Jona 3:2

Norsk KJV Aug 2025

Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg befaler deg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 2:7 : 7 Du skal tale mine ord til dem, enten de vil høre eller ikke, for de er svært opprørske.
  • Jer 1:17 : 17 Spenn beltet om livet, stå opp og tal til dem alt det jeg befaler deg. Vær ikke skremt av dem, ellers gjør jeg deg til skamme for øynene på dem.
  • Jona 1:2 : 2 Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for ondskapen deres er nådd opp til meg.
  • Jona 3:3 : 3 Da sto Jona opp og gikk til Ninive etter Herrens ord. Ninive var en svært stor by, tre dagsreiser i utstrekning.
  • Sef 2:13-15 : 13 Han rekker ut hånden mot nord og ødelegger Assyria; han gjør Ninive til en ødemark, tørr som ørkenen. 14 Flokker skal legge seg ned midt i byen, alle slags dyr. Skarv og rørdrum skal holde til på søylene; deres røst skal lyde i vinduene. Ødeleggelse skal være på dørtersklene, for sedertreverket er blottlagt. 15 Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.
  • Matt 3:8 : 8 Bær da frukt som er omvendelsen verdig.
  • Joh 5:14 : 14 Senere fant Jesus ham i tempelet og sa til ham: Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.
  • Jer 15:19-21 : 19 Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, vil jeg føre deg tilbake, og du skal stå for mitt ansikt. Og hvis du skiller det dyrebare fra det foraktelige, skal du være som min munn. La dem vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem. 20 Jeg vil gjøre deg til en befestet bronsevegg mot dette folket. De skal kjempe mot deg, men de skal ikke få overtaket over deg, for jeg er med deg for å frelse og redde deg, sier Herren. 21 Jeg vil fri deg ut av de ondes hånd, og jeg vil løskjøpe deg fra de grusommes hånd.
  • Esek 3:17 : 17 Menneskesønn, jeg har gjort deg til en vekter for Israels hus. Hør ordet fra min munn og advar dem fra meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    1Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn, og sa:

    2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for ondskapen deres er nådd opp til meg.

    3Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herren.

    4Da sendte Herren en kraftig vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet sto i fare for å brytes i stykker.

    5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets rom; der lå han og sov tungt.

    6Skipsføreren gikk til ham og sa: Hva er det med deg, du som sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil se til oss, så vi ikke går til grunne.

  • 90%

    3Da sto Jona opp og gikk til Ninive etter Herrens ord. Ninive var en svært stor by, tre dagsreiser i utstrekning.

    4Jona gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.

    5Da trodde folket i Ninive Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.

    6Da saken kom for kongen i Ninive, reiste han seg fra tronen, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.

    7Han lot kunngjøre i Ninive etter dekret fra kongen og hans stormenn: Verken menneske eller dyr, storfe eller småfe, skal smake noe; de skal verken spise eller drikke vann.

    8Både mennesker og dyr skal kles i sekkestrie og rope kraftig til Gud; ja, hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra volden som er i deres hender.

  • 1Herrens ord kom til Jona for andre gang og sa:

  • 41Mennene fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og fordømme den, for de omvendte seg da Jona forkynte, og se, her er mer enn Jona.

  • 32Mennene fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den; for de omvendte seg da Jona forkynte, og se, her er mer enn Jona.

  • 17Herren hadde sørget for en stor fisk som skulle sluke Jona. Og Jona var i fiskens buk i tre dager og tre netter.

  • 10Da talte HERREN til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.

  • Nah 3:7-8
    2 vers
    71%

    7Og det skal skje at alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?

    8Er du bedre enn No-Amon, den folkerike, som lå blant elvene, som hadde vann omkring seg, hvis voll var havet og hvis mur kom fra havet?

  • 70%

    4Da sa Herren: Er det rett av deg å være sint?

    5Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg en løvhytte og satte seg i skyggen for å se hva som ville hende med byen.

  • 8Men Nineve har fra gammelt av vært som et vannbasseng; likevel flykter de. «Stans, stans!» roper de, men ingen vender seg om.

  • 70%

    1Men dette mishaget Jona sterkt, og han ble svært sint.

    2Han ba til Herren og sa: Jeg ber deg, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg ennå var i mitt eget land? Derfor ville jeg flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og at du angrer ulykken.

  • 69%

    1Så ba Jona til HERREN sin Gud fra fiskens buk.

    2Og han sa: Jeg ropte i min nød til HERREN, og han hørte meg; fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min røst.

  • 8Da sa de til ham: Fortell oss, vi ber deg, for hvis skyld denne ulykken har rammet oss. Hva er yrket ditt? Hvor kommer du fra? Hva er landet ditt? Hvilket folk hører du til?

  • 69%

    8Da solen steg opp, sendte Gud en brennhet østavind; solen brant Jona i hodet, så han segnet om. Han ønsket å dø og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.

    9Da sa Gud til Jona: Er det rett av deg å være sint på grunn av rikinusbusken? Han svarte: Ja, jeg har rett til å være sint, så sint at jeg kunne dø.

    10Da sa Herren: Du hadde medlidenhet med rikinusbusken, som du ikke har arbeidet for og ikke fått til å vokse; den skjøt opp på en natt og gikk til grunne på en natt.

    11Skulle ikke jeg skåne Ninive, den store byen, der det er mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og dessuten mye buskap?

  • 17Spenn beltet om livet, stå opp og tal til dem alt det jeg befaler deg. Vær ikke skremt av dem, ellers gjør jeg deg til skamme for øynene på dem.

  • 4Han sa også til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.

  • 30For slik Jona ble et tegn for folket i Ninive, slik skal også Menneskesønnen være for denne slekten.

  • 3Så kom Herrens ord til meg for annen gang og sa:

  • 68%

    14Da ropte de til Herren: Å, Herre, vi ber deg, la oss ikke gå til grunne for denne mannens liv, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville.

    15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havets raseri la seg.

  • 22Der var Herrens hånd over meg, og han sa til meg: Reis deg, gå ut på sletten, så vil jeg tale med deg der.

  • 67%

    11Fra det landet dro Assur ut og bygde Ninive, byen Rehobot og Kalak,

    12og Resen mellom Ninive og Kalak; det er en stor by.

  • 6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.

  • 9Herrens ord kom til meg:

  • 11Gå så til de bortførte, til ditt folks barn, tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud. Enten de vil høre, eller de vil la være.

  • 2Og gå ut til Hinnom-dalen, ved inngangen til Østporten, og rop der ut de ordene jeg skal si deg,

  • 66%

    1I de dager stod Døperen Johannes fram og forkynte i ørkenen i Judea.

    2Han sa: Vend om, for himmelriket er kommet nær.

  • 11Og Herren sa til meg: Stå opp, dra i spissen for folket, så de kan gå inn og ta i eie det landet som jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.

  • 10Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus, der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.

  • 12Så dro de ut og forkynte at folk skulle omvende seg.

  • 12Derfor sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og med klage.