Esekiel 27:35
Alle øyenes innbyggere skal bli forferdet over deg; deres konger skal grepes av stor redsel, ansiktene skal skjelve.
Alle øyenes innbyggere skal bli forferdet over deg; deres konger skal grepes av stor redsel, ansiktene skal skjelve.
Alle som bor på øyene, ble forferdet over deg; deres konger skalv av redsel, ansiktene deres ble fordreid.
Alle som bor på øyene, er forferdet over deg; kongene deres grøsser av redsel, og ansiktene skjelver.
Alle som bor på øyene, er forferdet over deg, og deres konger grøsser og er forferdede.
Alle som bor på øyene stirrer forferdet på deg; deres konger skjelver av redsel, fortvilet i ansiktet.
Alle innbyggerne på øyene skal bli forferdet over deg, og deres konger skal bli meget redde; de skal være skjelvende i ansiktet.
Alle innbyggerne på øyene skal være undrende over deg, og deres konger skal være svært redde; de skal bli forferdet i sitt ansikt.
Alle kystlandet skammer seg over deg; deres konger er forferdet, deres ansikter er fortvilet.
Alle som bor på øyene forble vettskremte over deg, og kongene deres ble vettskremte; deres ansikt ble anført.
Alle innbyggerne på øyene skal bli forferdet over deg, og deres konger skal bli redde, de skal frykte i ansiktet.
Alle øyboere skal bli forundret over deg, og deres konger skal bli dypt redde, med ansiktene fulle av bekymring.
Alle innbyggerne på øyene skal bli forferdet over deg, og deres konger skal bli redde, de skal frykte i ansiktet.
Alle innbyggere på kystlandene ble forferdet over deg, og deres konger skalv, ansiktene deres formørket.
All the inhabitants of the coastlands are appalled at you; their kings shudder with horror, their faces troubled.
Alle som bor på øyene er forbauset over deg, og deres konger er vettskremte, ansiktene deres viser redsel.
Alle Øernes Indbyggere forskrækkedes over dig, og deres Konger forfærdedes saare, de saae jammerligen ud i Ansigtet.
All the inhabitants of the isles shall be astonished at thee, and their kings shall be sore afraid, they shall be troubled in their countenance.
Alle innbyggerne på øyene skal bli forbløffet over deg, og deres konger skal bli svært redde, de skal bli bleke av frykt.
All the inhabitants of the islands shall be astonished at you, and their kings shall be sore afraid, they shall be troubled in their countenance.
Alle innbyggerne på øyene er forferdet over deg, og deres konger er fryktelig redde; de er foruroliget i sitt ansikt.
Alle øyenes innbyggere har vært forbløffet over deg, og deres konger har vært svært redde, de har vært foruroliget i deres ansikter.
Alle øyboerne er forskrekket over deg, og deres konger er fulle av redsel; de er opprørte i ansiktet.
Alle folkene fra sjølandene er forundret over deg, og deres konger er fulle av frykt, deres ansikter forferdet.
All the inhabitants of the isles are astonished at thee, and their kings are horribly afraid; they are troubled in their countenance.
All the inhabitants of the isles shall be astonished at thee, and their kings shall be sore afraid, they shall be troubled in their countenance.
All they that dwell in the Iles are abasshed at the, and all their kynges are afrayed, yee their faces haue chaunged coloure.
All the inhabitantes of the yles shall be astonished at thee, and all their Kings shall be sore afraide and troubled in their countenance.
All the inhabitauntes of the iles shalbe astonied at thee, and all their kinges shalbe sore afrayde, and troubled in their countenaunce.
All the inhabitants of the isles shall be astonished at thee, and their kings shall be sore afraid, they shall be troubled in [their] countenance.
All the inhabitants of the isles are astonished at you, and their kings are horribly afraid; they are troubled in their face.
All inhabitants of the isles have been astonished at thee, And their kings have been sore afraid, They have been troubled in countenance.
All the inhabitants of the isles are astonished at thee, and their kings are horribly afraid; they are troubled in their countenance.
All the inhabitants of the isles are astonished at thee, and their kings are horribly afraid; they are troubled in their countenance.
All the people of the sea-lands are overcome with wonder at you, and their kings are full of fear, their faces are troubled.
All the inhabitants of the islands are astonished at you, and their kings are horribly afraid; they are troubled in their face.
All the inhabitants of the coastlands are shocked at you, and their kings are horribly afraid– their faces are troubled.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene og kystlandene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når slaktingen skjer midt i deg?
16Da skal alle havets fyrster stige ned fra tronene sine, legge bort kappene og ta av de broderte klærne sine. De skal kle seg i skjelving, de skal sitte på jorden og skjelve hvert øyeblikk og være forferdet over deg.
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarere, den navngjetne byen som var sterk på havet — hun og hennes innbyggere — hun som spredte sin redsel over alle som ferdes på havet!
18Nå skal øyene og kystlandene skjelve den dagen du faller; ja, øyene som er ute på havet, skal komme i uro over din bortgang.
25Tarsis-skipene seilte for deg på dine handelsplasser; du ble fylt opp og gjorde deg svært herlig midt ute på havet.
26Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt ute på havet.
27Din rikdom og dine markeder, dine handelsvarer, dine sjømenn og dine styrmenn, dine kalfatrere og dine handelsmenn, og alle dine krigere som er hos deg, og hele ditt følge som er midt i deg, skal falle i havets midte på dagen for din undergang.
28Forstedene skal skjelve ved lyden av ropet fra dine styrmenn.
29Alle som håndterer åren, sjøfolkene og alle havets styrmenn skal gå ned fra sine skip; de skal stå på land.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
31De gjør seg helt skallede for din skyld og binder sekkestrie om seg; de skal gråte over deg med hjertets bitterhet og med bitter klage.
32I sin klagesang skal de stemme i en sørgesang over deg og klage: Hvilken by er som Tyrus, som den ødelagte midt ute på havet?
33Når dine varer gikk ut fra havet, mettet du mange folk; du gjorde jordens konger rike ved mengden av din rikdom og dine handelsvarer.
34Når du blir knust av havet i vannets dyp, skal dine handelsvarer og hele ditt følge i din midte falle.
36Kjøpmennene blant folkene skal plystre hånlig over deg; du skal bli til skrekk, og aldri mer finnes.
5Kystlandene så det og fryktet; jordens ender skalv, de nærmet seg og kom.
10Ja, jeg vil gjøre mange folk forferdet over deg, og kongene deres skal skjelve av skrekk for din skyld, når jeg svinger mitt sverd foran dem. De skal skjelve hvert øyeblikk, hver og en for sitt liv, på dagen for ditt fall.
19Alle som kjenner deg blant folkene, skal bli slått av skrekk over deg; du blir til et skremsel, og aldri mer skal du finnes.
14Folkene skal høre det og skjelve; angst skal gripe innbyggerne i Filisterlandet.
15Da skal Edoms høvdinger bli slått av skrekk; Moabs mektige menn skal skjelve; alle som bor i Kanaan skal miste motet.
16De som ser deg, vil stirre nøye på deg og tenke: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve og riker til å skake,
7se, derfor vil jeg føre fremmede over deg, de fryktede blant folkene. De skal trekke sine sverd mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din glans.
8De skal styrte deg ned i graven, og du skal dø som de som blir drept midt ute på havene.
3Derfor skal sterke folk ære deg, byen til de fryktinngytende folkeslagene skal frykte deg.
16Folkene skal se det og bli til skamme over all sin makt; de skal legge hånden på munnen, ørene deres skal bli døve.
8De skal bli grepet av skrekk; kramper og smerter tar dem; de vrir seg som en kvinne i barnsnød; de ser forbløffet på hverandre; ansiktene deres blir som flammer.
5Da skal du se og stråle, hjertet ditt skal skjelve og vide seg ut, for havets rikdom skal strømme til deg, folkeslagenes rikdom skal komme til deg.
6Skrekk grep dem der, angst som hos en fødende kvinne.
5Som ved meldingen om Egypt, slik skal de bli hardt rammet ved meldingen om Tyrus.
6Dra over til Tarsis; hyl, dere som bor på øya.
15Da skal hedningene frykte HERRENs navn, og alle jordens konger din herlighet.
7Og det skal skje at alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
12Bli forferdet over dette, dere himler, skjelv av redsel, bli helt forferdet, sier Herren.
46Fremmede mister motet; skjelvende kommer de ut av sine skjulesteder.
10Alle jordens folk skal se at du er kalt ved Herrens navn, og de skal frykte deg.
45Fremmede visner bort og kommer skjelvende ut av sine skjulesteder.
34Ja, du blir som en som ligger midt ute på sjøen, som en som ligger øverst i mastetoppen.
5Men nå har det kommet over deg, og du mister motet; det rører ved deg, og du blir forferdet.
21Slik er dere nå til ingen hjelp; dere ser min ulykke og blir redde.
15Slik skal det gå med dem du har strevd sammen med, ja dine kjøpmenn, fra din ungdom av: Hver og en skal dra til sitt; ingen skal frelse deg.
14Hyl, dere skip fra Tarsis, for deres styrke er lagt øde.
11Skal ikke hans velde gjøre dere redde, og hans frykt falle over dere?
4Dine grenser er midt ute på havet; dine byggmestere har gjort din skjønnhet fullkommen.
17Alle hender skal bli slappe, og alle knær skal bli svake som vann.
18Hjertet ditt skal tenke tilbake på skrekken: Hvor er skriveren? hvor er oppkreveren? hvor er han som opptalte tårnene?
12De skal plyndre rikdommene dine og røve varene dine. De skal bryte ned murene dine og ødelegge de vakre husene dine, og de skal kaste steinene dine, tømmeret ditt og støvet ditt ut i havet.
22alle kongene i Tyrus, alle kongene i Sidon og kongene på øyene som ligger bortenfor havet;
2Vær stille, dere som bor på øya, du som Sidons handelsmenn, de som krysser havet, har forsynt.
15Kjøpmennene som handlet med disse tingene, og som ble rike ved henne, skal stå langt borte i frykt for hennes pine, gråtende og klagende,
27når redselen kommer som ødeleggelse, og undergangen kommer som en virvelvind, når trengsel og angst kommer over dere.