehender; og alle fire hadde sine ansikter og sine vinger.
9Vingene deres rørte ved hverandre; de vendte seg ikke når de gikk; hver av dem gikk rett fram.
10Når det gjaldt ansiktene deres, hadde de alle fire et menneskeansikt, og på høyre side hadde de alle et løveansikt; på venstre side hadde de alle et okseansikt; alle fire hadde også et ørneansikt.
11Slik var ansiktene deres. Vingene var løftet oppover; to av hver rørte ved hverandre, og to dekket kroppen.
12Hver av dem gikk rett fram; dit ånden ville gå, dit gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.
13Når det gjaldt livsvesenenes utseende, var de som brennende kull, som fakler; ilden fór fram og tilbake mellom livsvesenene; ilden strålte, og fra ilden gikk det ut lyn.
14Og livsvesenene fór fram og tilbake som et lynblink.
15Mens jeg så på livsvesenene, se, det var et hjul på jorden ved siden av hvert av livsvesenene.
16Hjulenes utseende og konstruksjon var som skinnet av krysolitt; alle fire så like ut. Deres utseende og konstruksjon var som et hjul inni et hjul.
32Under rammene var det fire hjul, og hjulakslingene var festet til understellet. Hjulets høyde var én alen og en halv alen.
33Hjulene var laget som vognhjul; akslingene, navene, felgene og eikene var alle støpt.
22Da løftet kjerubene vingene, og hjulene ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem.
6Og det skjedde: Da han hadde gitt mannen kledd i lin denne befalingen: Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene!, da gikk han inn og stilte seg ved siden av hjulene.
5Engelen svarte og sa til meg: Dette er de fire åndene fra himmelen, som går ut etter å ha stått framfor Herren over hele jorden.
6De svarte hestene som er der, drar ut til landet i nord; de hvite drar ut etter dem; og de spraglete drar ut mot landet i sør.
7De sterke dro ut og ønsket å få dra ut for å ferdes fram og tilbake over jorden. Han sa: Dra av sted, ferdes fram og tilbake over jorden! Så ferdes de fram og tilbake over jorden.
8De fire livsvesenene hadde hver seks vinger, og de var fulle av øyne rundt om og innenfor. De hviler ikke, verken dag eller natt, men sier: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer.
6Foran tronen var det et glasshav, lik krystall. Midt for tronen og rundt den var det fire livsvesener, fulle av øyne foran og bak.
4Den sto på tolv okser: tre vendte mot nord, tre mot vest, tre mot sør og tre mot øst. Sjøen var lagt oppå dem, og bakdelene deres vendte innover.
1Jeg vendte meg, løftet blikket og så: fire vogner kom fram mellom to fjell, og fjellene var av bronse.
1Så så jeg, og se: i hvelvingen som var over hodet på kjerubene, viste det seg over dem noe som så ut som en safirstein, i likhet med en trone.
2Og han sa til mannen som var kledd i lin: Gå inn mellom hjulene, inn under kjeruben, fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og strø dem over byen. Og han gikk inn for øynene på meg.
13Jeg hørte også lyden av vingene til de levende skapningene som rørte ved hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem, en lyd som av et mektig brus.
25Det sto på tolv okser, tre vendt mot nord, tre vendt mot vest, tre vendt mot sør og tre vendt mot øst; havet var satt oppå dem, og alle baksidene vendte innover.
4Synet av dem er som hester; som ryttere løper de.