Esekiel 29:11
Verken menneskefot eller dyrefot skal gå gjennom det, og det skal ikke være bebodd på førti år.
Verken menneskefot eller dyrefot skal gå gjennom det, og det skal ikke være bebodd på førti år.
Ingen menneskefot skal gå gjennom det, og ingen dyrefot skal gå gjennom det. Det skal ikke være bebodd på førti år.
Gjennom det skal verken menneskefot eller dyrefot gå, og det skal ikke være bebodd på førti år.
Ingen menneskefot skal gå gjennom det, og ingen dyrefot skal gå gjennom det. Det skal ikke bli bebodd i førti år.
Ingen menneskefot skal gå igjennom det, og ingen fot av dyr skal gå igjennom det. Det skal være ubeboelig i førti år.
Ingen mennesker skal vandre igjennom det, og ingen dyr skal passere igjennom det. Det skal ikke befolkes i førti år.
Ingen menneskefot eller dyrefot skal passere gjennom det, og det skal ikke bli bebodd i førti år.
Ingen menneskefot skal gå gjennom det, heller ikke dyrefot, og det skal ikke bebos på førti år.
Ingen menneskefot og ingen dyrefot skal gå over det. Det skal ikke være bebodd i førti år.
Ingen fot av menneske skal passere gjennom det, og heller ikke foten av dyr skal passere gjennom det. Det skal heller ikke være bebodd på førti år.
Ingen menneskefot skal trå der, ingen dyrefot skal ferdes der, og det skal være ubebodd i førti år.
Ingen fot av menneske skal passere gjennom det, og heller ikke foten av dyr skal passere gjennom det. Det skal heller ikke være bebodd på førti år.
Ingen menneskefot skal gå der, og ingen dyrebeinst skal trå på det. Det vil ikke bli bebodd på førti år.
No foot of man or beast will pass through it; it will be uninhabited for forty years.
Ingen fot av menneske eller dyr skal trå gjennom det, og det skal ikke være bebodd i førti år.
Der skal ikke gaae Menneskes Fod igjennem den, og Fæes Fod skal ikke gaae igjennem den, og den skal ikke beboes i fyrretyve Aar.
No foot of man shall pass through it, nor foot of beast shall pass through it, neither shall it be inhabited forty years.
Ingen menneskefot skal gå gjennom det, og ingen dyrefot skal gå gjennom det. Det skal ikke være bebodd på førti år.
No foot of man shall pass through it, nor foot of beast shall pass through it, neither shall it be inhabited for forty years.
Ingen fot av mennesker skal gå over det, og ingen fot av dyr skal gå over det, og det skal ikke være bebodd i førti år.
Ingen menneskefot skal gå over det, og heller ingen dyrefot skal gå over det. Det skal ikke være bebodd i førti år.
Ingen menneskefot skal gå gjennom det, ingen dyrefot skal gå gjennom det, og det skal ikke være bebodd i førti år.
Ingen menneskefot vil gå gjennom det, og ingen dyrefot, og det vil være ubefolket i førti år.
so that in xl. yeares there shall no fote off man walke there, nether fote of catell go there, nether shal it be inhabited.
No foote of man shall passe by it, nor foote of beast shall passe by it, neither shall it be inhabited fourtie yeeres.
No foote of man shall passe by it, nor foote of beast shall passe by it, neither shall it be inhabited fourtie yeres.
No foot of man shall pass through it, nor foot of beast shall pass through it, neither shall it be inhabited forty years.
No foot of man shall pass through it, nor foot of animal shall pass through it, neither shall it be inhabited forty years.
Not pass over into it doth a foot of man, Yea, the foot of beast doth not pass into it, Nor is it inhabited forty years.
No foot of man shall pass through it, nor foot of beast shall pass through it, neither shall it be inhabited forty years.
No foot of man shall pass through it, nor foot of beast shall pass through it, neither shall it be inhabited forty years.
No foot of man will go through it and no foot of beast, and it will be unpeopled for forty years.
No foot of man shall pass through it, nor foot of animal shall pass through it, neither shall it be inhabited forty years.
No human foot will pass through it, and no animal’s foot will pass through it; it will be uninhabited for forty years.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Jeg vil gjøre Egypts land øde midt blant land som ligger øde, og byene hennes skal blant de ødelagte byene ligge øde i førti år. Jeg vil spre egypterne blant folkene og strø dem ut i landene.
13Likevel, så sier Herren Gud: Ved slutten av de førti årene vil jeg samle egypterne fra folkene som de ble spredt til.
14Jeg vil vende fangenskapet for Egypt og la dem vende tilbake til landet Pathros, landet der de hadde sin bolig; der skal de være et ringe kongerike.
8Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg lar sverdet komme over deg og utrydder både menneske og dyr hos deg.
9Egypts land skal bli øde og ødelagt, og de skal kjenne at jeg er Herren, fordi han har sagt: Elven er min, og jeg har gjort den.
10Se, derfor er jeg imot deg og mot elvene dine, og jeg vil gjøre landet Egypt fullstendig øde og ødelagt, fra tårnet i Syene helt til grensen mot Etiopia.
39Derfor skal ørkenens ville dyr sammen med øyenes villdyr bo der, og uglene skal bo der. Det skal ikke mer bli bebodd for evig, og fra slekt til slekt skal det ikke bo noen der.
40Som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, sier Herren, slik skal ingen bo der, og ingen menneskesønn skal bo i den.
43Byene hennes er en ødemark, et tørt land og en ørken, et land der ingen bor og intet menneske går forbi.
20Det skal aldri mer bli bebodd; fra slekt til slekt skal ingen bo der. Arabere skal ikke slå opp telt der, og gjetere skal ikke lage sin innhegning der.
12Ved de mektiges sverd, de fryktinngytende blant folkene, alle som én, vil jeg la din mengde falle. De skal gjøre ende på Egypts prakt, og hele hennes mengde skal bli ødelagt.
13Jeg vil også utrydde alle hennes dyr ved de store vannene. Ingen menneskefot skal lenger forstyrre dem, og ingen dyrehover skal forstyrre dem.
15Hvis jeg lar farlige rovdyr dra gjennom landet og de herjer det, så det blir øde, slik at ingen kan gå gjennom på grunn av dyrene,
17Slik skal det gå med alle som setter seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede: De skal dø for sverd, av hungersnød og pest, og ingen av dem skal bli igjen eller slippe unna den ulykken som jeg lar komme over dem.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble øst ut over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme øses ut over dere når dere drar inn i Egypt. Dere skal bli til forbannelse og gru, til hån og spott, og dette stedet skal dere ikke mer få se.
10Så sier Herren Gud: Jeg vil også gjøre ende på Egypts folkemasse ved Nebukadnesar, kongen av Babylon.
11Han og folket med ham, de fryktede blant folkeslagene, skal bli ført inn for å ødelegge landet. De skal trekke sine sverd mot Egypt og fylle landet med drepte.
12Jeg vil tørke ut elvene og selge landet i hendene på de ugudelige. Jeg vil legge landet øde, og alt som er i det, ved fremmedes hånd. Jeg, Herren, har talt.
13Så sier Herren Gud: Jeg vil også ødelegge avgudene, og jeg vil få bildene deres til å opphøre i Memfis. Det skal ikke lenger finnes en fyrste i Egypts land, og jeg vil legge frykt over Egypts land.
14Jeg vil gjøre Patros øde, jeg vil tenne ild i Soan, og jeg vil holde dom i No.
15Jeg vil øse ut min harme over Sin, Egypts festning, og jeg vil utrydde folkemassen i No.
62da skal du si: Herre, du har talt mot dette stedet for å utrydde det, så ingen skal bli igjen i det, verken menneske eller dyr; det skal være øde for evig.
15Herren skal fullstendig ødelegge havtungen ved Egypt, og med sin mektige vind skal han svinge hånden over elven, slå den i sju løp og la folk gå over tørrskodd.
28Jeg vil gjøre landet helt øde, og dens stolte kraft skal ta slutt; Israels fjell skal bli øde, så ingen ferdes der.
5Vannet skal svinne bort fra havet, og elven skal ødelegges og tørke ut.
6Elvene blir ledet langt bort; bekkene ved vollene blir tømt og tørker ut. Siv og takrør visner.
8Egypt reiser seg som en flom, og vannene hans bølger som elvene. Han sier: Jeg vil stige opp, jeg vil dekke landet, jeg vil ødelegge byen og dem som bor i den.
42Han skal rekke ut hånden også mot landene, og landet Egypt skal ikke slippe unna.
10Det skal ikke slukkes, verken natt eller dag; røyken derfra stiger opp for alltid. Fra slekt til slekt skal det ligge øde; ingen skal gå gjennom det til evig tid.
19Du datter som bor i Egypt, gjør deg klar til å gå i fangenskap! For Nof skal bli øde, ligge forlatt uten innbygger.
20Egypt er en meget vakker kvige, men ødeleggelsen kommer; den kommer fra nord.
7Og de skal bli øde midt blant de land som er øde, og hennes byer skal ligge midt blant byene som er ødelagt.
15Når jeg gjør Egypts land øde, og landet blir ribbet for alt det som fylte det, når jeg slår alle dem som bor der, da skal de kjenne at jeg er Herren.
3For fra nord kommer et folk opp mot henne; de skal gjøre landet hennes øde, ingen skal bo der. De drar bort, de går sin vei, både mennesker og dyr.
11Han skal gå fram gjennom havet, trengselens hav, og slå bølgene i havet, og alle elvens dyp skal tørke ut. Assyrias stolthet skal bli lagt ned, og Egypts septer skal vike bort.
32Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli slått av undring over det.
15Det skal ikke finnes noe arbeid for Egypt, som verken hode eller hale, palmegren eller siv, kan gjøre.
11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se landet som jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt og helt.
13På grunn av Herrens vrede skal det ikke bli bebodd, men være helt øde. Hver den som går forbi Babylon, skal bli slått av undring og plystre over alle hennes plager.
8Skal ikke landet skjelve for dette, og skal ikke alle som bor der, sørge? Det skal heve seg som en flom og bli oversvømt, som Nilen i Egypt.
34Den øde marken skal dyrkes, etter at den lå øde for øynene på alle som gikk forbi.
8Løveunger har ikke tråkket den, og den sterke løven har ikke gått der.
13For jeg vil straffe dem som bor i landet Egypt, slik jeg straffet Jerusalem – med sverd, sult og pest.
3Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg noe sted på hele fjellet; heller ikke skal småfe eller storfe beite i nærheten av det fjellet.
6Jeg har utryddet folkene; deres tårn ligger øde. Jeg har lagt gatene deres øde, så ingen går forbi; byene deres er ødelagt, så det ikke er et menneske igjen, ikke en eneste innbygger.
11Da sa jeg: Herre, hvor lenge? Han svarte: Inntil byene ligger øde uten innbygger, husene uten mennesker, og landet er fullstendig øde,
6Og det skal bli et stort skrik i hele landet Egypt, maken til det har aldri vært og skal heller aldri komme igjen.
18Se, i morgen på denne tiden vil jeg la det hagle svært voldsomt, slik det ikke har vært i Egypt fra det ble grunnlagt og til nå.
16for å gjøre landet deres til en ødemark, til en evig spott og plystring. Hver den som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
10For den befestede byen skal bli øde, boligen forlatt og ligge som en ørken; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og den skal gnage på grenene.