1 Mosebok 37:30
Han kom tilbake til brødrene sine og sa: "Gutten er borte! Og jeg – hvor skal jeg gå hen?"
Han kom tilbake til brødrene sine og sa: "Gutten er borte! Og jeg – hvor skal jeg gå hen?"
Han vendte tilbake til brødrene og sa: Gutten er borte! Og jeg – hvor skal jeg gjøre av meg?
Han vendte tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er borte! Og jeg, hvor skal jeg gjøre av meg?
Og han vendte tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte! Og jeg, hvor skal jeg gjøre av meg?
Han kom tilbake til sine brødre og sa: 'Gutten er borte! Hvor skal jeg nå dra hen?'
Han vendte tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte, og jeg, hvor skal jeg gå?
Og han kom tilbake til brødrene sine, og sa: Sønnen er ikke der; og jeg, hvor skal jeg dra?
Han dro tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er borte! Hvor skal jeg gå nå?
Han dro tilbake til brødrene sine og sa: "Gutten er borte! Hvor skal jeg nå dra?"
Han dro tilbake til sine brødre og sa: Gutten er ikke der! Hvor skal jeg gå?
Han dro tilbake til sine brødre og sa: 'Gutten er borte, hva skal jeg gjøre nå?'
Han dro tilbake til sine brødre og sa: Gutten er ikke der! Hvor skal jeg gå?
Han gikk tilbake til sine brødre og sa: "Gutten er borte! Hva skal jeg gjøre nå?"
He went back to his brothers and said, "The boy is gone! What am I going to do?"
Han vendte tilbake til sine brødre og sa: 'Gutten er borte! Hvor skal jeg gå?'
Og han kom tilbage til sine Brødre og sagde: Drengen er ikke der, og jeg, hvor vil jeg gaae?
And he returned unto his brethren, and said, The child is not; and I, whither shall I go?
Han kom tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte; hvor skal jeg nå gjøre av meg?
And he returned to his brothers, and said, The child is not; and I, where shall I go?
Han vendte tilbake til sine brødre og sa: "Gutten er borte; og jeg, hvor skal jeg gå?"
Han gikk til brødrene sine og sa: «Gutten er borte, og jeg – hvor skal jeg gjøre av meg?»
Han vendte tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte, og hvor skal jeg gå?
Han vendte tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er borte; hva skal jeg gjøre?
and went agayne vnto his brethern saynge: the lad is not yonder and whether shall I goo?
and came agayne to his brethre and sayde: The lad is not yonder, whyther shal I go?
And returned to his brethren, and said, The childe is not yonder, and I, whither shall I goe?
And went agayne vnto his brethren, saying: the lad is not yonder wo is me, whyther shall I go?
And he returned unto his brethren, and said, The child [is] not; and I, whither shall I go?
He returned to his brothers, and said, "The child is no more; and I, where will I go?"
and he returneth unto his brethren, and saith, `The lad is not, and I -- whither am I going?'
And he returned unto his brethren, and said, The child is not; and I, whither shall I go?
And he returned unto his brethren, and said, The child is not; and I, whither shall I go?
He went back to his brothers, and said, The child is gone; what am I to do?
He returned to his brothers, and said, "The child is no more; and I, where will I go?"
returned to his brothers, and said,“The boy isn’t there! And I, where can I go?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Da Ruben kom tilbake til brønnen, var Josef ikke der; og han rev klærne sine i stykker.
31Så tok de Josefs kappe, slaktet et geitekje og dyppet kappen i blodet.
32De sendte kappen med mange farger og brakte den til faren sin og sa: "Dette har vi funnet. Se etter om det er din sønns kappe eller ikke."
33Han kjente den igjen og sa: "Det er min sønns kappe. Et rovdyr har ett ham opp; uten tvil er Josef revet i stykker."
34Da rev Jakob klærne sine i stykker, bandt sekkestrie om livet og sørget over sin sønn i mange dager.
35Alle sønnene og alle døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. Han sa: "For jeg vil gå ned i graven til min sønn, sørgende." Slik gråt faren for ham.
36Deres far Jakob sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, og Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin. Alt er imot meg.
37Da sa Ruben til sin far: Drep mine to sønner hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg. Betro ham til meg, så skal jeg føre ham tilbake til deg igjen.
38Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død, og han er den eneste som er igjen. Hvis det skulle hende ham noe på veien dere skal gå, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kunne ikke bære å se den ulykken som vil komme over min far.
28Den ene dro bort fra meg, og jeg sa: Han er sikkert revet i stykker, og jeg har ikke sett ham siden.
29Tar dere også denne fra meg, og ulykke hender ham, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
30Så når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, og hans liv er knyttet til guttens liv,
31da vil det skje: Når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår med sorg ned i graven.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.
16Han svarte: "Jeg leter etter brødrene mine. Si meg, jeg ber deg, hvor de gjeter hjordene."
17Mannen sa: "De har dratt herfra, for jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan." Da gikk Josef etter brødrene sine og fant dem i Dotan.
22Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Se, nå blir hans blod krevd av oss.
12Brødrene hans gikk for å gjete farens hjord i Sikem.
13Israel sa til Josef: "Gjeter ikke brødrene dine hjorden i Sikem? Kom, jeg vil sende deg til dem." Han svarte: "Her er jeg."
14Han sa til ham: "Gå, jeg ber deg, og se om det står vel til med brødrene dine og med hjordene, og kom tilbake og gi meg beskjed." Så sendte han ham fra dalen ved Hebron, og han kom til Sikem.
22Ruben sa til dem: "Spill ikke blod; kast ham i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham." Han sa det for å berge ham fra deres hender og føre ham tilbake til faren.
23Da Josef kom bort til brødrene sine, rev de av ham kappen, kappen med mange farger som han hadde på seg,
24tok ham og kastet ham i en brønn. Brønnen var tom; det var ikke vann i den.
31Josef sa til brødrene sine og til sin fars hus: Jeg skal gå opp og melde til Farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus, som var i landet Kanaan, er kommet til meg.
3Josef sa til brødrene sine: Jeg er Josef. Lever faren min ennå? Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over ham.
4Josef sa til brødrene sine: Kom nærmere til meg, jeg ber dere. De kom nær, og han sa: Jeg er Josef, broren deres, han som dere solgte til Egypt.
30Da skyndte Josef seg bort, for han ble sterkt rørt over sin bror. Han lette etter et sted å gråte, gikk inn på rommet sitt og gråt der.
22Men vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for om han forlater sin far, vil hans far dø.
14Deretter vendte Josef tilbake til Egypt, han og brødrene hans og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave faren hans, etter at han hadde begravd sin far.
13De sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i landet Kanaan. Den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg skal dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. La meg derfor få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.
27"Kom, la oss heller selge ham til ismaelittene og ikke legge hånd på ham; for han er vår bror, vårt eget kjøtt og blod." Og brødrene hans var enige.
24Han vendte seg bort fra dem og gråt. Så kom han tilbake til dem og talte med dem. Han tok Simeon fra dem og bandt ham foran øynene deres.
20"Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en brønn. Vi kan si: Et rovdyr har ett ham opp. Så får vi se hva det blir av drømmene hans."