2 Mosebok 15:14
Folkene skal høre det og skjelve; angst skal gripe innbyggerne i Filisterlandet.
Folkene skal høre det og skjelve; angst skal gripe innbyggerne i Filisterlandet.
Folk hørte det og skjalv; angst grep dem som bor i Filisterlandet.
Folkene hørte og skalv; angst grep dem som bor i Filisterlandet.
Folkene skal høre det og skjelve. Angst skal gripe Filisteas innbyggere.
Folkene hørte det, de skjelvet; redsel grep dem som bor i Filistéa.
Folkene skal høre og frykte; sorg skal gripe innbyggerne i Palestina.
Folket skal høre og bli redde; frykt skal gripe innbyggerne i Palestina.
Folkeslagene hørte det, de skalv; redsel grep dem som bor i Filisterland.
«Folkene hørte det, de skalv. Redsler grep Filisterlands innbyggere.»
Folkene skal høre og bli redde; sorg skal gripe Palestinas innbyggere.
Folkene skal høre og bli redde; sorg skal gripe innbyggerne i Palestina.
Folkene skal høre og bli redde; sorg skal gripe Palestinas innbyggere.
Folkeslagene har hørt, de skjelver; angst grep dem i Philistias innbyggere.
The peoples have heard; they tremble; anguish has seized the inhabitants of Philistia.
Folkene hørte det og skalv; angst grep Filisterlandets innbyggere.
Folkene hørte det, de maatte bæve; Angest betog dem, som boe i Palæstina.
The people shall hear, and be afraid: sorrow shall take hold on the inhabitants of Palestina.
Folkene skal høre og bli redde; angst skal gripe innbyggerne i Palestina.
The people shall hear, and be afraid: sorrow shall take hold on the inhabitants of Philistia.
Folkene hørte det og rystet. Gru grep innbyggerne i Filistia.
Folkene har hørt det, de skjelver; frykt har grepet innbyggerne i Filistia.
Folkene har hørt, de skjelver: Skjelving har grepet innbyggerne i Filistland.
Når de hørte om deg, skalv folkeslagene av frykt: folket i Filisterland ble grepet av smerte.
The peoples have heard, they tremble: Pangs have taken hold on the inhabitants of Philistia.
The people shall hear, and be afraid: sorrow shall take hold on the inhabitants of Palestina.
The nations herde ad were afrayde, pages came vpon the Philistines.
Whan ye nacions herde this, they raged, sorowe came vpon the Philistynes.
The people shal heare and be afraide: sorow shal come vpon the inhabitants of Palestina.
The nations shal heare, & be afraide, sorowe shall come vpon Palestina.
The people shall hear, [and] be afraid: sorrow shall take hold on the inhabitants of Palestina.
The peoples have heard. They tremble. Pangs have taken hold on the inhabitants of Philistia.
Peoples have heard, they are troubled; Pain hath seized inhabitants of Philistia.
The peoples have heard, they tremble: Pangs have taken hold on the inhabitants of Philistia.
The peoples have heard, they tremble: Pangs have taken hold on the inhabitants of Philistia.
Hearing of you the peoples were shaking in fear: the people of Philistia were gripped with pain.
The peoples have heard. They tremble. Pangs have taken hold on the inhabitants of Philistia.
The nations will hear and tremble; anguish will seize the inhabitants of Philistia.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da skal Edoms høvdinger bli slått av skrekk; Moabs mektige menn skal skjelve; alle som bor i Kanaan skal miste motet.
16Gru og redsel skal falle over dem; ved din arms storhet skal de bli stille som stein, til ditt folk går forbi, Herre – til det folket du har kjøpt, går forbi.
29Gled deg ikke, hele Filisterlandet, fordi staven til ham som slo deg, er brutt. For av slangens rot skal det komme en basilisk, og dens frukt skal være en flammende, flygende slange.
30De aller fattigste skal få beite, og de trengende skal legge seg trygt. Men jeg vil drepe din rot med sult, og han skal slå i hjel resten av deg.
31Hyl, du port! Rop, du by! Du, hele Filisterlandet, er i oppløsning. For fra nord kommer det en røyk, og ingen blir borte fra sin rekke når tiden er inne.
24Vi har hørt ryktet om dem; hendene våre er blitt slappe; angst har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
25Gå ikke ut på marken, og gå ikke på veien; for fiendens sverd og redsel er på alle kanter.
5Askalon skal se det og frykte; Gaza skal også se det og sørge sterkt; og Ekron, for hennes håp blir gjort til skamme. Kongen skal gå til grunne i Gaza, og Askalon skal ikke lenger være bebodd.
35Alle øyenes innbyggere skal bli forferdet over deg; deres konger skal grepes av stor redsel, ansiktene skal skjelve.
6Skrekk grep dem der, angst som hos en fødende kvinne.
5For så sier Herren: Vi hører en røst av skjelving, av frykt, og ikke av fred.
17Redsel, og gropen og snaren, er over deg, du jordens innbygger.
18Det skal skje: Den som flykter fra skrekkens lyd, skal falle i gropen, og den som kommer opp fra gropens midte, skal fanges i snaren. For vinduene i det høye er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
7Derfor skal alle hender bli slappe, og hvert menneskehjerte skal smelte.
8De skal bli grepet av skrekk; kramper og smerter tar dem; de vrir seg som en kvinne i barnsnød; de ser forbløffet på hverandre; ansiktene deres blir som flammer.
45Fremmede visner bort og kommer skjelvende ut av sine skjulesteder.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de motløse og svært redde.
5Kystlandene så det og fryktet; jordens ender skalv, de nærmet seg og kom.
16De som ser deg, vil stirre nøye på deg og tenke: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve og riker til å skake,
16Da jeg hørte det, skalv mitt indre; mine lepper dirret ved lyden. Råte kom inn i mine ben, jeg ristet der jeg stod, så jeg kan hvile på trengselens dag – når han drar opp mot folket, vil han trenge inn i det med sine tropper.
45Fremmede skal bøye seg for meg; så snart de hører, adlyder de meg.
46Fremmede mister motet; skjelvende kommer de ut av sine skjulesteder.
13Den dagen skal en stor forvirring fra Herren komme over dem. Hver og en skal gripe fatt i hånden til sin neste, og den enes hånd skal løftes mot den andres.
6Folkene gripes av angst for dem, alle ansikter blekner.
2Folkene skal ta dem og føre dem til deres sted; Israels hus skal få dem som eiendom i Herrens land, til tjenere og tjenestekvinner. De skal ta til fange dem som tok dem til fange, og de skal herske over sine undertrykkere.
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og din frykt og fra det harde trelldomsarbeidet som du ble satt til,
7Da ble filisterne redde og sa: Gud er kommet i leiren! Ve oss, for slikt har aldri hendt før.
14Som et jaget rådyr og som en sau som ingen samler inn, skal hver og en vende seg til sitt eget folk og flykte, hver til sitt eget land.
15Så sier Herren Gud: Fordi filisterne har handlet med hevn og tatt hevn med forakt i hjertet, for å ødelegge i gammelt hat,
8Jeg vil utrydde beboeren i Asdod og han som holder septeret i Askalon. Jeg vil vende min hånd mot Ekron, og det som er igjen av filisterne skal gå til grunne, sier Herren Gud.
16Folkene skal se det og bli til skamme over all sin makt; de skal legge hånden på munnen, ørene deres skal bli døve.
17Juda skal bli en redsel for Egypt; hver gang noen nevner det, skal de bli grepet av frykt, på grunn av det rådet Herren, hærskarenes Gud, har fattet mot Egypt.
16Herren brøler fra Sion og lar sin røst lyde fra Jerusalem; himmelen og jorden skjelver. Men Herren skal være håpet for sitt folk og styrken for Israels barn.
7Da filisterne hørte at israelittene var samlet i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Da israelittene fikk høre det, ble de redde for filisterne.
47Frykt og snare er kommet over oss, ødeleggelse og undergang.
4For Gaza skal bli forlatt, og Asjkalon bli en ødemark; Asjdod skal de drive ut ved høylys dag, og Ekron skal rykkes opp med roten.
15Da skal hedningene frykte HERRENs navn, og alle jordens konger din herlighet.
13I din miskunn har du ført det folket du har løst ut; du har ledet dem ved din kraft til din hellige bolig.
7Å, at Israels frelse måtte komme fra Sion! Når Herren fører sitt folk tilbake fra fangenskap, skal Jakob juble, og Israel glede seg.
46Ved bulderet når Babylon blir tatt, rister jorden, og ropet høres blant folkene.
15Da ble det skjelving i leiren og på marken og blant alt folket; vaktposten og herjeflokkene skjelvet også, og jorden skalv. Det ble en svært stor skrekk.
3Derfor skal sterke folk ære deg, byen til de fryktinngytende folkeslagene skal frykte deg.
10Alle jordens folk skal se at du er kalt ved Herrens navn, og de skal frykte deg.
5Frykt og skjelving har kommet over meg, og skrekk har overveldet meg.
14De slo også alle byene rundt Gerar, for Herrens frykt kom over dem. De plyndret alle byene, for det var overmåte mye bytte i dem.
13Slik skal det være midt i landet, blant folket: som når et oliventre ristes, som etterplukking når vinhøsten er over.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
6Å, måtte Israels frelse komme ut fra Sion! Når Gud vender sitt folks skjebne, skal Jakob juble, og Israel skal glede seg.
22Så skal de se ned på jorden: nød og mørke, angstfylt skumring; og de skal bli drevet inn i mørke.
4Jorden sørger og visner, verden vansmekter og visner; de stolte blant jordens folk vansmekter.