1 Mosebok 27:34

Norsk KJV Aug 2025

Da Esau hørte farens ord, brast han ut i et stort og svært bittert skrik og sa til faren: Velsign meg også, min far!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 12:17 : 17 For dere vet at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; for han fant ikke noen vei til omvendelse, enda han søkte den med tårer.
  • Ordsp 1:31 : 31 derfor skal de spise frukten av sin egen vei og mettes av sine egne planer.
  • Ordsp 19:3 : 3 Menneskets dårskap ødelegger hans vei, og hjertet hans raser mot Herren.
  • Luk 13:24-28 : 24 Kjemp for å komme inn gjennom den trange porten. For mange, sier jeg dere, skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. 25 Når først huseieren har reist seg og stengt døren, og dere blir stående utenfor og banker på og sier: Herre, Herre, lukk opp for oss! — da skal han svare: Jeg vet ikke hvor dere er fra. 26 Da skal dere begynne å si: Vi har spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre. 27 Men han skal svare: Jeg sier dere, jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjør urett. 28 Der skal det være gråt og tenners gnissel, når dere ser Abraham, Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv blir kastet utenfor.
  • 1 Sam 30:4 : 4 Da brast David og folkene som var med ham i gråt og rop, til de ikke lenger hadde krefter til å gråte.
  • Ordsp 1:24-28 : 24 Fordi jeg kalte, og dere nektet; jeg rakte ut hånden, men ingen brydde seg, 25 dere satte til side alle mine råd og ville ikke vite av min tilrettevisning, 26 da vil også jeg le av deres ulykke, jeg vil gjøre narr når redselen kommer over dere, 27 når redselen kommer som ødeleggelse, og undergangen kommer som en virvelvind, når trengsel og angst kommer over dere. 28 Da skal de rope til meg, men jeg svarer ikke; de skal søke meg ivrig, men de skal ikke finne meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    35Men han sa: Din bror kom med list og har tatt velsignelsen din.

    36Da sa han: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har fortrengt meg to ganger: Han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?

    37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere. Med korn og vin har jeg forsørget ham. Hva kan jeg nå gjøre for deg, min sønn?

    38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau hevet stemmen og gråt.

    39Da svarte hans far Isak og sa til ham: Se, din bolig skal være ved jordens fruktbarhet og ved himmelens dugg ovenfra.

  • 83%

    29Folk skal tjene deg, og folkeslag skal bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og din mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet være den som forbanner deg, og velsignet den som velsigner deg.

    30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.

    31Han laget også en velsmakende rett, bar den inn til sin far og sa til faren: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så du kan velsigne meg.

    32Isak, hans far, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.

    33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som fanget vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham. Ja, velsignet skal han være.

  • 80%

    41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Dagene for å sørge over min far er nær; da vil jeg drepe min bror Jakob.

    42Da ble Rebekka fortalt hva hennes eldste sønn Esau hadde sagt. Hun sendte bud og kalte på Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau tenker på deg og trøster seg med å ville drepe deg.

  • 77%

    18Han gikk inn til faren sin og sa: Min far! Han svarte: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?

    19Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sett deg og spis av viltkjøttet mitt, så du kan velsigne meg.

  • 12Kanskje vil far ta på meg; da vil jeg fremstå for ham som en bedrager og dra en forbannelse over meg, og ikke en velsignelse.

  • 1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var svake, så han ikke lenger kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Se, her er jeg.

  • 4Esau løp ham i møte, omfavnet ham, falt ham om halsen og kysset ham, og de gråt.

  • 75%

    21Da sa Isak til Jakob: Kom nærmere, jeg ber deg, så jeg kan ta på deg, min sønn, for å kjenne om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.

    22Jakob gikk nærmere Isak, sin far, og han tok på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.

    23Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som broren Esaus hender, og han velsignet ham.

    24Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Jeg er det.

    25Da sa han: Kom nærmere med det, så vil jeg spise av viltet til min sønn, så jeg kan velsigne deg. Han bar det nær ham, og han spiste; og han rakte ham vin, og han drakk.

    26Deretter sa faren hans Isak til ham: Kom nå nær og kyss meg, min sønn.

    27Han kom nær og kysset ham. Og han kjente duften av klærne hans, og han velsignet ham og sa: Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark som Herren har velsignet.

  • 17For dere vet at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; for han fant ikke noen vei til omvendelse, enda han søkte den med tårer.

  • 74%

    5Rebekka hørte da Isak talte til Esau, sin sønn. Og Esau gikk ut på marken for å jakte på vilt og bringe det.

    6Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Hør, jeg har hørt faren din si til Esau, din bror:

  • 30Esau sa til Jakob: La meg få spise av den røde gryten der, jeg ber deg, for jeg er utmattet. Derfor ble han kalt Edom.

  • 10Så skal du bære den inn til faren din, så han kan spise, og så han kan velsigne deg før han dør.

  • 74%

    32Esau sa: Se, jeg holder på å dø. Hva gagner førstefødselsretten meg da?

    33Jakob sa: Sverg meg det i dag. Og han sverget til ham og solgte førstefødselsretten sin til Jakob.

    34Da ga Jakob Esau brød og en linsegryte. Han spiste og drakk, sto opp og gikk sin vei. Slik foraktet Esau førstefødselsretten.