Jeremia 30:5

Norsk KJV Aug 2025

For så sier Herren: Vi hører en røst av skjelving, av frykt, og ikke av fred.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 5:30 : 30 Den dagen skal de brøle mot dem som havets brusen. Og ser en ut over landet, se, mørke og trengsel; og lyset er formørket i himmelen over det.
  • Amos 5:16-18 : 16 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren, så: Klagerop skal høres i alle gater, og på alle veier skal de si: «Ve! ve!» De skal kalle bonden til sørgesang og dem som er kyndige i klagesang, til klage. 17 Og i alle vingårder skal det være klage, for jeg vil gå gjennom midt iblant deg, sier Herren. 18 Ve dere som lengter etter Herrens dag! Hva er den for dere? Herrens dag er mørke og ikke lys.
  • Amos 8:10 : 10 Jeg skal forvandle deres fester til sorg og alle deres sanger til klagesang. Jeg lar sekkestrie komme om alle hofter og skallethet over hvert hode. Jeg gjør det som sorgen over en eneste sønn, og slutten på det blir som en bitter dag.
  • Sef 1:10-11 : 10 På den dagen, sier Herren, skal det høres lyden av et skrik fra Fiskeporten, et hyl fra den nye bydelen og et stort brak fra åsene. 11 Hyl, dere som bor i Maktesj, for alt kjøpmannsfolk er slått ned; alle som veier sølv, er utryddet.
  • Luk 19:41-44 : 41 Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den 42 og sa: Hadde du bare visst, du også, på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for øynene dine. 43 For det skal komme dager over deg da fiendene dine skal kaste opp en voll rundt deg, omringe deg og holde deg innesperret på alle kanter, 44 og de skal jevne deg med jorden, du og dine barn i deg, og de skal ikke la stein bli tilbake på stein i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsetid.
  • Luk 21:25-26 : 25 Det skal være tegn i solen og månen og stjernene, og på jorden angst blant folkene i rådløshet, når havet og bølgene bruser. 26 Folk skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden, for himmelens krefter skal rokkes.
  • Luk 23:29-30 : 29 For se, det kommer dager da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som aldri har født, og de bryst som aldri har ammet. 30 Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!
  • Jes 59:11 : 11 Vi brøler alle som bjørner og klager bittert som duer; vi venter på rett, men den er der ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
  • Jer 4:15-20 : 15 For et budskap lyder fra Dan, og ulykke kunngjøres fra Efraims fjell. 16 Meddel det til folkeslagene; se, kunngjør mot Jerusalem at vaktposter kommer fra et land langt borte, og de lar sin røst lyde mot Judas byer. 17 Som markvoktere er de mot henne rundt omkring, fordi hun har vært opprørsk mot meg, sier Herren. 18 Din vei og dine gjerninger har brakt dette over deg; dette er din ondskap. Den er bitter, den når helt til ditt hjerte. 19 Mitt indre, mitt indre! Jeg er i smerte i mitt hjerte; hjertet bruser i meg. Jeg kan ikke tie, for du, min sjel, har hørt lyden av hornet, krigsalarmen. 20 Ulykke på ulykke ropes, for hele landet er ødelagt. Plutselig er teltene mine ødelagt, mine teltduker i et øyeblikk.
  • Jer 6:23-25 : 23 De griper bue og spyd; de er grusomme og viser ingen barmhjertighet. Deres røst brøler som havet; de rir på hester, oppstilt som menn til krig mot deg, Sions datter. 24 Vi har hørt ryktet om dem; hendene våre er blitt slappe; angst har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne. 25 Gå ikke ut på marken, og gå ikke på veien; for fiendens sverd og redsel er på alle kanter.
  • Jer 8:19 : 19 Hør ropet fra mitt folks datter fra et land langt borte: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge hos henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og fremmede tomheter?
  • Jer 9:19 : 19 For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.
  • Jer 25:36 : 36 Hør ropet fra hyrdene og hylene fra de fornemme i flokken! For Herren har lagt beitet deres øde.
  • Jer 31:15-16 : 15 Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt: Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er ikke mer. 16 Så sier Herren: Hold din røst fra gråt og dine øyne fra tårer, for ditt arbeid skal få sin lønn, sier Herren; de skal vende tilbake fra fiendens land.
  • Jer 46:5 : 5 Hvorfor ser jeg dem forferdet og vende seg tilbake? Deres mektige er slått ned, de flykter i hast og ser seg ikke om, for redsel er på alle kanter, sier Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    6Spør nå og se om en mann føder barn! Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på lendene, som en kvinne i barnsnød, og alle ansikter er blitt likbleke?

    7Ve! For den dagen er stor, ingen er som den. Det er en trengselstid for Jakob, men han skal bli berget ut av den.

  • 79%

    24Vi har hørt ryktet om dem; hendene våre er blitt slappe; angst har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.

    25Gå ikke ut på marken, og gå ikke på veien; for fiendens sverd og redsel er på alle kanter.

  • 4Og dette er ordene Herren talte om Israel og om Juda:

  • 15Vi ventet på fred, men noe godt kom ikke; på en tid for helbredelse, men se: uro!

  • 31For jeg hører en røst som av en kvinne i barnsnød, angst som hos en som føder sitt første barn, Sions datters røst; hun klager, hun brer ut hendene og sier: Ve meg nå! For min sjel er utslitt på grunn av mordere.

  • 16Da jeg hørte det, skalv mitt indre; mine lepper dirret ved lyden. Råte kom inn i mine ben, jeg ristet der jeg stod, så jeg kan hvile på trengselens dag – når han drar opp mot folket, vil han trenge inn i det med sine tropper.

  • 73%

    17Som en kvinne med barn, når tiden for å føde nærmer seg, er i smerte og roper i sine veer, slik har vi vært for ditt ansikt, Herre.

    18Vi var med barn, vi vred oss i smerte; det var som om vi fødte vind. Vi har ikke utvirket noen frelse i landet, og jordens innbyggere kom ikke til verden.

  • 11For skaden på mitt folks datter har de leget lett og sagt: Fred, fred! – men det er ingen fred.

  • 5Hvorfor ser jeg dem forferdet og vende seg tilbake? Deres mektige er slått ned, de flykter i hast og ser seg ikke om, for redsel er på alle kanter, sier Herren.

  • 43Babylons konge har hørt ryktet om dem, og hendene hans ble slappe; angst grep ham, smerter som hos en kvinne i barnsnød.

  • 3Derfor er livet mitt fylt av smerte; rier har grepet meg som hos en fødende kvinne. Jeg krummet meg da jeg hørte det, jeg ble forferdet da jeg så det.

  • 37De fredelige boplassene er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.

  • 5Frykt og skjelving har kommet over meg, og skrekk har overveldet meg.

  • 7Se, de tapre roper ute; fredens sendebud gråter bittert.

  • 3og si: Hør Herrens ord, dere judakonger og Jerusalems innbyggere! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar ulykke komme over dette stedet, så enhver som hører det, får ørene til å ringe.

  • 14Folkene skal høre det og skjelve; angst skal gripe innbyggerne i Filisterlandet.

  • 14De har også leget skaden på mitt folks datter overfladisk, og sier: Fred, fred! – men det er ingen fred.

  • 9Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.

  • 15slik har jeg nå i disse dager bestemt å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus. Vær ikke redde.

  • 8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.

  • 12derfor sier Herren, Israels Gud: Se, jeg fører en slik ulykke over Jerusalem og Juda at alle som hører om den, skal få begge ørene til å suse.

  • 8De skal bli grepet av skrekk; kramper og smerter tar dem; de vrir seg som en kvinne i barnsnød; de ser forbløffet på hverandre; ansiktene deres blir som flammer.

  • 8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.

  • 6Skrekk grep dem der, angst som hos en fødende kvinne.

  • 15Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt: Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er ikke mer.

  • 19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!

  • 46Ved bulderet når Babylon blir tatt, rister jorden, og ropet høres blant folkene.

  • 1Også av dette skjelver hjertet mitt, det hopper i brystet.

  • 20Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la øret ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang, og lær hver av dere naboen sin sørgesang.

  • 30En forunderlig og grusom ting er skjedd i landet;

  • 3Når de sier: "Fred og trygghet", da kommer brå undergang over dem, som fødselsrier over en kvinne som skal føde, og de skal ikke slippe unna.

  • 25Ulykken kommer; de søker fred, men det er ingen.

  • 15Hør og lytt! Vær ikke stolte, for Herren har talt.

  • 29Land, land, land, hør Herrens ord!

  • 16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren, så: Klagerop skal høres i alle gater, og på alle veier skal de si: «Ve! ve!» De skal kalle bonden til sørgesang og dem som er kyndige i klagesang, til klage.

  • 10På den dagen, sier Herren, skal det høres lyden av et skrik fra Fiskeporten, et hyl fra den nye bydelen og et stort brak fra åsene.

  • 14kom frykt over meg, og skjelving som fikk alle mine bein til å riste.

  • 6En lyd av larm fra byen, en røst fra tempelet, HERRENS røst – han som gjør gjengjeld mot sine fiender.

  • 14Lenge har jeg tidt, jeg har vært stille og holdt meg tilbake; nå vil jeg rope som en fødende kvinne, jeg vil ødelegge og fortære på én gang.

  • 16Herren brøler fra Sion og lar sin røst lyde fra Jerusalem; himmelen og jorden skjelver. Men Herren skal være håpet for sitt folk og styrken for Israels barn.

  • 13Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverdet, og dere skal ikke få hungersnød; jeg vil gi dere trygg fred på dette stedet.

  • 46La ikke hjertet bli motløst, og vær ikke redde for ryktet som blir hørt i landet. Et rykte kommer det ene året, og etter det et nytt rykte det neste året – vold i landet, hersker mot hersker.

  • 47Frykt og snare er kommet over oss, ødeleggelse og undergang.

  • 22Det lyder krigslyd i landet, og stor ødeleggelse.

  • 14Da sa HERREN til meg: Fra nord skal ulykken bryte løs over alle som bor i landet.

  • 10Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har sterkt bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Dere skal ha fred – mens sverdet når helt til livet.

  • 5For det er en dag med trengsel, knusing og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i Synsdalen, med nedbrutte murer og rop til fjellene.