Jeremia 51:32
Vaðestedene er stengt, sivene har de brent med ild, og krigsmennene er skremt.
Vaðestedene er stengt, sivene har de brent med ild, og krigsmennene er skremt.
Vadestedene er tatt, sumpene er satt i brann, og krigsmennene er grepet av skrekk.
Vadestedene er tatt, myrene er brent opp med ild, og krigsmennene er grepet av redsel.
at vadestedene er besatt, sivene er brent med ild, og krigsmennene er slått av redsel.
Vadestedene er tatt, sivsjøene er brent med ild, og krigerne er grepet av panikk.
og at overgangene er tatt, og sumpene brent med ild, og krigens menn er blitt vettskremte.
Og at passasjene er stengt, og rørene de har brent med ild, og krigerne er vettskremte.
og at kryssene er erobret, rørfeltene er brent med ild, og krigere er i panikk.
Vadestedene er erobret, sumpene satt i brann, og krigerne er fylt av frykt.
og at passasjene er stengt, sivene de har brent med ild, og krigsmennene er vettskremte.
at passasjene er blokkert, sivene er brent med ild, og krigsfolkene er skremt.
og at passasjene er stengt, sivene de har brent med ild, og krigsmennene er vettskremte.
Vadestedene er tatt, myrene er satt i brann, og soldatene er grepet av forferdelse.
The river crossings have been seized, the marshes have been set on fire, and the soldiers are terrified.
Overgangene er tatt, sumpene er satt i brann og krigerne er grepet av panikk.
og (at) Færgestederne ere indtagne, og de have opbrændt (Rørene i) Søerne med Ild, og Krigsmændene ere forfærdede.
And that the passages are stopped, and the reeds they have burned with fire, and the men of war are affrighted.
Og at overgangene er blitt blokkert, vassveiene har de satt i brann, og krigerne er blitt skremt.
And that the passages are blocked, the reeds they have burned with fire, and the men of war are terrified.
og elveovergangene er grepet, og sivene har de brent med ild, og krigsfolkene er redde.
Passasjene har blitt tatt, sivene har blitt satt i brann med ild, og krigerne er uten råd.
følgene er tatt, vassdragene har de satt fyr på, og krigsmennene er vettskremte.
Og veiene over elven har blitt tatt, og vannhullene ... brent med ild, og krigerne er i fryktens grep.
and the passages are seized, and the reeds they have burned with fire, and the men of war are affrighted.
And that the passages are stopped, and the reeds they have burned with fire, and the men of war are affrighted.
the foordes occupyde, the fennes brent vp, and the souldyers sore afrayed.
And that the passages are stopped, and the reedes burnt with fire, & the me of war troubled.
The foordes occupied, the fennes burnt vp, and the souldiers sore afrayde.
And that the passages are stopped, and the reeds they have burned with fire, and the men of war are affrighted.
and the passages are seized, and the reeds they have burned with fire, and the men of war are frightened.
And the passages have been captured, And the reeds they have burnt with fire, And the men of war have been troubled.
and the passages are seized, and the reeds they have burned with fire, and the men of war are affrighted.
and the passages are seized, and the reeds they have burned with fire, and the men of war are affrighted.
And the ways across the river have been taken, and the water-holes ... burned with fire, and the men of war are in the grip of fear.
and the passages are seized, and the reeds they have burned with fire, and the men of war are frightened.
They will report that the fords have been captured, the reed marshes have been burned, the soldiers are terrified.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28La folkene rykke ut mot henne, sammen med kongene hos mederne, deres førere og alle deres herskere, ja hele landet under deres herredømme.
29Landet skal skjelve og være i angst; for hver plan Herren har lagt, blir utført mot Babylon, for å gjøre Babylons land til en ødemark uten innbyggere.
30Babylons mektige menn har avstått fra å kjempe, de holder seg i festningene; deres kraft har sviktet, de er blitt som kvinner. Fienden har brent hennes boliger, hennes portbommer er brutt.
31Det ene ilbudet løper for å møte det andre, og den ene budbringeren for å møte den andre, for å melde Babylons konge at byen hans er tatt fra den ene enden.
33For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babylons datter er som en treskeplass; tiden er inne til å treske henne. Enda en liten stund, så kommer tiden for hennes høst.
34Babylons konge Nebukadnesar har oppspist meg, han har knust meg, han har gjort meg til et tomt kar; han slukte meg som en drage, han fylte magen med mine kostbare ting, han kastet meg bort.
58Så sier Herren, hærskarenes Gud: Babylons brede murer skal fullstendig brytes ned, og hennes høye porter skal brennes med ild. Folk sliter forgjeves, folk arbeider for ilden, og de blir trette.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn skal bli utryddet den dagen, sier Herren.
41Hvordan er Sjesjak tatt! Hvordan er hele jordens pryd overrumplet! Hvordan er Babylon blitt til forferdelse blant folkene!
42Havet har steget opp over Babylon; hun er dekket av mengden av bølgene.
43Byene hennes er en ødemark, et tørt land og en ørken, et land der ingen bor og intet menneske går forbi.
22Det lyder krigslyd i landet, og stor ødeleggelse.
23Hvordan er hele jordens hammer blitt kuttet i stykker og knust! Hvordan er Babylon blitt en ødemark blant folkene!
16Utrydd såmannen fra Babylon og den som svinger sigden i høstens tid. I frykt for det undertrykkende sverdet skal hver og en vende tilbake til sitt folk, og hver og en flykte til sitt eget land.
54Et rop høres fra Babylon, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land.
55For Herren har ødelagt Babylon og gjort slutt på den mektige røsten i henne. Når bølgene hennes bruser som store vann, høres drønnet av deres røst.
2Jeg sender mot Babylon kornrensere som skal kaste henne og tømme landet hennes; for på ulykkens dag skal de omringe henne på alle kanter.
3Mot ham som spenner buen, la bueskytteren spenne sin bue, og mot den som tar på seg brynjen! Skån ikke hennes unge menn, utrydd fullstendig hele hennes hær.
4Slik skal de falne falle i kaldeernes land, og gjennomborede på hennes gater.
12Reis banneret på Babylons murer, styrk vakten, sett ut vektere, gjør i stand bakhold! For Herren har både planlagt og utført det han talte mot innbyggerne i Babylon.
46Ved bulderet når Babylon blir tatt, rister jorden, og ropet høres blant folkene.
47Se, dager kommer da jeg vil holde dom over Babylons utskårne bilder. Hele landet hennes skal bli til skamme, og alle hennes drepte skal falle midt i henne.
11For så sier Herren Gud: Babels konge skal komme over deg med sverdet.
36Derfor sier Herren så: Se, jeg vil føre din sak og ta hevn for deg. Jeg vil tørke ut hennes hav og gjøre hennes kilder tørre.
37Og Babylon skal bli til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler, en forferdelse og en hvislen – uten innbyggere.
9Av redsel skal han flykte til sin festning, og hans fyrster skal bli redde for banneret, sier Herren, han som har sin ild på Sion og sin ovn i Jerusalem.
13På grunn av Herrens vrede skal det ikke bli bebodd, men være helt øde. Hver den som går forbi Babylon, skal bli slått av undring og plystre over alle hennes plager.
3For fra nord kommer et folk opp mot henne; de skal gjøre landet hennes øde, ingen skal bo der. De drar bort, de går sin vei, både mennesker og dyr.
25Herren har åpnet sitt våpenhus og tatt fram vredens våpen. For dette er gjerningen til Herren, hærskarenes Gud, i kaldeernes land.
35Sverd over kaldeerne, sier Herren, og over Babylons innbyggere og over hennes fyrster og over hennes vise menn.
5De kommer for å kjempe mot kaldeerne, men det blir bare til at husene fylles med likene av mennesker som jeg har slått i min vrede og harme, fordi jeg for all deres ondskaps skyld har skjult mitt ansikt for denne byen.
8Og kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen og ta den og brenne den med ild.
49Som Babylon lot Israels drepte falle, slik skal de drepte fra hele jorden falle i Babylon.
36Og nå, derfor, sier HERREN, Israels Gud, om denne byen som dere sier skal overgis i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest:
28Røsten av dem som flykter og slipper unna fra Babylons land, for å kunngjøre i Sion Herren vår Guds hevn, hevnen for hans tempel.
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal gis i hendene på Babylons konge, og han skal brenne den opp med ild.
7Da ble bymuren brutt gjennom, og alle krigerne flyktet og dro ut av byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage. Kaldeerne lå rundt byen, og de tok veien mot sletten.
10For selv om dere skulle slå hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og det bare var sårede menn igjen blant dem, ville de likevel reise seg, hver mann i teltet sitt, og brenne denne byen med ild.
9Se, der kommer en vogn med menn, med et par ryttere. Han tok til orde og sa: Babylon er falt, er falt, og alle hennes guders utskårne bilder har han knust til jorden.
22Hennes røst er som en slange som hvesser; for de rykker fram med en hær og kommer mot henne med økser, som tømmerhoggere.
37De fredelige boplassene er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
3En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme. Landet er som Edens hage foran dem, men bak dem en øde ørken; ja, ingenting slipper unna dem.
26Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle krigsmennene skal utryddes den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
12Folkene skal bli som kalkbrenning; som opphogde torner skal de brennes i ilden.
14Og hele kaldeerhæren som var sammen med øversten for livvakten, rev ned alle Jerusalems murer rundt omkring.
25Sverdet utenfor og skrekken innenfor skal ødelegge både ung mann og jomfru, også barnet ved brystet og den gråhårede mann.
42De holder bue og lanse; de er grusomme og viser ingen barmhjertighet. Deres røst bruser som havet, og de rir på hester, hver mann satt i orden, som en mann til strid, mot deg, Babylons datter.
7Jeg lar ødeleggere komme mot deg, hver med sine våpen; de skal felle dine fineste sedre og kaste dem på ilden.
37Sverd over deres hester og over deres vogner og over alle de blandede folkene som er midt i henne; de skal bli som kvinner. Sverd over hennes skatter, og de skal bli plyndret.
64Og du skal si: Slik skal Babylon synke og ikke reise seg igjen fra den ulykken som jeg fører over henne; og de skal bli trette. Så langt er Jeremias ord.