Jeremia 30:5
For så sier Herren: Vi hører en røst av skjelving, av frykt, og ikke av fred.
For så sier Herren: Vi hører en røst av skjelving, av frykt, og ikke av fred.
For så sier Herren: Vi har hørt et rop av skjelving, frykt og ikke fred.
Så sier Herren: Vi hører rop av redsel; det er frykt og ikke fred.
For så sier HERREN: Vi har hørt en røst av redsel, av frykt og ikke av fred.
For så sier Herren: Vi hører et skrik av skrekk, frykt og mangel på fred.
For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt og ikke av fred.
For slik sier HERREN: Vi har hørt en stemme av frykt, og ikke av fred.
Så sier Herren: Vi hører skrik av redsel, det er frykt og ikke fred.
For så sier Herren: Vi har hørt et skremmende rop, frykt og ingen fred.
For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt, og ikke av fred.
For slik sier HERREN: «Vi har hørt en stemme full av skjelving og frykt, og ikke av fred.»
For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt, og ikke av fred.
«For så sier Herren: Vi har hørt et skrik av terror, frykt og ingen fred.
This is what the LORD says: We have heard a sound of terror—a cry of fear, not peace.
Så sier Herren: Vi hørte et skremmende rop, frykt og ingen fred.
thi saa sagde Herren: Vi høre Forfærdelses Røst; der er Frygt og ikke Fred.
For thus saith the LORD; We have heard a voice of trembling, of fear, and not of peace.
For slik sier Herren: Vi har hørt en stemme av skjelving, av frykt, og ikke av fred.
For thus says the LORD; We have heard a voice of trembling, of fear, and not of peace.
For så sier Herren: Vi har hørt en skjelvende røst, av frykt og ikke av fred.
Sannelig, så sa Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, frykt - og ingen fred.
For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt og ikke av fred.
Dette er hva Herren har sagt: En stemme av skjelvende frykt har nådd våre ører, frykt og ikke fred.
For thus saith Jehovah: We have heard a voice of trembling, of fear, and not of peace.
Thus saieth the LORDE: We heare a terrible crie, feare and disquietnesse.
For thus saith the Lorde, wee haue heard a terrible voyce, of feare and not of peace.
Thus saith the Lorde, We haue heard a terrible crye, feare and disquietnesse.
For thus saith the LORD; We have heard a voice of trembling, of fear, and not of peace.
For thus says Yahweh: We have heard a voice of trembling, of fear, and not of peace.
Surely thus said Jehovah: A voice of trembling we have heard, Fear -- and there is no peace.
For thus saith Jehovah: We have heard a voice of trembling, of fear, and not of peace.
For thus saith Jehovah: We have heard a voice of trembling, of fear, and not of peace.
This is what the Lord has said: A voice of shaking fear has come to our ears, of fear and not of peace.
For thus says Yahweh: We have heard a voice of trembling, of fear, and not of peace.
Yes, here is what he says:“You hear cries of panic and of terror; there is no peace in sight.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Spør nå og se om en mann føder barn! Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på lendene, som en kvinne i barnsnød, og alle ansikter er blitt likbleke?
7Ve! For den dagen er stor, ingen er som den. Det er en trengselstid for Jakob, men han skal bli berget ut av den.
24Vi har hørt ryktet om dem; hendene våre er blitt slappe; angst har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
25Gå ikke ut på marken, og gå ikke på veien; for fiendens sverd og redsel er på alle kanter.
4Og dette er ordene Herren talte om Israel og om Juda:
15Vi ventet på fred, men noe godt kom ikke; på en tid for helbredelse, men se: uro!
31For jeg hører en røst som av en kvinne i barnsnød, angst som hos en som føder sitt første barn, Sions datters røst; hun klager, hun brer ut hendene og sier: Ve meg nå! For min sjel er utslitt på grunn av mordere.
16Da jeg hørte det, skalv mitt indre; mine lepper dirret ved lyden. Råte kom inn i mine ben, jeg ristet der jeg stod, så jeg kan hvile på trengselens dag – når han drar opp mot folket, vil han trenge inn i det med sine tropper.
17Som en kvinne med barn, når tiden for å føde nærmer seg, er i smerte og roper i sine veer, slik har vi vært for ditt ansikt, Herre.
18Vi var med barn, vi vred oss i smerte; det var som om vi fødte vind. Vi har ikke utvirket noen frelse i landet, og jordens innbyggere kom ikke til verden.
11For skaden på mitt folks datter har de leget lett og sagt: Fred, fred! – men det er ingen fred.
5Hvorfor ser jeg dem forferdet og vende seg tilbake? Deres mektige er slått ned, de flykter i hast og ser seg ikke om, for redsel er på alle kanter, sier Herren.
43Babylons konge har hørt ryktet om dem, og hendene hans ble slappe; angst grep ham, smerter som hos en kvinne i barnsnød.
3Derfor er livet mitt fylt av smerte; rier har grepet meg som hos en fødende kvinne. Jeg krummet meg da jeg hørte det, jeg ble forferdet da jeg så det.
37De fredelige boplassene er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
5Frykt og skjelving har kommet over meg, og skrekk har overveldet meg.
7Se, de tapre roper ute; fredens sendebud gråter bittert.
3og si: Hør Herrens ord, dere judakonger og Jerusalems innbyggere! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar ulykke komme over dette stedet, så enhver som hører det, får ørene til å ringe.
14Folkene skal høre det og skjelve; angst skal gripe innbyggerne i Filisterlandet.
14De har også leget skaden på mitt folks datter overfladisk, og sier: Fred, fred! – men det er ingen fred.
9Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
15slik har jeg nå i disse dager bestemt å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus. Vær ikke redde.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
12derfor sier Herren, Israels Gud: Se, jeg fører en slik ulykke over Jerusalem og Juda at alle som hører om den, skal få begge ørene til å suse.
8De skal bli grepet av skrekk; kramper og smerter tar dem; de vrir seg som en kvinne i barnsnød; de ser forbløffet på hverandre; ansiktene deres blir som flammer.
8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
6Skrekk grep dem der, angst som hos en fødende kvinne.
15Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt: Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er ikke mer.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
46Ved bulderet når Babylon blir tatt, rister jorden, og ropet høres blant folkene.
1Også av dette skjelver hjertet mitt, det hopper i brystet.
20Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la øret ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang, og lær hver av dere naboen sin sørgesang.
30En forunderlig og grusom ting er skjedd i landet;
3Når de sier: "Fred og trygghet", da kommer brå undergang over dem, som fødselsrier over en kvinne som skal føde, og de skal ikke slippe unna.
25Ulykken kommer; de søker fred, men det er ingen.
15Hør og lytt! Vær ikke stolte, for Herren har talt.
29Land, land, land, hør Herrens ord!
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren, så: Klagerop skal høres i alle gater, og på alle veier skal de si: «Ve! ve!» De skal kalle bonden til sørgesang og dem som er kyndige i klagesang, til klage.
10På den dagen, sier Herren, skal det høres lyden av et skrik fra Fiskeporten, et hyl fra den nye bydelen og et stort brak fra åsene.
14kom frykt over meg, og skjelving som fikk alle mine bein til å riste.
6En lyd av larm fra byen, en røst fra tempelet, HERRENS røst – han som gjør gjengjeld mot sine fiender.
14Lenge har jeg tidt, jeg har vært stille og holdt meg tilbake; nå vil jeg rope som en fødende kvinne, jeg vil ødelegge og fortære på én gang.
16Herren brøler fra Sion og lar sin røst lyde fra Jerusalem; himmelen og jorden skjelver. Men Herren skal være håpet for sitt folk og styrken for Israels barn.
13Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverdet, og dere skal ikke få hungersnød; jeg vil gi dere trygg fred på dette stedet.
46La ikke hjertet bli motløst, og vær ikke redde for ryktet som blir hørt i landet. Et rykte kommer det ene året, og etter det et nytt rykte det neste året – vold i landet, hersker mot hersker.
47Frykt og snare er kommet over oss, ødeleggelse og undergang.
22Det lyder krigslyd i landet, og stor ødeleggelse.
14Da sa HERREN til meg: Fra nord skal ulykken bryte løs over alle som bor i landet.
10Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har sterkt bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Dere skal ha fred – mens sverdet når helt til livet.
5For det er en dag med trengsel, knusing og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i Synsdalen, med nedbrutte murer og rop til fjellene.