Jeremia 36:16

Norsk KJV Aug 2025

Men da de hadde hørt alle ordene, ble de redde, den ene som den andre, og sa til Baruk: Vi skal sannelig fortelle kongen om alle disse ordene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 13:18 : 18 Si til kongen og til dronningen: Bøy dere og sett dere ned, for deres myndighet skal falle, ja, kronen som er deres herlighet.
  • Jer 36:24 : 24 Likevel ble de ikke redde og rev ikke klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
  • Amos 7:10-11 : 10 Da sendte Amasja, presten i Betel, bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: Amos har konspirert mot deg midt i Israels hus; landet tåler ikke alle hans ord. 11 For slik sier Amos: Jeroboam skal dø for sverdet, og Israel skal helt sikkert føres bort i fangenskap fra sitt land.
  • Apg 24:25-26 : 25 Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dom, ble Felix forferdet og sa: Gå nå; når jeg får en passende anledning, skal jeg kalle deg inn igjen. 26 Han håpet også at han skulle få penger av Paulus for å løslate ham. Derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
  • Jer 38:1-4 : 1 Da Sjefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pasjhurs sønn, og Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjhur, Malkias sønn, hørte de ordene som Jeremia hadde talt til hele folket: 2 Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø for sverdet, av hungersnød og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal berge livet som bytte og få leve. 3 Så sier Herren: Denne byen skal visselig gis i hendene på hæren til kongen av Babylon; de skal ta den. 4 Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen dø! For med slike ord svekker han motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket. Denne mannen søker ikke dette folkets beste, men dets ulykke.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    10Da leste Baruk i boken Jeremias ord i Herrens hus, i kammeret til Gemarja, sønn av Sjafan, skriveren, i den øvre forgården, ved inngangen til den nye porten i Herrens hus, i alles påhør.

    11Da Mikaia, sønn av Gemarja, sønn av Sjafan, hadde hørt alle Herrens ord fra boken,

    12gikk han ned til kongens hus, til skriverens kammer. Og se, der satt alle fyrstene: Elisjama, skriveren, Delaja, sønn av Sjemaia, Elnatan, sønn av Akbor, Gemarja, sønn av Sjafan, Sidkia, sønn av Hananja, og alle fyrstene.

    13Da fortalte Mikaia dem alle ordene han hadde hørt da Baruk leste boken i folkets påhør.

    14Da sendte alle fyrstene Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelemja, sønn av Kusji, til Baruk og sa: Ta i hånden den rullen du leste av i folkets påhør, og kom! Så tok Baruk, Nerijas sønn, rullen i hånden og kom til dem.

    15De sa til ham: Sett deg og les den for oss! Så leste Baruk for dem.

  • 87%

    17Og de spurte Baruk: Fortell oss, hvordan skrev du alle disse ordene etter hans munn?

    18Da svarte Baruk dem: Han uttalte alle disse ordene for meg med sin munn, og jeg skrev dem med blekk i boken.

    19Da sa fyrstene til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia! La ingen få vite hvor dere er.

    20De gikk så inn til kongen i forgården, men la rullen bort i kammeret til Elisjama, skriveren, og fortalte alle ordene i kongens påhør.

    21Da sendte kongen Jehudi for å hente rullen. Han tok den ut av kammeret til Elisjama, skriveren. Og Jehudi leste den for kongen og for alle fyrstene som sto ved siden av kongen.

  • 77%

    4Da kalte Jeremia Baruk, sønn av Nerija. Og Baruk skrev etter Jeremias diktat alle Herrens ord som han hadde talt til ham, på en bokrull.

    5Og Jeremia bød Baruk: Jeg er hindret; jeg kan ikke gå inn i Herrens hus.

    6Gå derfor du og les fra rullen, det du har skrevet etter det jeg har diktert, Herrens ord, i folkets påhør i Herrens hus på fastedagen. Og du skal også lese dem for hele Juda som kommer fra byene sine.

    7Kanskje de vil legge sin bønn fram for Herren og vende hver og en om fra sin onde vei, for stor er den vrede og harme Herren har uttalt mot dette folket.

    8Baruk, Nerijas sønn, gjorde alt det profeten Jeremia bød ham. Han leste i boken Herrens ord i Herrens hus.

  • 77%

    24Likevel ble de ikke redde og rev ikke klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.

    25Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, ville han ikke høre på dem.

    26Men kongen befalte Jerahme'el, kongsønnen, Seraja, sønn av Asriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å gripe Baruk, skriveren, og Jeremia, profeten. Men Herren skjulte dem.

    27Etter at kongen hadde brent rullen og ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat, kom Herrens ord til Jeremia, og det lød:

  • 74%

    1Det ordet profeten Jeremia talte til Baruk, sønn av Nerija, da han hadde skrevet disse ordene i en bok etter det Jeremia dikterte, i det fjerde regjeringsåret til Juda-kongen Jojakim, sønn av Josjia:

    2Slik sier Herren, Israels Gud, til deg, Baruk:

  • 3Men Baruk, sønn av Nerija, egger deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.

  • 32Da tok Jeremia en annen rull og gav den til Baruk, skriveren, Nerijas sønn. Han skrev i den, etter Jeremias diktat, alle ordene i boken som Jojakim, kongen i Juda, hadde brent i ilden. Dessuten ble det lagt til mange lignende ord.

  • 13Foran dem påla jeg Baruk og sa:

  • 27Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem i samsvar med alle de ordene kongen hadde befalt. Da lot de ham være, for saken var ikke blitt kjent.

  • 10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?

  • 1Da Sjefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pasjhurs sønn, og Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjhur, Malkias sønn, hørte de ordene som Jeremia hadde talt til hele folket:

  • 1Da Jeremia var ferdig med å si til hele folket alle ordene fra Herren deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham for å tale til dem – ja, alle disse ordene,

  • 16Da jeg hadde overgitt kjøpebrevet til Baruk, Nerjas sønn, ba jeg til HERREN og sa:

  • 16Sjafan brakte boken til kongen og kom tilbake med melding til kongen og sa: Alt som dine tjenere har fått i oppdrag, blir gjort.

  • 61Og Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babylon og ser og leser alle disse ordene,

  • 16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest.

  • 18Skriveren Sjafan fortalte også kongen: Presten Hilkia har gitt meg en bok. Og Sjafan leste fra den for kongen.

  • 7Likevel: Hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket:

  • 70%

    11Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, dro opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og for arameernes hær. Så bor vi nå i Jerusalem.

    12Da kom Herrens ord til Jeremia:

  • 38Liktorene fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.

  • 70%

    24Da sa Sidkia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.

    25Men hvis fyrstene får høre at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg; og hva kongen sa til deg,

  • 19Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne. Jeg er redd for at de skal overlevere meg til dem, og at de vil håne meg.

  • 69%

    7Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i HERRENS hus.

    8Da Jeremia var ferdig med å tale alt det HERREN hadde pålagt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!

  • 3Nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Hva kunne vel en konge gjøre for oss?

  • 11Da kaldeerhæren hadde brutt opp fra Jerusalem av frykt for faraos hær,

  • 5For så sier Herren: Vi hører en røst av skjelving, av frykt, og ikke av fred.

  • 6Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.

  • 18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,