Josva 17:13
Da israelittene ble sterke, gjorde de kananittene skattpliktige, men de drev dem ikke helt ut.
Da israelittene ble sterke, gjorde de kananittene skattpliktige, men de drev dem ikke helt ut.
Da israelittene ble sterke, la de kanaanittene under tvangsarbeid, men de drev dem ikke helt ut.
Da israelittene ble sterke, gjorde de kanaanittene til tvangsarbeidere, men de drev dem ikke helt bort.
Da Israels barn ble sterke, la de kanaaneerne under tvangsarbeid, men de drev dem ikke helt ut.
Da israelittene ble sterkere, tvang de kanaanerne til å utføre pliktarbeid, men de drev dem ikke bort helt.
Men da Israels barn ble sterke, satte de kanaaneerne til skattetjeneste, men de fordrev dem ikke helt.
Det skjedde imidlertid at når Israels barn ble sterke, påla de kanaaneerne skatt; men de kunne ikke drive dem helt ut.
Da Israels barn ble sterke, gjorde de kanaanittene til pliktige skatteytere, men de drev dem ikke helt ut.
Men da Israels barn ble sterke, gjorde de kanaanittene til arbeidspliktige, men de drev dem ikke helt ut.
Men da Israels barn ble sterke, la de kananeerne under pliktarbeid, men drev dem ikke helt ut.
Da Israels barn ble sterke, påla de kanaanittene en tribut, men de drev dem likevel ikke helt ut.
Men da Israels barn ble sterke, la de kananeerne under pliktarbeid, men drev dem ikke helt ut.
Da israelittene ble sterke, påla de kanaanittene plikttjeneste, men de drev dem ikke helt ut.
However, when the Israelites grew stronger, they subjected the Canaanites to forced labor but did not completely drive them out.
Da Israels barn ble sterke, la de kanaaneerne under tvangsarbeid, men jaget dem ikke helt ut.
Og det skede, der Israels Børn bleve stærke, da gjorde de Cananiten skatskyldig, men de fordreve ham ikke aldeles.
Yet it came to pass, when the children of Israel were waxen strong, that they put the Canaanites to tribute; but did not utterly drive them out.
Da Israels barn ble sterke, tvang de kanaaneerne til å betale skatt, men de drev dem ikke helt ut.
When the children of Israel grew strong, they put the Canaanites to forced labor, but did not utterly drive them out.
Men da Israels barn ble sterke, gjorde de kananittene til tvangsarbeidere, men de drev dem ikke fullstendig ut.
Da Israels sønner ble sterke, gjorde de kanaaneerne til arbeidspliktige, men de drev dem ikke helt ut.
Og det skjedde, da Israels barn ble sterke, at de satte kanaanittene til å gjøre pliktarbeid, men drev dem ikke helt ut.
Og når Israels barn ble sterke, satte de kanaaneerne til tvangsarbeid, i stedet for å drive dem ut.
And it came to pass, when the children of Israel were waxed strong, that they put the Canaanites to taskwork, and did not utterly drive them out.
Yet it came to pass, when the children of Israel were waxen strong, that they put the Canaanites to tribute; but did not utterly drive them out.
Howbeit whan the children of Israel were able, they made the Cananites tributaries, and droue them not out.
Neuerthelesse, when the children of Israel were strong, they put the Canaanites vnder tribute, but cast them not out wholy.
Neuerthelesse, assoone as the children of Israel were waxed strong, they put the Chanaanites vnder tribute, but expelled them not.
Yet it came to pass, when the children of Israel were waxen strong, that they put the Canaanites to tribute; but did not utterly drive them out.
It happened, when the children of Israel had grown strong, that they put the Canaanites to forced labor, and didn't utterly drive them out.
and it cometh to pass when the sons of Israel have been strong, that they put the Canaanite to tribute, and have not utterly dispossessed him.
And it came to pass, when the children of Israel were waxed strong, that they put the Canaanites to taskwork, and did not utterly drive them out.
And it came to pass, when the children of Israel were waxed strong, that they put the Canaanites to taskwork, and did not utterly drive them out.
And when the children of Israel had become strong, they put the Canaanites to forced work, in place of driving them out.
It happened, when the children of Israel had grown strong, that they put the Canaanites to forced labor, and didn't utterly drive them out.
Whenever the Israelites were strong militarily, they forced the Canaanites to do hard labor, but they never totally conquered them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Manasse drev heller ikke ut innbyggerne i Bet-Sjean og småstedene omkring, eller i Ta'anak og småstedene omkring, eller innbyggerne i Dor og småstedene omkring, eller innbyggerne i Jibleam og småstedene omkring, eller innbyggerne i Megiddo og småstedene omkring; men kanaaneerne ville bo i det landet.
28Da Israel ble sterkt, gjorde de kanaaneerne skattepliktige, men de drev dem ikke helt ut.
29Efraim drev heller ikke ut kanaaneerne som bodde i Geser; men kanaaneerne bodde i Geser blant dem.
30Sebulon drev heller ikke ut innbyggerne i Kitron eller innbyggerne i Nahalol; men kanaaneerne bodde blant dem og ble skattepliktige.
12Men Manasses sønner klarte ikke å drive ut innbyggerne i disse byene; kananittene ville bo i det landet.
13Likevel drev ikke Israels barn ut gesjurittene og ma’akatittene; gesjurittene og ma’akatittene bor blant israelittene den dag i dag.
10Men de drev ikke ut kanaaneerne som bodde i Geser; derfor bor kanaaneerne blant efraimittene den dag i dag og gjør pliktarbeid.
16Da sa Josefs etterkommere: Fjellandet er ikke nok for oss, og alle kananittene som bor i lavlandet, har jernvogner – både de som er i Bet-Sjean med småbyene, og de som er i Jisreel-dalen.
17Da sa Josva til Josefs hus, til både Efraim og Manasse: Du er et stort folk og har stor kraft; du skal ikke bare ha ett lodd.
18Men fjellandet skal bli ditt. For det er skog, og du skal hogge den ned, og utløpene skal bli dine. For du skal drive ut kananittene, selv om de har jernvogner og er sterke.
32Så bodde asjerittene blant kanaaneerne, landets innbyggere; de drev dem ikke ut.
33Naftali drev heller ikke ut innbyggerne i Bet-Sjemesj eller innbyggerne i Bet-Anat; men han bodde blant kanaaneerne, landets innbyggere. Likevel ble innbyggerne i Bet-Sjemesj og Bet-Anat skattepliktige for dem.
23Så lot Herren disse folkeslagene bli stående uten å drive dem raskt bort; heller ikke ga han dem i Josvas hånd.
24Så gikk barna deres inn og tok landet i eie. Du kuet for dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.
2Blant israelittene var det sju stammer som ennå ikke hadde fått sin arv.
8Herren ga dem i Israels hånd. De slo dem og forfulgte dem til Store Sidon og til Misrefot-Majim og til Mispa-dalen mot øst. De slo dem til det ikke var noen igjen.
21skal heller ikke jeg heretter drive bort noen av de folkeslagene som sto igjen etter Josva, dem han lot være igjen da han døde,
19Herren var med Juda, og han drev ut innbyggerne i fjelllandet; men han kunne ikke drive ut innbyggerne i dalen, for de hadde jernvogner.
20De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt; og han drev derfra ut Anaks tre sønner.
21Men Benjamins barn drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem; derfor bor jebusittene sammen med Benjamins barn i Jerusalem den dag i dag.
20Da Josva og israelittene hadde avsluttet nedslaktingen og gjort ende på dem, var resten som var igjen, kommet seg inn i befestede byer.
18Josva førte krig lenge med alle disse kongene.
19Det var ingen by som sluttet fred med israelittene, unntatt hivittene som bodde i Gibeon; alle de andre tok de i kamp.
20For det var fra Herren at han forherdet hjertene deres, så de gikk til kamp mot Israel, for at han skulle utrydde dem fullstendig og ikke vise dem noen nåde, men utslette dem, slik Herren hadde befalt Moses.
8men deres barn, som var blitt igjen etter dem i landet, dem israelittene ikke hadde utryddet, dem gjorde Salomo til pliktarbeidere, og slik er det til denne dag.
20Alt folket som var igjen av amorittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene – de som ikke var av Israels barn –
21deres etterkommere som var blitt igjen i landet etter dem, dem Israels barn heller ikke hadde vært i stand til å utrydde fullstendig – på dem la Salomo plikt til tvangsarbeid, og det varer til denne dag.
30Litt etter litt vil jeg drive dem ut foran deg, inntil du blir tallrik og kan ta landet i eie.
35Amorittene ville bo på Heres-fjellet, i Ajalon og i Sja’albim; likevel fikk Josefs hus overtaket, så de ble skattepliktige.
1Dette er områdene i Kanaan som israelittene fikk som arv, områder som presten Eleasar, Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels stammer delte ut til dem som arv.
1Og det skjedde: Da alle amorittenes konger som var vest for Jordan, og alle kanaaneernes konger som bodde ved havet, hørte at Herren hadde tørket opp Jordans vann foran Israels barn, inntil vi hadde gått over, da smeltet hjertet deres, og det var ikke mer mot i dem på grunn av Israels barn.
17Nei, dere skal fullstendig utrydde dem: hetittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hivittene og jebusittene, slik Herren deres Gud har befalt dere,
13Men byene som lå på sine hauger, brente Israel ikke, unntatt Hasor; den brente Josva.
14Alt byttet fra disse byene og buskapen tok israelittene til seg. Men alle menneskene slo de med sverdets egg, til de hadde ødelagt dem fullstendig; de lot ikke noen bli igjen som pustet.
4De var der for å sette Israel på prøve gjennom dem, for å se om de ville høre på Herrens bud, som han hadde pålagt deres fedre ved Moses.
5Israelittene bodde blant kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hivittene og jebusittene.
11Når Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne, slik han med ed lovte deg og dine fedre, og gir deg det,
14Da sa Josefs etterkommere til Josva: Hvorfor har du gitt meg bare ett lodd og én del til arv, når jeg er et stort folk? Herren har jo velsignet meg til denne dag.
5Slik Herren hadde befalt Moses, slik gjorde israelittene, og de delte landet.
11Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Jerikos menn, amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasjittene, hivittene og jebusittene kjempet mot dere; men jeg ga dem i deres hånd.
26Slik gjorde han med dem; han berget dem ut av israelittenes hånd, så de ikke drepte dem.
1Når Herren deres Gud fører dere inn i det landet dere går inn for å ta i eie, og han driver mange folk bort foran dere – hetittene, girgasjittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, sju folk som er større og sterkere enn dere –
55Men hvis dere ikke driver ut landets innbyggere foran dere, skal de som dere lar bli igjen, bli pigger i øynene og torner i siden på dere og plage dere i landet dere bor i.
23Slik tok Josva hele landet, i samsvar med alt det Herren hadde sagt til Moses. Og Josva ga det som arv til Israel, etter deres inndelinger etter stammer. Og landet fikk hvile fra krig.
1Josva var nå gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: Du er gammel og langt oppe i årene, men det er ennå mye land som gjenstår å innta.
30Også Libna og kongen der overgav Herren i Israels hånd. Han hogg byen ned med sverd, og alle som bodde der; han lot ingen bli igjen i byen. Med kongen der gjorde han som med kongen i Jeriko.
55Han drev også ut hedningene foran dem, delte ut arven til dem med målesnor og lot Israels stammer bo i deres telt.
19Etter at han hadde utryddet sju folkeslag i Kanaan, gav han dem landet deres som arv ved loddkasting.