Jobs bok 28:23
Gud kjenner veien til den, han vet hvor den finnes.
Gud kjenner veien til den, han vet hvor den finnes.
Gud kjenner veien til den, han vet hvor den har sin plass.
Gud kjenner veien til den, han vet hvor den har sitt sted.
Gud forstår veien til den og kjenner dens sted.
Gud forstår veien til den, og han vet hvor den finnes.
Gud forstår dens vei, og han kjenner dens sted.
Gud forstår veien til den, og han kjenner stedet for den.
Gud forstår dens vei, og han kjenner stedet.
Gud forstår veien til den, og han alene kjenner dens sted.
Gud forstår veien til den, og han kjenner stedet der den finnes.
Gud forstår dens vei, og han kjenner dens plass.
Gud forstår veien til den, og han kjenner stedet der den finnes.
Gud forstår dens vei, og han kjenner dens sted.
God understands its way, and He knows its place.
Gud forstår dens vei, og han kjenner dens sted.
Gud forstaaer dens Veie, og han kjender dens Sted.
God understandeth the way thereof, and he knoweth the place thereof.
Gud forstår dens vei, og han kjenner dens sted.
God understands its way, and he knows its place.
Gud forstår veien til den, og han kjenner dens plass.
Gud har forstått dens vei, og han kjenner dens sted.
Gud forstår veien til den, og han kjenner stedet for den.
Gud har kunnskap om veien til den, og dens bosted;
God understandeth the way thereof, And he knoweth the place thereof.
God understandeth the way thereof, and he knoweth the place thereof.
But God seyth hir waie, & knoweth hir place.
But God vnderstandeth the way thereof, and he knoweth the place thereof.
But God seeth her way, and knoweth her place.
God understandeth the way thereof, and he knoweth the place thereof.
"God understands its way, And he knows its place.
God hath understood its way, And He hath known its place.
God understandeth the way thereof, And he knoweth the place thereof.
God understandeth the way thereof, And he knoweth the place thereof.
God has knowledge of the way to it, and of its resting-place;
"God understands its way, and he knows its place.
God understands the way to it, and he alone knows its place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24For han skuer til jordens ender og ser alt under himmelen.
12Men hvor finnes visdom? Og hvor er stedet for forstand?
13Mennesket kjenner ikke verdien av den, og den finnes ikke i de levendes land.
27da så han den og forkynte den; han fastsatte den og gransket den.
28Og til mennesket sa han: Se, å frykte Herren, det er visdom; å vende seg bort fra det onde er forstand.
20Hvor kommer da visdom fra? Og hvor er stedet for forstand?
21Den er skjult for alle levendes øyne og gjemt for himmelens fugler.
22Avgrunnen og døden sier: Vi har hørt ryktet om den med våre ører.
21For hans øyne følger menneskets veier, han ser alle dets ferd.
18Har du overskuet jordens vidde? Si det, hvis du vet alt dette.
19Hvor går veien dit lyset bor? Og mørket, hvor er dets sted,
20så du kan føre det til dets grense og kjenne veiene til dets hus?
8Se, jeg går framover, men han er ikke der; og bakover, men jeg merker ham ikke.
9Til venstre, der han virker, men jeg kan ikke se ham; han skjuler seg til høyre, så jeg ikke får øye på ham.
10Men han kjenner veien jeg går; når han har prøvd meg, skal jeg komme fram som gull.
21Sannelig, slik er de ugudeliges boliger; dette er stedet for den som ikke kjenner Gud.
24Menneskets steg er fra Herren; hvordan kan da et menneske forstå sin egen vei?
2Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; du forstår min tanke langt fra.
3Du gransker min ferd og mitt leie; du kjenner alle mine veier.
4Før et ord er på min tunge, se, Herre, du kjenner det fullt ut.
13Hos ham er visdom og kraft; han har råd og innsikt.
7Der finnes en sti som ingen fugl kjenner, som gribbens øye ikke har sett.
11Og de sier: Hvordan skulle Gud vite? Har Den Høyeste kunnskap?
3Å, om jeg visste hvor jeg kunne finne ham! Om jeg bare kunne komme helt fram til hans trone!
21Skulle ikke Gud finne det? Han kjenner jo hjertets hemmeligheter.
23Han lar dem være i trygghet, og de hviler i den; men hans øyne er på deres veier.
4Ser han ikke mine veier og teller alle mine skritt?
28Men jeg kjenner hvor du bor, din utgang og din inngang, og ditt raseri mot meg.
11For han kjenner tomme mennesker; han ser også ondskapen – skulle han da ikke ta det i betraktning?
14Fra stedet der han bor, ser han ned på alle som bor på jorden.
5da skal du forstå hva det er å frykte Herren, og finne kunnskap om Gud.
27Men jeg kjenner hvor du bor, din utgang og din inngang og ditt raseri mot meg.
3Hvem er det som formørker råd uten kunnskap? Derfor har jeg talt om det jeg ikke forstod, om ting som er for underfulle for meg, som jeg ikke kjente.
4Vet du ikke dette fra gammelt av, siden mennesket ble satt på jorden,
13Og du sier: Hvordan kan Gud vite? Kan han dømme gjennom det mørke skylaget?
22Han åpenbarer det dype og skjulte; han vet hva som er i mørket, og lyset bor hos ham.
6For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.
23Herre, jeg vet at menneskets vei ikke ligger i ham selv; det står ikke til den som går, å styre sine skritt.
9Da skal du forstå rettferdighet, rett og rettvishet, ja, hver god vei.
3Mennesket setter en grense for mørket; det ransaker alt til det ytterste, helt til mørkets steiner og dødsskyggen.
2Gud så ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det var noen som forsto, som søkte Gud.
8Den rekker høyere enn himmelen – hva kan du gjøre? Den går dypere enn dødsriket – hva kan du vite?
24Det som er langt borte og overmåte dypt – hvem kan finne det ut?
2Herren skuer ned fra himmelen på menneskene for å se om det er noen som forstår og søker Gud.
6Denne kunnskapen er for underfull for meg; den er for høy, jeg kan ikke nå opp til den.
17til jeg gikk inn i Guds helligdom; da skjønte jeg hvilken ende de får.
16Vet du noe om skyenes likevekt, om de underfulle gjerningene til ham som er fullkommen i kunnskap?
25Alle kan se det; mennesker kan skue det på avstand.
24Kan noen skjule seg på hemmelige steder så jeg ikke ser ham? sier Herren. Fyller ikke jeg himmel og jord? sier Herren.
11Herren kjenner menneskers tanker, at de er tomhet.