Esekiel 36:8
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de står nær ved å komme.
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de står nær ved å komme.
Men dere, Israels fjell, skal skyte skudd og bære frukt for mitt folk Israel, for de er snart på vei.
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de er nær ved å komme.
Men dere, Israels fjell, skal skyte fram deres grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de er snart tilbake.
Men dere, Israels fjellområde, skal blomstre og bære frukt for mitt folk Israel; for de skal snart vende tilbake.
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for snart skal de komme.
Men dere, fjell i Israel, skal skyte grener og bære frukt til mitt folk, Israel; for de er nær til å komme.
Men dere, Israels fjell, skal skyte greinene deres igjen og bære frukt for mitt folk Israel; for de kommer snart.
Men dere, Israels fjell, skal bære grener og gi frukt til mitt folk Israel, for deres hjemkomst nærmer seg.
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de er nær ved å komme.
«Men dere, Israels fjell, skal la deres grener skyte opp og bære frukt for mitt folk Israel, for de er nær og er i ferd med å komme.»
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de er nær ved å komme.
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt til mitt folk Israel, for de er nær ved å komme tilbake.
But you, mountains of Israel, will yield your branches and bear your fruit for my people Israel, because they are about to come home.
Men dere, Israels fjell, skal gi grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de skal snart komme hjem.
Men I, Israels Bjerge! skulle give eders Grene (igjen) og bære eders Frugt for mit Folk Israel; thi de nærme sig at komme.
But ye, O mountains of Israel, ye shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people of Israel; for they are at hand to come.
Men dere, Israels fjell, dere skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel; for de er nær ved å komme.
But you, O mountains of Israel, you shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people of Israel; for they are near to come.
Men dere, Israels fjell, dere skal skyte ut grener, og bære frukt for mitt folk Israel; for de er nær ved å komme.
Og dere, Israels fjell, skal dere bære grener og bære frukt for mitt folk Israel, for snart kommer de.
Men dere, Israels fjell, dere skal skyte greiner og bære frukt til mitt folk Israel; for de er nær ved å komme.
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel; for de skal snart komme.
And as for you (o mountaynes of Israel) ye shall shute out youre braunches, and bringe forth youre frute to my people of Israel, for it is harde by, that it wil come.
But you, O mountaines of Israel, yee shall shoote forth your branches, and bring foorth your fruite to my people of Israel: for they are ready to come.
But you, O mountaynes of Israel, ye shall shoote out your braunches, and bring foorth your fruite to my people of Israel: for they are at hande to come.
But ye, O mountains of Israel, ye shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people of Israel; for they are at hand to come.
But you, mountains of Israel, you shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people Israel; for they are at hand to come.
And ye, O mountains of Israel, Your branch ye give out, and your fruits ye bear for My people Israel, For they have drawn near to come.
But ye, O mountains of Israel, ye shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people Israel; for they are at hand to come.
But ye, O mountains of Israel, ye shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people Israel; for they are at hand to come.
But you, O mountains of Israel, will put out your branches and give your fruit to my people Israel; for they are ready to come.
But you, mountains of Israel, you shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people Israel; for they are at hand to come.
“‘But you, mountains of Israel, will grow your branches, and bear your fruit for my people Israel; for they will arrive soon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For se, jeg er for dere, jeg vil vende meg til dere, og dere skal bli pløyd og sådd.
4Derfor, Israels fjell, hør ordet fra Herren Gud: Så sier Herren Gud til fjellene og haugene, til bekkene og dalene, til de øde markene og til de forlatte byene som ble til rov og hån for resten av hedningefolkene rundt omkring:
1Du menneskesønn, profeter mot Israels fjell og si: Israels fjell, hør Herrens ord!
8Etter mange dager skal du bli satt i bevegelse; i de siste årene skal du komme til landet som er berget fra sverdet og samlet fra mange folk, mot Israels fjell som lenge har ligget øde. Men folket er ført ut fra folkeslagene, og de bor alle trygt.
9Du skal dra opp og komme som en storm; du skal være som en sky som dekker landet, du og alle dine hærer og mange folk med deg.
22Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta en kvist fra toppen av den høye seder og sette den. Jeg vil knipe av et spedt skudd fra toppen av dens unge skudd og plante det på et høyt og opphøyd fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante det. Det skal skyte greiner og bære frukt og bli en prektig seder. Under den skal alle slags fugler bo; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har felt det høye treet, opphøyet det lave, tørket det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
6I de kommende dager skal de som stammer fra Jakob, slå rot; Israel skal blomstre og skyte knopp og fylle hele jorden med frukt.
27Markens trær skal bære frukt, jorden skal gi sin grøde, og de skal være trygge i landet. De skal kjenne at jeg er Herren når jeg bryter båndene på åket deres og redder dem ut av hendene på dem som utnyttet dem.
5Du skal igjen plante vinranker på fjellene i Samaria; de som planter, skal plante og nyte frukten selv.
13Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløyer, skal nå igjen den som høster, og den som tråkker druene, den som sår; fjellene skal dryppe av søt vin, og alle høydedrag skal flyte over.
14Jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel: De skal bygge opp de ødelagte byene og bo i dem; de skal plante vinmarker og drikke vinen fra dem; de skal også anlegge hager og spise frukten av dem.
15Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp av det landet jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
12For dere skal dra ut med glede og bli ført fram i fred; fjellene og haugene skal bryte ut i sang foran dere, og alle trærne på marken skal klappe i hendene.
8Den var plantet i god jord ved store vann for at den skulle bære grener og bære frukt og bli en prektig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.
6Profeter derfor om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, i min nidkjærhet og min vrede har jeg talt, fordi dere har båret hedningenes skam.
7Derfor, så sier Herren Gud: Jeg har løftet min hånd og sverget: Hedningene som er rundt dere, de skal bære sin skam.
2Den dagen skal Herrens spire være vakker og herlig, og jordens frukt skal være ypperlig og til pryd for Israels overlevende.
30Jeg vil gjøre frukten på trærne og avlingen på marken rikelig, så dere ikke mer skal bære skam på grunn av hungersnød blant hedningefolkene.
12For såkornet skal lykkes, vinstokken skal gi sin frukt, jorden skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg. Jeg vil la resten av dette folket ta alt dette i eie.
2Menneskesønn, vend ansiktet mot Israels fjell og profeter mot dem.
3Si: Israels fjell, hør Herrens Guds ord. Så sier Herren Gud til fjellene og åsene, til elvene og dalene: Se, jeg, ja jeg, lar sverdet komme over dere, og jeg vil ødelegge offerhaugene deres.
21Også ditt folk skal alle være rettferdige; de skal arve landet til evig tid, et skudd jeg har plantet, et verk av mine hender, for at jeg skal bli herliggjort.
34Den øde marken skal dyrkes, etter at den lå øde for øynene på alle som gikk forbi.
35Da skal en si: Dette landet som lå øde, er blitt som Edens hage, og de øde, forlatte og nedrevne byene er blitt befestet og bebodd.
29Jeg vil la det vokse fram for dem en plante av ry, og de skal ikke lenger bli fortært av sult i landet og ikke lenger bære skammen fra folkeslagene.
11Jeg vil gjøre både mennesker og dyr mange på dere; de skal øke og bli fruktbare. Jeg vil la dere bli bebodd som før og gjøre bedre mot dere enn i begynnelsen. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
12Jeg lar mennesker vandre over dere, mitt folk Israel. De skal ta dere i eie, dere skal være deres arv, og dere skal ikke lenger heretter berøve dem for mennesker.
17til jeg kommer og fører dere bort til et land som er som deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vinmarker.
12Profeter derfor og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg vil åpne gravene deres og føre dere opp av gravene, og jeg vil føre dere inn i Israels land.
16Du skal dra opp mot mitt folk Israel som en sky som dekker landet. Det skal skje i de siste dager. Jeg vil føre deg mot mitt land, for at folkeslagene skal kjenne meg når jeg viser meg hellig på deg, Gog, for deres øyne.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene de er spredt blant, og blir helliget i dem for øynene på folkeslagene, da skal de bo i landet jeg har gitt min tjener Jakob.
13Jeg vil føre dem ut fra folkene, samle dem fra landene og føre dem til sitt eget land. Jeg vil la dem beite på Israels fjell, ved bekkene og på alle bebodde steder i landet.
6Hans grener skal bre seg, hans prakt skal være som et oliventre, og hans duft skal være som duften av Libanon.
7De som bor i hans skygge, skal vende tilbake; de skal leve opp som kornet og vokse som vinranken, og dens duft skal være som Libanons vin.
31Og den resten som er sluppet unna av Juda hus, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
9Jeg vil føre fram en ætt fra Jakob, og fra Juda en arving til mine fjell. Mine utvalgte skal arve dem, og mine tjenere skal bo der.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.
2Den skal blomstre rikelig og juble med glede og sang. Libanons glans skal bli den gitt, Karmels og Sarons prakt. De skal se HERRENs herlighet og vår Guds prakt.
16Kornet skal bugne i landet, helt opp på fjelltoppene; aksene skal bølge som Libanon, og de i byen skal blomstre som gresset på jorden.
13På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.
22Vær ikke redde, markens dyr, for beitene i ødemarken spirer, trærne bærer sin frukt, fikentreet og vinranken gir sin fylde.
14Selv i høy alder skal de bære frukt; de skal være friske og frodige.
5For før innhøstingen, når knoppen er moden og den umodne druen modnes i blomsten, skal han både skjære av skuddene med beskjæringskniver og ta bort og hogge ned grenene.
6Som daler brer de seg ut, som hager ved elvebredden, som aloetrær som Herren har plantet, og som sedre ved vannene.
30Den resten som er sluppet unna av Judas hus, skal igjen slå røtter nedover og bære frukt oppover.
12De skal komme og synge på Sions høyder og strømme sammen til Herrens godhet—til korn og vin og olje, til lam og kalver. Deres sjel skal være som en vannet hage, og de skal ikke lenger sørge.
16Herrens ord kom til meg, og det lød: