Esekiel 21:32
Du skal bli brensel for ilden; blodet ditt skal være midt i landet; du skal ikke mer bli husket. For jeg, Herren, har talt.
Du skal bli brensel for ilden; blodet ditt skal være midt i landet; du skal ikke mer bli husket. For jeg, Herren, har talt.
Omstyrtelse, omstyrtelse, omstyrtelse vil jeg gjøre det! Også dette skal ikke skje før han kommer som retten tilhører; jeg vil gi det til ham.
Omveltning, omveltning, omveltning vil jeg gjøre det til! Heller ikke dette skal bestå, før han kommer som retten tilhører; ham vil jeg gi det.
Du skal bli til brensel for ilden. Ditt blod skal være midt i landet. Du skal ikke lenger bli husket, for jeg, HERREN, har talt.
Jeg vil forvrenge alt; ja, alt skal snus; det som er rettferdig, vil jeg gi til ham.
Du skal være som brennstoff for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke mer huskes: for jeg, Herren, har talt det.
Du skal bli til brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer; for jeg, Herren, har sagt det.
Du skal bli mat for ilden, ditt blod skal flyte i landet; du skal ikke bli minnet, for jeg, Herren, har sagt det.
Omvelting, omvelting, omvelting vil jeg gjøre det til. Det skal ikke være før han kommer som retten tilhører, og jeg vil gi det til ham.
Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer: for jeg, Herren, har talt det.
Du skal bli til brensel for ilden; ditt blod skal flyte midt i landet, og du skal ikke lenger bli husket, for jeg, Herren, har talt det.
Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer: for jeg, Herren, har talt det.
Jeg skal utøse min harme over deg, tenne min vrede som en ild over deg, og overlate deg til brutale menn som er eksperter i å ødelegge.
A ruin, a ruin, I will make it a ruin! It will not be restored until the one to whom it rightfully belongs comes, and to him I will give it.
Jeg vil gjøre det til en ruin, en ruin, en ruin. Det skal ikke skje før han kommer som har retten til det, og ham skal jeg gi det.
Du skal være Ilden til Spise, dit Blod skal være (udøst) midt i Landet; du skal ikke ihukommes, thi jeg, Herren, jeg haver talet det.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I the LORD have spoken it.
Du skal være som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli mer husket: for jeg, Herren, har talt det.
You shall be for fuel to the fire; your blood shall be in the midst of the land; you shall be no more remembered: for I the LORD have spoken it.
Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke lenger bli husket: for jeg, Herren, har talt.
Du skal bli til brensel for ilden, ditt blod skal være midt i landet, du vil ikke bli husket, for jeg, Herren, har talt!
Du skal være brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke mer bli husket: for jeg, Herren, har talt det.
Du vil være mat for ilden; ditt blod vil bli tappet ut i landet; det vil ikke være noe mer minne om deg, for jeg, Herren, har sagt det.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I, Jehovah, have spoken it.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I the LORD have spoken it.
Thou shalt fede the fyre, and yi bloude shall be shed in the londe, that thou mayest be put out of remembraunce. Euen I the LORDE haue spoken it.
Thou shalt bee in the fire to be deuoured: thy blood shall be in the middes of the lande, and thou shalt be no more remembred: for I the Lord haue spoken it.
Thou shalt feede the fire, and thy blood shalbe shed in the lande: thou shalt be put out of remembraunce, for I the Lorde haue spoken it.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no [more] remembered: for I the LORD have spoken [it].
You shall be for fuel to the fire; your blood shall be in the midst of the land; you shall be no more remembered: for I, Yahweh, have spoken it.
To the fire thou art for fuel, Thy blood is in the midst of the land, Thou art not remembered, For I, Jehovah, have spoken!'
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I, Jehovah, have spoken it.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I, Jehovah, have spoken it.
You will be food for the fire; your blood will be drained out in the land; there will be no more memory of you: for I the Lord have said it.
You shall be for fuel to the fire; your blood shall be in the midst of the land; you shall be remembered no more: for I, Yahweh, have spoken it.
You will become fuel for the fire– your blood will stain the middle of the land; you will no longer be remembered, for I, the LORD, have spoken.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Jeg vil øse min harme ut over deg, jeg vil blåse på deg med min vredes ild, og overgi deg i hånden på brutale menn, kyndige i å ødelegge.
21jeg vil gjøre deg til en skrekk, og du skal ikke være mer. Selv om noen leter etter deg, skal du aldri mer bli funnet, sier Herren Gud.
18Ved dine mange misgjerninger, ved uretten i din handel, har du vanhelliget dine helligdommer. Derfor lar jeg ild bryte fram fra ditt indre; den skal fortære deg, og jeg gjør deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg.
19Alle som kjenner deg blant folkene, skal bli slått av skrekk over deg; du blir til et skremsel, og aldri mer skal du finnes.
21Ja, jeg vil samle dere og blåse på dere med min vredes ild, og dere skal smeltes midt i den.
22Likesom sølv smeltes midt i smelteovnen, slik skal dere smeltes midt i den. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har øst ut min harme over dere.
23Og Herrens ord kom til meg, og lød:
14Jeg vil la deg sammen med dine fiender gå inn i et land du ikke kjenner; for det er tent en ild i min vrede, og den skal brenne mot dere.
20Du skal ikke bli lagt i graven sammen med dem, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. En slekt av ugjerningsmenn skal aldri få ry.
4Og du, ja du selv, skal måtte gi avkall på arven jeg ga deg; jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne til evig tid.
9Jeg vil gjøre deg til evige ødemarker, og byene dine skal ikke bli gjenreist. Og dere skal kjenne at jeg er Herren.
14Jeg vil dessuten gjøre deg til en ødemark og til spott blant folkene rundt deg, for øynene på alle som går forbi.
15Det skal bli til spott og hån, til advarsel og forferdelse for folkene rundt deg, når jeg holder dom over deg i vrede og harme og med strenge refselsord. Jeg, Herren, har talt det.
7skal jeg derfor rekke ut hånden mot deg og overgi deg som bytte til hedningene. Jeg vil utrydde deg fra folkene og la deg gå til grunne blant landene. Jeg vil ødelegge deg, og du skal kjenne at jeg er Herren.
14Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ordet, se, gjør jeg mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved, og ilden skal fortære dem.
6Derfor sier Herren Gud: Som vinstokken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
7Jeg vil vende ansiktet mitt mot dem; de skal komme ut fra en ild, og en annen ild skal fortære dem. Og dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg vender ansiktet mitt mot dem.
9Du skal gjøre dem som en brennende ovn i din vredes tid; Herren skal oppsluke dem i sin harme, og ilden skal fortære dem.
11Dere unnfanger agner, dere føder halm; deres egen ånde skal som ild fortære dere.
12Folkene skal bli som kalkbrenning; som opphogde torner skal de brennes i ilden.
31Derfor har jeg øst ut min harme over dem; jeg har fortært dem med min vredes ild. Deres egen vei har jeg latt komme over deres hoder, sier Herren Gud.
38Dere skal gå til grunne blant folkene, og fiendenes land skal sluke dere.
14Men jeg vil straffe dere etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne ild i dens skog, og den skal fortære alt rundt den.
14Herren har gitt befaling om deg: Ditt navn skal ikke lenger føres videre. Fra huset til dine guder vil jeg utrydde både det utskårne og det støpte bildet. Jeg gjør din grav klar, for du er foraktelig.
7Jeg lar ødeleggere komme mot deg, hver med sine våpen; de skal felle dine fineste sedre og kaste dem på ilden.
62da skal du si: Herre, du har talt mot dette stedet for å utrydde det, så ingen skal bli igjen i det, verken menneske eller dyr; det skal være øde for evig.
4Ta så igjen noen av dem, kast dem midt inn i ilden og brenn dem i ilden, for fra dem skal en ild gå ut over hele Israels hus.
32Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli slått av undring over det.
33Jeg vil spre dere blant folkene og trekke sverdet etter dere. Landet deres skal bli øde, og byene deres skal ligge i ruiner.
40Og jeg vil la en evig vanære og en varig skam komme over dere, som ikke skal bli glemt.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og jordens grøde; den skal brenne og ikke slukkes.
4Du er blitt skyldig på grunn av det blodet du har utgytt, og du har gjort deg uren ved dine avguder som du har laget; du har ført dine straffedager nær, ja, du er kommet til din tid. Derfor har jeg gjort deg til spott for hedningene og til hån for alle land.
6derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg overgir deg til blod, og blod skal forfølge deg. Siden du ikke hatet blod, ja, blod skal forfølge deg.
14Jeg, Herren, har talt: Det skal skje, og jeg vil gjøre det. Jeg vil ikke ta det tilbake, jeg vil ikke spare, og jeg angrer ikke. Etter dine veier og etter dine gjerninger skal de dømme deg, sier Herren Gud.
14Kan ditt hjerte holde ut, eller kan dine hender være sterke, på de dager da jeg gjør opp med deg? Jeg, Herren, har talt det og vil gjøre det.
15Jeg vil spre deg blant hedningene og spre deg ut i landene, og jeg vil gjøre ende på din urenhet i deg.
6Jeg vil også vanne landet der du svømmer, med ditt blod, helt til fjellene, og elvene skal bli fulle av deg.
4Mitt øye skal ikke vise deg skånsel, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Jeg vil la dine veier komme over deg, og dine avskyelige handlinger skal være midt iblant deg. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
14Jeg vil gjøre deg lik toppen av en klippe; du skal bli et sted der man brer ut garn. Du skal ikke bygges opp igjen, for jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud.
7De drepte skal falle midt iblant dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
4Jeg vil legge byene dine øde, og du skal bli øde. Da skal du kjenne at jeg er Herren.
41De skal brenne husene dine med ild og holde dom over deg for øynene på mange kvinner. Jeg vil få deg til å slutte å drive hor, og du skal heller ikke gi lønn mer.
9Derfor sier Herren Gud: Ve over den blodige byen! Jeg vil gjøre vedstabelen stor.
11Denne byen skal ikke være gryten for dere, og dere skal ikke være kjøttet i den. Jeg vil dømme dere ved Israels grense.
26Fra deg skal en ikke ta en stein til hjørne eller en stein til grunnvoll; for du skal være øde for alltid, sier Herren.
26Jeg vil kaste deg og din mor som fødte deg, ut i et annet land, hvor dere ikke er født; der skal dere dø.
14Se, de skal bli som halmstrå; ilden skal brenne dem. De skal ikke kunne berge seg fra flammens makt. Det blir ikke en glød å varme seg ved, ikke en ild å sitte foran.
30Jeg vil ødelegge offerhøydene deres, hugge ned avgudsbildene deres og kaste likene deres oppå deres livløse avguder. Min sjel skal avsky dere.
10Du skal dø som de uomskårne ved de fremmedes hånd, for jeg har talt det, sier Herren Gud.
18Han skal kaste deg med vold og slenge deg som en ball inn i et vidstrakt land; der skal du dø, og der skal stridsvognene som var din ære, bli til skam for din herres hus.