Ordspråkene 23:34
Ja, du blir som en som ligger midt ute på sjøen, som en som ligger øverst i mastetoppen.
Ja, du blir som en som ligger midt ute på sjøen, som en som ligger øverst i mastetoppen.
Du blir som en som ligger midt ute på havet, ja, som en som ligger i toppen av en mast.
Du blir som en som ligger midt ute på havet, som en som ligger oppe i toppen av en mast.
Du blir som en som ligger midt ute pa havet, som en som ligger pa toppen av en mast.
Du skal være som en som ligger på havets bunn, eller som en som ligger på toppen av masten.
Og du skal være som den som legger seg midt ute på havet, eller som en som legger seg på toppen av masten.
Du vil bli som en som ligger midt i havet, eller som en som ligger på toppen av en mast.
Du vil være som en som ligger midt ute på havet, som en som ligger øverst på masten.
Du vil være som en som ligger midt i havet, eller som en som ligger i toppen av masten.
Ja, du blir som en som ligger midt ute på havet, eller som en som ligger øverst i en mast.
Ja, du vil være som den som legger seg midt ute på havet, eller som den som ligger på toppen av en mast.
Ja, du blir som en som ligger midt ute på havet, eller som en som ligger øverst i en mast.
Du vil være som en som ligger i midten av havet, eller som en som ligger på toppen av masten.
You will be like one lying down in the middle of the sea, or like one lying on the top of a mast.
Du vil være som en som ligger midt ute på havet, som en som ligger på toppen av en mast.
og du skulde blive som En, der ligger midt i Havet, og som den, der ligger øverst paa Masten.
Yea, thou shalt be as he that lieth down in the midst of the sea, or as he that lieth upon the top of a mast.
Du skal være som en som ligger midt på havet, eller som en som hviler på toppen av en mast.
Yes, you shall be as one who lies down in the midst of the sea, or as one who lies upon the top of a mast.
Ja, du vil være som en som ligger mitt i havet, eller som en som ligger i toppen av riggen.
Og du vil være som en som ligger ute på havet, eller som en som hviler på toppen av en mast.
Du vil være som en som ligger midt på havet, eller som en som ligger på toppen av masten.
Ja, du vil være som en som hviler på sjøen, eller på toppen av en mast.
Yee thou shalt be as though thou slepte, in ye myddest of ye see, or vpo ye toppe of the mast.
And thou shalt bee as one that sleepeth in the middes of the sea, and as hee that sleepeth in the toppe of the maste.
Yea thou shalt be as though thou layest in the middest of the sea, or slepest vppon the top of the maste of a ship.
Yea, thou shalt be as he that lieth down in the midst of the sea, or as he that lieth upon the top of a mast.
Yes, you will be as he who lies down in the midst of the sea, Or as he who lies on top of the rigging:
And thou hast been as one lying down in the heart of the sea, And as one lying down on the top of a mast.
Yea, thou shalt be as he that lieth down in the midst of the sea, Or as he that lieth upon the top of a mast.
Yea, thou shalt be as he that lieth down in the midst of the sea, Or as he that lieth upon the top of a mast.
Yes, you will be like him who takes his rest on the sea, or on the top of a sail-support.
Yes, you will be as he who lies down in the midst of the sea, or as he who lies on top of the rigging:
And you will be like one who lies down in the midst of the sea, and like one who lies down on the top of the rigging.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Øynene dine skal se fremmede kvinner, og hjertet ditt skal tale fordervede ting.
35«De har slått meg,» skal du si, «og jeg ble ikke syk; de har banket meg, og jeg kjente det ikke. Når våkner jeg? Jeg vil søke det igjen.»
7se, derfor vil jeg føre fremmede over deg, de fryktede blant folkene. De skal trekke sine sverd mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din glans.
8De skal styrte deg ned i graven, og du skal dø som de som blir drept midt ute på havene.
34Når du blir knust av havet i vannets dyp, skal dine handelsvarer og hele ditt følge i din midte falle.
35Alle øyenes innbyggere skal bli forferdet over deg; deres konger skal grepes av stor redsel, ansiktene skal skjelve.
34Du skal bli fra vettet av det synet øynene dine må se.
25Tarsis-skipene seilte for deg på dine handelsplasser; du ble fylt opp og gjorde deg svært herlig midt ute på havet.
26Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt ute på havet.
27Din rikdom og dine markeder, dine handelsvarer, dine sjømenn og dine styrmenn, dine kalfatrere og dine handelsmenn, og alle dine krigere som er hos deg, og hele ditt følge som er midt i deg, skal falle i havets midte på dagen for din undergang.
23Din rigg er løsnet; de klarte ikke å gjøre masten stødig, de kunne ikke breie ut seilet. Da blir byttet av et stort rov delt; selv den halte tar byttet.
17Se, Herren skal rive deg bort med mektig kraft og svøpe deg sammen.
18Han skal kaste deg med vold og slenge deg som en ball inn i et vidstrakt land; der skal du dø, og der skal stridsvognene som var din ære, bli til skam for din herres hus.
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarere, den navngjetne byen som var sterk på havet — hun og hennes innbyggere — hun som spredte sin redsel over alle som ferdes på havet!
18Nå skal øyene og kystlandene skjelve den dagen du faller; ja, øyene som er ute på havet, skal komme i uro over din bortgang.
11Også du skal bli drukken; du skal gjemme deg. Også du skal søke vern på grunn av fienden.
11Mørke er det, så du ikke ser, og mengder av vann dekker deg.
29Alle som håndterer åren, sjøfolkene og alle havets styrmenn skal gå ned fra sine skip; de skal stå på land.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
21Hva vil du si når han straffer deg? Du lærte dem jo å være herrer, til å være ledere over deg. Skal ikke smerter gripe deg som hos en kvinne i barnsnød?
22Og om du sier i ditt hjerte: Hvorfor skjer dette meg? For din store skyld er skjørtene dine løftet, og hælene dine blottlagt.
26De løftes opp mot himmelen og synker igjen ned i dypet; motet smelter bort i ulykken.
27De vakler hit og dit og raver som en drukken mann; de er helt rådløse.
15Men til dødsriket skal du føres ned, til gropens dyp.
3For du kastet meg i dypet, midt i havene, og strømmen omsluttet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.
28Herren skal slå deg med villskap, blindhet og forvirring i hjertet.
29Du skal famle ved høylys dag som den blinde famler i mørke; på dine veier skal du ikke ha fremgang. Du skal bare bli undertrykt og ranet hele tiden, og ingen skal frelse deg.
30Du skal forlove deg med en kvinne, men en annen mann skal ligge med henne; du skal bygge et hus, men ikke bo i det; du skal plante en vingård, men ikke høste druene.
12Og han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Stå opp, dra over til Kittim; heller der skal du ikke få ro.
1Utsagnet om Synsdalen. Hva feiler deg nå, siden alle har gått opp på takene?
23Da skal du vandre trygt på din vei, og din fot skal ikke snuble.
24Når du legger deg, skal du ikke være redd; ja, du skal legge deg, og søvnen din blir god.
10For du har satt din lit til din ondskap; du sa: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forført deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg.
11Derfor skal ulykke komme over deg; du skal ikke vite hvor den stiger opp fra. Uhell skal falle over deg; du skal ikke kunne avverge det. Ødeleggelse skal komme plutselig over deg, uten at du vet av det.
16mot alle Tarsis-skipene og mot alle kostelige prydverk.
28Ja, midt blant de uomskårne skal du bli knust, og du skal ligge hos dem som er drept med sverdet.
5Men nå har det kommet over deg, og du mister motet; det rører ved deg, og du blir forferdet.
7Skal ikke de som skal bite deg, plutselig reise seg, og de som skal plage deg, våkne, så du blir til bytte for dem?
32I sin klagesang skal de stemme i en sørgesang over deg og klage: Hvilken by er som Tyrus, som den ødelagte midt ute på havet?
20For sengen er kortere enn at en mann kan strekke seg ut på den, og teppet smalere enn at han kan svøpe seg i det.
12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.
19Men du er kastet bort uten grav som en avskyelig kvist, som klærne til dem som er drept, gjennomboret av sverd, de som går ned til gropens steiner—som et kadaver tråkket ned.
22Vinden skal feie bort alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du sannelig stå med skam og vanære for all din ondskap.
12Er jeg havet eller et havuhyre, siden du setter vakt over meg?
66Ditt liv skal henge i en tråd foran deg; du skal frykte dag og natt og ikke være sikker på ditt liv.
40De skal la en flokk komme over deg; de skal steine deg med steiner og gjennombore deg med sine sverd.
43Fordi du ikke husket ungdommens dager, men egget meg til vrede med alt dette, se, derfor vil også jeg la din ferd komme tilbake over ditt eget hode, sier Herren Gud. Og du skal ikke mer gjøre denne skamløshet over alle dine vederstyggeligheter.
4Når jeg legger meg, sier jeg: Når skal jeg stå opp, og når er natten forbi? Jeg vrir meg rastløst til dagen gryr.
17Men nå er du tynget av dommen som tilkommer de ugudelige; dom og rett har grepet deg.
3Hvor lenge vil dere legge onde planer mot en mann? Dere skal alle bli slått ned: som en lutende mur skal dere være, som et vaklende gjerde.