Jeremia 51:62
da skal du si: Herre, du har talt mot dette stedet for å utrydde det, så ingen skal bli igjen i det, verken menneske eller dyr; det skal være øde for evig.
da skal du si: Herre, du har talt mot dette stedet for å utrydde det, så ingen skal bli igjen i det, verken menneske eller dyr; det skal være øde for evig.
Og du skal si: «Herren, det er du som har talt om dette stedet at du vil ødelegge det, så det ikke skal bo noen der, verken mennesker eller fe; det skal bli evige ødemarker.»
Og du skal si: Herre, du har selv talt mot dette stedet at du vil utrydde det, så ingen skal bo der mer, verken mennesker eller dyr; til evige ødemarker skal det bli.
Du skal si: HERRE, du har talt om dette stedet at du vil utrydde det, så ingen skal bo i det, verken menneske eller dyr, men det skal være en evig ødemark.
Si: Herre, du har talt mot dette stedet og sagt at det skal ødelegges, så ingen mennesker eller dyr bor der, det skal bli ødemarker for all evighet.
da skal du si: Herre, du har talt mot dette stedet for å utslette det, så ingen skal bo der, hverken menneske eller dyr, men det skal forbli en ødemark for alltid.
Da skal du si: Å HERRE, du har talt mot dette stedet, for å skjære det av, slik at ingen skal bli værende i det, verken mann eller dyr, men at det skal bli øde for alltid.
Og du skal si: Herre, du har talt mot dette stedet, for å gjøre det til en ørken, slik at ingen skal bo der, verken menneske eller dyr; det skal bli øde for alltid.
Si: Herre, du har sagt at du vil utslette dette stedet, så det ikke lenger skal være innbyggere der, verken mennesker eller dyr. Det skal bli en evig ødemark.
Da skal du si: O Herre, du har talt mot dette stedet, for å utrydde det, så ingen skal bo der, verken menneske eller dyr, men det skal bli øde for alltid.
Da skal du si: ‘HERRE, du har talt imot dette stedet for å fjerne det, slik at det ikke skal være noe igjen der, verken menneske eller dyr – det skal forbli øde for alltid.’
Da skal du si: O Herre, du har talt mot dette stedet, for å utrydde det, så ingen skal bo der, verken menneske eller dyr, men det skal bli øde for alltid.
Da skal du si: Herre, du har selv sagt at dette stedet skal ødelegges, så ingen, verken menneske eller dyr, skal bo her. Det skal bli evig øde.
Then say, 'O Lord, You have said concerning this place that You will cut it off, so that no one will dwell in it—neither man nor beast—but it will lie desolate forever.'
Og du skal si: «Herren, du har talt mot dette stedet for å utslette det, så ingen skal bo der, verken mennesker eller dyr. Det skal være en evig ødemark.»
Og du skal sige: Herre! du haver talet imod dette Sted til at udrydde det, at der Ingen skal være, som boer i det, hverken Menneske eller Dyr; thi det skal være (til) evige Ødelæggelser.
Then shalt thou say, O LORD, thou hast spoken against this place, to cut it off, that none shall remain in it, neither man nor beast, but that it shall be desolate for ever.
Da skal du si: Herre, du har talt mot dette sted, for å utslette det, så ikke noen skal bli værende i det, verken menneske eller dyr, men at det skal bli øde for alltid.
Then you shall say, O LORD, you have spoken against this place, to cut it off, that none shall remain in it, neither man nor beast, but that it shall be desolate forever.
og si: Herre, du har talt om dette stedet, for å avskjære det, slik at ingen skal bo der, verken mennesker eller dyr, men at det skal bli øde for alltid.
skal du si: Herre, du har talt om dette stedet, at det skal avskjæres, slik at ingen skal bo i det, fra menneske til dyr, for det er en evig ødeleggelse.
og si: O Herren, du har talt om dette stedet, for å utslette det, at ingen skal bo der, verken mennesker eller dyr, men at det skal være øde for alltid.
Og etter å ha lest dem, si: O Herre, du har sagt om dette stedet at det skal bli avkuttet, slik at ingen vil bo i det, verken mann eller dyr, men det vil bli folketomt for alltid.
and saye: O LORDE, thou art determed to rote out this place, so that nether people ner catell shal dwell there eny more, but to lie waist for euer:
Then shalt thou say, O Lord, thou hast spoken against this place, to destroy it, that none should remaine in it, neither man nor beast, but that it should be desolate for euer.
And say, O Lord thou art determined to roote out this place, so that neither people nor cattell shall dwell there any more, but to lye waste for euer.
Then shalt thou say, O LORD, thou hast spoken against this place, to cut it off, that none shall remain in it, neither man nor beast, but that it shall be desolate for ever.
and say, Yahweh, you have spoken concerning this place, to cut it off, that none shall dwell therein, neither man nor animal, but that it shall be desolate forever.
and hast said: Jehovah, Thou, Thou hast spoken concerning this place, to cut it off, that there is none dwelling in it, from man even unto cattle, for it is a desolation age-during.
and say, O Jehovah, thou hast spoken concerning this place, to cut it off, that none shall dwell therein, neither man nor beast, but that it shall be desolate for ever.
and say, O Jehovah, thou hast spoken concerning this place, to cut it off, that none shall dwell therein, neither man nor beast, but that it shall be desolate for ever.
And after reading them, say, O Lord, you have said about this place that it is to be cut off, so that no one will be living in it, not a man or a beast, but it will be unpeopled for ever.
and say, Yahweh, you have spoken concerning this place, to cut it off, that none shall dwell therein, neither man nor animal, but that it shall be desolate forever.
Then say,‘O LORD, you have announced that you will destroy this place so that no people or animals live in it any longer. Certainly it will lie desolate forever!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
60Jeremia skrev i en bok alle ulykkene som skulle komme over Babylon, ja alle disse ordene som er skrevet mot Babylon.
61Og Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babylon og ser og leser alle disse ordene,
63Og når du er ferdig med å lese denne boken, skal du binde en stein til den og kaste den midt ut i Eufrat.
64Og du skal si: Slik skal Babylon synke og ikke reise seg igjen fra den ulykken som jeg fører over henne; og de skal bli trette. Så langt er Jeremias ord.
26Fra deg skal en ikke ta en stein til hjørne eller en stein til grunnvoll; for du skal være øde for alltid, sier Herren.
3For fra nord kommer et folk opp mot henne; de skal gjøre landet hennes øde, ingen skal bo der. De drar bort, de går sin vei, både mennesker og dyr.
29Og du skal si til Jojakim, kongen i Juda: Så sier Herren: Du har brent denne rullen og sagt: Hvorfor har du skrevet i den: Kongen av Babel skal sannelig komme og ødelegge dette landet og gjøre ende på både mennesker og dyr derfra?
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den ulykken jeg har latt komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, i dag ligger de øde, uten noen som bor der.
39Derfor skal ørkenens ville dyr sammen med øyenes villdyr bo der, og uglene skal bo der. Det skal ikke mer bli bebodd for evig, og fra slekt til slekt skal det ikke bo noen der.
40Som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, sier Herren, slik skal ingen bo der, og ingen menneskesønn skal bo i den.
10Så sier Herren: Igjen skal det høres på dette stedet, som dere sier er øde uten menneske og uten dyr – i Judas byer og på Jerusalems gater, som er øde uten mennesker, uten innbyggere og uten buskap –
27For så sier Herren: Hele landet skal bli øde; likevel vil jeg ikke gjøre fullstendig ende på det.
43Byene hennes er en ødemark, et tørt land og en ørken, et land der ingen bor og intet menneske går forbi.
26Kom mot henne fra de ytterste grensene, åpne hennes forrådshus. Kast opp hauger mot henne og legg henne helt øde; la ingenting av henne bli tilbake.
13På grunn av Herrens vrede skal det ikke bli bebodd, men være helt øde. Hver den som går forbi Babylon, skal bli slått av undring og plystre over alle hennes plager.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest.
37Og Babylon skal bli til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler, en forferdelse og en hvislen – uten innbyggere.
2Og høvdingen for livvakten tok Jeremia og sa til ham: Herren din Gud har uttalt denne ulykken over dette stedet.
9Jeg vil gjøre deg til evige ødemarker, og byene dine skal ikke bli gjenreist. Og dere skal kjenne at jeg er Herren.
5Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli lagt øde.
6For så sier Herren om kongens hus i Juda: For meg er du som Gilead, som toppen av Libanon; men sannelig, jeg vil gjøre deg til en ørken, til byer som ikke er bebodd.
10Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.
11Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler; Judas byer vil jeg gjøre øde, uten noen innbygger.
6da vil jeg gjøre dette huset lik Silo og gjøre denne byen til en forbannelse for alle jordens folkeslag.
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal gis i hendene på Babylons konge, og han skal brenne den opp med ild.
33Hasor skal bli en bolig for sjakaler, en ødemark til evig tid. Ingen skal bo der, og ingen menneskesønn skal slå seg ned i den.
11Hele dette landet skal bli en ødemark og en gru. Og disse folkene skal tjene kongen av Babylon i sytti år.
12Når sytti år er fullført, vil jeg straffe Babylons konge og det folket, sier Herren, for deres misgjerning, og kaldeernes land. Jeg vil gjøre det til evige ødemarker.
22Så han ikke lenger kunne bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyeligheter dere begikk. Derfor er landet deres blitt en ødemark, en skrekk og en forbannelse, uten innbygger, som det er i dag.
11Da sa jeg: Herre, hvor lenge? Han svarte: Inntil byene ligger øde uten innbygger, husene uten mennesker, og landet er fullstendig øde,
22Se, jeg skal gi befaling, sier Herren, og la dem vende tilbake til denne byen. De skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild, og byene i Juda skal jeg gjøre til en ødemark uten innbygger.
32Du skal bli brensel for ilden; blodet ditt skal være midt i landet; du skal ikke mer bli husket. For jeg, Herren, har talt.
20Det skal aldri mer bli bebodd; fra slekt til slekt skal ingen bo der. Arabere skal ikke slå opp telt der, og gjetere skal ikke lage sin innhegning der.
12Så sier Herren, hærskarenes Gud: Igjen, på dette stedet som er øde uten menneske og uten dyr, og i alle byene rundt omkring, skal det være beite der gjetere lar flokkene sine legge seg til ro.
36Og nå, derfor, sier HERREN, Israels Gud, om denne byen som dere sier skal overgis i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest:
19Alle som kjenner deg blant folkene, skal bli slått av skrekk over deg; du blir til et skremsel, og aldri mer skal du finnes.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble øst ut over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme øses ut over dere når dere drar inn i Egypt. Dere skal bli til forbannelse og gru, til hån og spott, og dette stedet skal dere ikke mer få se.
10For den befestede byen skal bli øde, boligen forlatt og ligge som en ørken; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og den skal gnage på grenene.
11Verken menneskefot eller dyrefot skal gå gjennom det, og det skal ikke være bebodd på førti år.
8Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg lar sverdet komme over deg og utrydder både menneske og dyr hos deg.
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp – hele dette landet.
3Landet skal bli fullstendig tømt og fullstendig plyndret, for Herren har talt dette ordet.
32Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli slått av undring over det.
29Landet skal skjelve og være i angst; for hver plan Herren har lagt, blir utført mot Babylon, for å gjøre Babylons land til en ødemark uten innbyggere.
20Og byene som er bebodd, skal legges øde, og landet skal bli øde. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
1Det ordet som Herren talte mot Babylon og mot kaldeernes land ved profeten Jeremia.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ødemark og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig på grunn av alle dens plager.
7Og de skal bli øde midt blant de land som er øde, og hennes byer skal ligge midt blant byene som er ødelagt.
8La deg formane, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, så jeg ikke gjør deg til en ødemark, et ubebodd land.
6Jeg vil slå innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr; de skal dø av en stor pest.