Joel 2:6

Norsk KJV Aug 2025

Folkene gripes av angst for dem, alle ansikter blekner.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Nah 2:10 : 10 Tomt, øde og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, det er stor smerte i alle hofter, og alle ansikter blir bleke.
  • Jes 13:8 : 8 De skal bli grepet av skrekk; kramper og smerter tar dem; de vrir seg som en kvinne i barnsnød; de ser forbløffet på hverandre; ansiktene deres blir som flammer.
  • Jer 30:6 : 6 Spør nå og se om en mann føder barn! Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på lendene, som en kvinne i barnsnød, og alle ansikter er blitt likbleke?
  • Klag 4:8 : 8 Nå er ansiktet deres svartere enn kull; de er ikke til å kjenne igjen i gatene. Huden deres kleber til knoklene; den er visnet, blitt som en pinne.
  • Jer 8:21 : 21 For skaden på mitt folks datter er jeg såret; jeg er mørk av sorg, forferdelse har grepet meg.
  • Sal 119:83 : 83 For jeg er blitt som en skinnsekk i røyken; likevel glemmer jeg ikke dine forskrifter.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    7Derfor skal alle hender bli slappe, og hvert menneskehjerte skal smelte.

    8De skal bli grepet av skrekk; kramper og smerter tar dem; de vrir seg som en kvinne i barnsnød; de ser forbløffet på hverandre; ansiktene deres blir som flammer.

  • 10Tomt, øde og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, det er stor smerte i alle hofter, og alle ansikter blir bleke.

  • 78%

    2En dag med mørke og mulm, en dag med skyer og tett mørke. Lik morgenrøden som brer seg over fjellene kommer et stort og sterkt folk; maken har aldri vært før, og det skal ikke komme igjen i mange slektsledd.

    3En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme. Landet er som Edens hage foran dem, men bak dem en øde ørken; ja, ingenting slipper unna dem.

    4Synet av dem er som hester; som ryttere løper de.

    5Med larm som av vogner farer de over fjelltoppene, med lyd som av en ildflamme som fortærer halm, som et sterkt folk ordnet til strid.

  • 10Jorden skjelver foran dem, himmelen skaker. Solen og månen blir mørke, og stjernene mister sitt skinn.

  • 7De løper som helter, de klatrer på muren som krigsmenn; hver marsjerer på sin vei, og de bryter ikke rekkene.

  • 77%

    21De skal dra gjennom landet, hardt trengt og sultne. Når de blir sultne, skal de bli rasende; de skal forbanne sin konge og sin Gud og se oppover.

    22Så skal de se ned på jorden: nød og mørke, angstfylt skumring; og de skal bli drevet inn i mørke.

  • 76%

    17Alle hender skal bli slappe, og alle knær skal bli svake som vann.

    18De skal binde sekkestrie om seg, og skrekk skal dekke dem. Skam skal være på alle ansikter, og skallethet på alle deres hoder.

  • 30Den dagen skal de brøle mot dem som havets brusen. Og ser en ut over landet, se, mørke og trengsel; og lyset er formørket i himmelen over det.

  • 8Nå er ansiktet deres svartere enn kull; de er ikke til å kjenne igjen i gatene. Huden deres kleber til knoklene; den er visnet, blitt som en pinne.

  • 6Spør nå og se om en mann føder barn! Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på lendene, som en kvinne i barnsnød, og alle ansikter er blitt likbleke?

  • 30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.

  • Nah 2:3-5
    3 vers
    73%

    3Skjoldene til hans helter er røde, de tapre er kledd i skarlagen. Stridsvognene blusser som fakler den dagen han gjør seg klar, og sypressene rister voldsomt.

    4Stridsvognene raser gjennom gatene, de støter mot hverandre på de åpne plassene; de ser ut som fakler, de farer av sted som lyn.

    5Han kaller sammen sine stormenn; de snubler på sin vei. De skynder seg til muren, og forsvaret blir gjort klart.

  • 9De kommer alle for å utøve vold; de feier fram som en østavind, og de samler fanger som sand.

  • 72%

    14Folkene skal høre det og skjelve; angst skal gripe innbyggerne i Filisterlandet.

    15Da skal Edoms høvdinger bli slått av skrekk; Moabs mektige menn skal skjelve; alle som bor i Kanaan skal miste motet.

  • 72%

    23De griper bue og spyd; de er grusomme og viser ingen barmhjertighet. Deres røst brøler som havet; de rir på hester, oppstilt som menn til krig mot deg, Sions datter.

    24Vi har hørt ryktet om dem; hendene våre er blitt slappe; angst har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.

  • 15Solen og månen blir formørket, og stjernene mister sin glans.

  • 35Alle øyenes innbyggere skal bli forferdet over deg; deres konger skal grepes av stor redsel, ansiktene skal skjelve.

  • 16Da jeg hørte det, skalv mitt indre; mine lepper dirret ved lyden. Råte kom inn i mine ben, jeg ristet der jeg stod, så jeg kan hvile på trengselens dag – når han drar opp mot folket, vil han trenge inn i det med sine tropper.

  • 71%

    14Herrens store dag er nær, den er nær og kommer med stor hast. Hør ropet på Herrens dag! Der skriker den mektige bittert.

    15Den dagen er en vredens dag, en dag med trengsel og angst, en dag med herjing og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og tett mørke,

  • 31Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod før Herrens store og forferdelige dag kommer.

  • 16for å gjøre landet deres til en ødemark, til en evig spott og plystring. Hver den som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.

  • 23La øynene deres formørkes, så de ikke ser; la lendene deres ustanselig skjelve.

  • 10Huden vår er svart som en ovn på grunn av den voldsomme hungersnøden.

  • 21for å komme inn i klippesprekkene og inn i bergkløftene, av redsel for Herren og for glansen av hans majestet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt.

  • 21For skaden på mitt folks datter er jeg såret; jeg er mørk av sorg, forferdelse har grepet meg.

  • 5Hvorfor ser jeg dem forferdet og vende seg tilbake? Deres mektige er slått ned, de flykter i hast og ser seg ikke om, for redsel er på alle kanter, sier Herren.

  • 3I gatene binder de sekkestrie om seg; på hustakene og i gatene skal alle hyle og gråte bittert.

  • 16Folkene skal se det og bli til skamme over all sin makt; de skal legge hånden på munnen, ørene deres skal bli døve.

  • 19Da skal de gå inn i klippenes huler og ned i jordens grotter, av redsel for Herren og for glansen av hans majestet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt.

  • 2Juda sørger, og byportene sygner hen; folk sitter i sørgeklær på bakken, og ropet fra Jerusalem stiger opp.

  • 16De som ser deg, vil stirre nøye på deg og tenke: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve og riker til å skake,

  • 17Jeg vil la trengsel komme over menneskene, så de skal gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren. Deres blod skal bli utøst som støv, og deres kjøtt som møkk.

  • 12Dette skal være plagen som Herren lar ramme alle folkene som har kjempet mot Jerusalem: Kjøttet deres skal tære bort mens de står på føttene, øynene deres skal tære bort i øyehulene, og tungen deres skal tære bort i munnen.

  • 16Gi Herren deres Gud ære før han sender mørke og før føttene deres snubler i de mørke fjellene. Mens dere leter etter lys, gjør han det til dødsskygge og legger et stummende mørke over det.

  • 12Ve over de mange folks skarer som bruser som havets brus, og over folkeslagenes bulder som buldrer som veldige vannmasser!

  • 12Og jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, det ble et stort jordskjelv; solen ble svart som sekkestrie av hår, og månen ble som blod.

  • 7De er fryktinngytende og skremmende; deres rett og deres storhet går ut fra dem selv.

  • 6Skrekk grep dem der, angst som hos en fødende kvinne.

  • 2For se, mørke dekker jorden, og tett mørke folkene; men over deg går Herren opp, og hans herlighet viser seg over deg.