Johannes 4:51
Mens han nå var på vei ned, møtte tjenerne hans ham og sa: Sønnen din lever.
Mens han nå var på vei ned, møtte tjenerne hans ham og sa: Sønnen din lever.
Mens han alt var på vei ned, møtte tjenerne hans ham og fortalte: Gutten din lever.
Mens han alt var på vei ned, kom tjenerne hans ham i møte og meldte: Gutten din lever.
Mens han ennå var på vei ned, kom tjenerne hans ham i møte og fortalte ham at gutten hans levde.
Og mens han nå gikk ned, møtte tjenerne ham, og fortalte ham, og sa: "Din sønn lever."
Da han var på vei ned, møtte slavene hans ham og rapporterte: "Din sønn lever!"
Og mens han nå var på vei ned, møtte hans tjenere ham, og fortalte ham, og sa, Din sønn lever.
Mens han var på vei hjem, møtte tjenerne hans ham og sa at sønnen hans levde.
Og mens han nå var på vei ned, møtte hans tjenere ham og sa: Din sønn lever.
Mens han ennå var på vei hjem, møtte tjenerne hans ham og sa: «Sønnen din lever.»
Mens han ennå var på vei ned, møtte tjenerne hans ham med budskapet: Sønnen din lever.
Mens han var på vei ned, møtte tjenerne ham og fortalte: 'Din sønn lever.'
Mens han ennå var på vei ned, møtte tjenerne hans ham med budskapet: Sønnen din lever.
Mens han ennå var på vei ned, kom tjenerne hans og møtte ham og sa: "Sønnen din lever."
While he was on his way down, his servants met him and told him, "Your son is alive!"
Mens han var på vei ned, møtte tjenerne hans ham og sa: «Din sønn lever.»
Men idet han nu gik ned, mødte hans Tjenere ham, og forkyndte og sagde: Dit Barn lever.
And as he was now going down, his servants met him, and told him, saying, Thy son liveth.
Mens han var på vei hjem, kom tjenerne hans mot ham og sa: Din sønn lever.
And as he was now going down, his servants met him and told him, saying, Your son lives.
Når han nå gikk ned, møtte tjenerne ham og sa: "Ditt barn lever!"
Mens han var på vei, møtte tjenerne hans ham og sa: «Din sønn lever.»
Mens han var på vei hjem, møtte tjenerne hans ham og sa: Din sønn lever.
Mens han var på vei hjem, møtte tjenerne hans ham og sa: Sønnen din lever.
And anone as he went on his waye his servantes met him and tolde him sayinge: thy chylde liveth.
And as he was goinge downe, his seruauntes mett him, and tolde him, and sayde: Thy childe lyueth.
And as he was nowe going downe, his seruants met him, saying, Thy sonne liueth.
And as he was nowe goyng downe, the seruauntes met hym, and tolde him, saying, thy sonne lyueth.
And as he was now going down, his servants met him, and told [him], saying, Thy son liveth.
As he was now going down, his servants met him and reported, saying "Your child lives!"
and he now going down, his servants met him, and told, saying -- `Thy child doth live;'
And as he was now going down, his servants met him, saying, that his son lived.
And as he was now going down, his servants met him, saying, that his son lived.
And while he was going down, his servants came to him and said, Your boy is living.
As he was now going down, his servants met him and reported, saying "Your child lives!"
While he was on his way down, his slaves met him and told him that his son was going to live.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
45Da han kom til Galilea, tok galileerne imot ham, for de hadde sett alt han gjorde i Jerusalem under høytiden; de hadde også vært på høytiden.
46Så kom Jesus igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. Der var en kongelig embetsmann som hadde en sønn som var syk i Kapernaum.
47Da han hørte at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen hans, for han var døden nær.
48Jesus sa til ham: Uten at dere ser tegn og under, vil dere ikke tro.
49Embetsmannen sa til ham: Herre, kom før barnet mitt dør.
50Jesus sa til ham: Gå, sønnen din lever. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.
52Da spurte han dem om hvilken time det var da det begynte å bli bedre med ham. De sa til ham: I går ved den syvende time forlot feberen ham.
53Da skjønte faren at det var i den samme timen da Jesus sa til ham: Sønnen din lever. Og han trodde, han og hele hans hus.
54Dette var igjen det andre tegnet Jesus gjorde etter at han var kommet fra Judea til Galilea.
13Og Jesus sa til offiseren: Gå! Som du har trodd, slik skal det skje deg. Og tjeneren hans ble frisk i samme stund.
10Da sendebudene kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.
11Dagen etter gikk han til en by som heter Nain. Mange av disiplene hans og en stor folkemengde fulgte ham.
23Elia tok barnet, bar det ned fra kammeret inn i huset og ga det til moren. Og Elia sa: Se, sønnen din lever.
19Og han sa til ham: Reis deg og gå! Din tro har gjort deg frisk.
42Jesus sa til ham: Få synet ditt igjen! Din tro har frelst deg.
43Straks fikk han synet igjen og fulgte ham mens han priste Gud. Da folket så det, lovet alle Gud.
2En romersk offisers tjener, som han satte høyt, var syk og nær ved å dø.
3Da han hørte om Jesus, sendte han jødenes eldste til ham og ba inntrengende om at han måtte komme og helbrede tjeneren hans.
48Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot! Din tro har helbredet deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa: Din datter er død. Bry ikke Mesteren mer.
50Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
5Da Jesus kom inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba ham inntrengende.
6Han sa: Herre, tjeneren min ligger hjemme lam og er sterkt plaget.
7Jesus sa til ham: Jeg skal komme og helbrede ham.
8Offiseren svarte: Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så blir tjeneren min frisk.
18Mens han talte dette til dem, kom en leder, kastet seg ned for ham og sa: Datteren min er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
19Og Jesus sto opp og fulgte ham, og det gjorde også disiplene hans.
34Han sa til henne: Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred, og vær frisk fra plagen din.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogeforstanderen og sa: Datteren din er død. Hvorfor uroe Mesteren lenger?
37Dagen etter, da de kom ned fra fjellet, kom en stor folkemengde ham i møte.
14Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham og sa:
52Jesus sa til ham: Gå! Din tro har gjort deg frisk. Straks fikk han synet og fulgte Jesus på veien.
23og ba inntrengende: Den lille datteren min ligger for døden. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, så hun blir helbredet og får leve.
24Og Jesus gikk med ham. En stor folkemengde fulgte og trengte seg inn på ham.
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Reis deg.
15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og han ga ham tilbake til moren.
42Mens han ennå var på vei, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
25Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det kommer en time, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.
35Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han fant ham, sa han: Tror du på Guds Sønn?
43Etter to dager dro han derfra og gikk til Galilea.
15Mannen gikk bort og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
23Da sa kongen: Den ene sier: Dette er min sønn, den levende, og din sønn er den døde; den andre sier: Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende.
41Se, det kom en mann som het Jairus; han var synagogeforstander. Han kastet seg ned for Jesu føtter og ba ham komme hjem til ham,
30Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Da reiste han seg og fulgte henne.
26Han ropte på en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
4Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes det dere hører og ser:
8Jesus sier til ham: Reis deg, ta båren din og gå.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
30Da gikk de ut av byen og kom til ham.
41Og mange flere kom til tro på grunn av hans eget ord.