Jeremia 10:23
Herre, jeg vet at menneskets vei ikke ligger i ham selv; det står ikke til den som går, å styre sine skritt.
Herre, jeg vet at menneskets vei ikke ligger i ham selv; det står ikke til den som går, å styre sine skritt.
Jeg vet, Herre, at et menneskes vei ikke ligger i hans egen makt; det står ikke til den som går, å styre sine skritt.
Jeg vet, HERRE, at menneskets vei ikke ligger i hans egen hånd; det står ikke til den som går, å styre sine skritt.
HERRE, jeg vet at et menneskes vei ikke er i hans egen makt. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.
Jeg vet, Herre, at menneskets vei ikke er i hans makt. Det ligger ikke i menneskets makt å styre sine skritt.
Herre, jeg vet at menneskets vei ikke er i hans hånd; det er ikke i mannen som går å styre sine skritt.
O Herre, jeg vet at menneskets vei ikke er i seg selv: det er ikke i mennesket som går for å styre sine skritt.
Jeg vet, Herre, at menneskets vei ikke står i hans makt, det tilhører ikke den som går å styre sine skritt.
Jeg vet, Herre, at menneskets vei ikke tilhører ham; ikke er det i en manns makt som går, å styre sine skritt.
Herre, jeg vet at menneskets vei ikke er innenfor seg selv: det er ikke i mennesket som går å styre sine skritt.
O Herre, jeg vet at menneskets vei ikke er i ham selv; den som går, styrer ikke sine egne steg.
Herre, jeg vet at menneskets vei ikke er innenfor seg selv: det er ikke i mennesket som går å styre sine skritt.
Jeg vet, Herre, at menneskets vei ikke tilhører ham; ikke en vandrer til å bestemme sine skritt.
I know, Lord, that a person's way is not their own; it is not for them to direct their steps.
Jeg vet, Herre, at menneskets vei ikke står i hans makt. Det står ikke i et menneskes hånd å styre sine skritt.
Jeg veed, Herre! at Menneskets Vei (staaer) ikke til ham, (ja, det staaer) ikke til ham, som vandrer, at han kan befæste sin Gang.
O LORD, I know that the way of man is not in himself: it is not in man that walketh to direct his steps.
Herre, jeg vet at menneskets vei ikke er i sin egen makt, det er ikke i menneskets makt som går, å styre sine skritt.
O LORD, I know that the way of man is not in himself: it is not in man who walks to direct his steps.
Herre, jeg vet at menneskets vei ikke er i seg selv: det er ikke i mennesket som går å rette sine skritt.
Jeg vet, Herre, at menneskets vei ikke er i hans kontroll. Det er ikke i mannens makt å planlegge sin vei og å bestemme sine skritt.
O Herre, jeg vet at menneskets vei ikke er i ham selv: det er ikke opp til mannen som vandrer å styre sine skritt.
Herre, jeg er klar over at menneskets vei ikke er i seg selv: mennesket har ingen makt til å lede sine skritt.
Now I knowe (o LORDE) that is not in mas power to ordre his owne waies, or to rule his owne steppes & goinges.
O Lord, I knowe, that the way of man is not in himselfe, neyther is it in man to walke and to direct his steps.
Nowe I knowe (O Lord) that it is not in mans power to order his owne wayes, or to rule his owne steppes and goinges.
O LORD, I know that the way of man [is] not in himself: [it is] not in man that walketh to direct his steps.
Yahweh, I know that the way of man is not in himself: it is not in man who walks to direct his steps.
I have known, O Jehovah, that not of man `is' his way, Not of man the going and establishing of his step.
O Jehovah, I know that the way of man is not in himself: it is not in man that walketh to direct his steps.
O Jehovah, I know that the way of man is not in himself: it is not in man that walketh to direct his steps.
O Lord, I am conscious that a man's way is not in himself: man has no power of guiding his steps.
Yahweh, I know that the way of man is not in himself: it is not in man who walks to direct his steps.
LORD, we know that people do not control their own destiny. It is not in their power to determine what will happen to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Menneskets steg er fra Herren; hvordan kan da et menneske forstå sin egen vei?
9Et menneskes hjerte legger opp sin vei, men HERREN styrer hans skritt.
24Herre, rett meg, men med rett; ikke i din harme, så du ikke gjør meg til intet.
23Herren styrer skrittene til den som er god; han har behag i hans vei.
5Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen innsikt.
6Kjenn ham på alle dine veier, så gjør han stiene dine rette.
12Det er en vei som synes rett for et menneske, men enden på den er dødens veier.
2Det er ikke godt at en sjel er uten kunnskap; den som iler med føttene, synder.
3Menneskets dårskap ødelegger hans vei, og hjertet hans raser mot Herren.
21For menneskets veier ligger åpne for Herrens øyne, og han gransker alle hans steg.
9Den som vandrer rettskaffent, vandrer trygt, men den som forvrenger sine veier, blir avslørt.
25Det er en vei som synes rett for en mann, men enden på den er dødens veier.
2En manns vei er rett i hans egne øyne, men Herren veier hjertene.
23Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke skal ikke rose seg av sin styrke, og den rike skal ikke rose seg av sin rikdom.
10Men han kjenner veien jeg går; når han har prøvd meg, skal jeg komme fram som gull.
11Min fot har fulgt hans spor; hans vei har jeg holdt meg til og ikke veket fra.
11Herren kjenner menneskers tanker, at de er tomhet.
23Gud kjenner veien til den, han vet hvor den finnes.
5Så sier HERREN: Forbannet er den mann som stoler på mennesker, som lar det som er av kjøtt og blod være hans styrke, og hvis hjerte vender seg bort fra HERREN.
5Hold mine skritt på dine veier, så mine fottrinn ikke vakler.
8Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på mennesker.
9Hvem er vis, så han forstår dette? Hvem er forstandig, så han kjenner det? For Herrens veier er rette; de rettferdige vandrer på dem, men overtredere snubler på dem.
6For at du ikke skal grunne på livets vei, er hennes veier ustadige; du kan ikke forstå dem.
7For han vet ikke hva som skal komme; hvem kan fortelle ham når det skal skje?
1Planene i hjertet hos mennesket, og svaret fra tungen, kommer fra HERREN.
2Alle menneskets veier er rene i hans egne øyne, men HERREN veier åndene.
8Menneskets vei er vrang og avveket, men den rene holder sin gjerning rett.
7Du vet at jeg ikke er ugudelig; og det er ingen som kan berge fra din hånd.
19De ugudeliges vei er som mørket; de vet ikke hva de snubler i.
8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.
26Gi nøye akt på stien for dine føtter, og la alle dine veier være faste.
8Fredens vei kjenner de ikke, og retten finnes ikke på deres stier; de har gjort stiene sine krokete, den som går på dem, skal ikke kjenne fred.
21For hans øyne følger menneskets veier, han ser alle dets ferd.
40La oss granske og prøve våre veier og vende oss igjen til Herren.
3Sett ikke lit til fyrster, ikke til mennesker som ikke kan hjelpe.
21Mange planer er i en manns hjerte, men Herrens råd, det står fast.
4Ser han ikke mine veier og teller alle mine skritt?
6For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.
22Slutt å stole på mennesker, som bare har pust i neseborene! Hva er de å regne for?
10Jeg, HERREN, ransaker hjertet, jeg prøver nyrene, for å gi hver og en etter hans veier, etter frukten av hans gjerninger.
13Så dere ikke skulle si: Vi har funnet visdom; Gud slår ham ned, ikke et menneske.
3Herre, hva er mennesket, at du bryr deg om det, eller menneskesønnen, at du akter på ham?
4HERRE, lær meg å kjenne min ende og målet for mine dager, hvor kort det er, så jeg forstår hvor skrøpelig jeg er.
11For Herren talte slik til meg med sterk hånd og lærte meg at jeg ikke skulle gå på dette folkets vei. Han sa:
19Din vei gikk gjennom havet, din sti gjennom de store vann; og dine fotspor var ikke kjent.
9Hvem vet ikke, blant alt dette, at HERRENs hånd har gjort det?
20for at du skal vandre på de gode menns vei og holde deg til de rettferdiges stier.
30Ingen visdom, ingen innsikt og ingen råd står seg mot Herren.
15Min sønn, gå ikke på veien sammen med dem; hold din fot borte fra stien deres.
2Jeg vet at det er slik, det er sant; men hvordan kan et menneske være rettferdig for Gud?