Josva 17:14
Da sa Josefs etterkommere til Josva: Hvorfor har du gitt meg bare ett lodd og én del til arv, når jeg er et stort folk? Herren har jo velsignet meg til denne dag.
Da sa Josefs etterkommere til Josva: Hvorfor har du gitt meg bare ett lodd og én del til arv, når jeg er et stort folk? Herren har jo velsignet meg til denne dag.
Josefs hus talte med Josva og sa: Hvorfor har du gitt meg bare én arvelodd og én del, når jeg er et tallrikt folk – helt til nå har Herren velsignet meg?
Josefs sønner sa til Josva: Hvorfor har du gitt meg bare ett lodd og ett område til arv, når jeg er et tallrikt folk – så langt har Herren velsignet meg?
Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt oss bare ett lodd og én del som arv, når vi er et stort folk, ettersom HERREN har velsignet oss så langt?
Deretter talte Josefs etterkommere til Josva og sa: 'Hvorfor har du gitt oss bare ett lodd og én del som vår arv, når vi er et stort folk? For Herren har virkelig velsignet oss.'
Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt oss bare en lodde og en del til arv, når vi er et stort folk, siden Herren har velsignet oss hittil?
Og barna av Joseph sa til Joshua: Hvorfor har du bare gitt oss ett lodd og én del til arv, siden vi er et stort folk, ettersom Herren har velsignet oss hittil?
Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt meg bare én lodd og én del som arv? Jeg er jo et stort folk, siden Herren har velsignet meg så langt.
Josefs barn talte til Josva og sa: 'Hvorfor har du bare gitt meg en lodd og en del til arv, når jeg er et stort folk, ettersom Herren har velsignet meg så rikelig?'
Og Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du bare gitt meg en lodd og en del å arve, i betraktning av at jeg er et stort folk, siden Herren hittil har velsignet meg?
Josephs sønner sa til Josva: «Hvorfor har du gitt meg bare én del og én arv, når jeg er et tallrikt folk, ettersom Herren har velsignet meg så langt?»
Og Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du bare gitt meg en lodd og en del å arve, i betraktning av at jeg er et stort folk, siden Herren hittil har velsignet meg?
Josefs sønner snakket til Josva og sa: "Hvorfor har du gitt oss bare en del og én lodd som vår arv mens vi er mange mennesker, for Herren har velsignet oss til denne grad?"
The descendants of Joseph spoke to Joshua, saying, 'Why have you given us just one lot and one portion for an inheritance, when we are a numerous people, as the LORD has blessed us to this point?'
Josefs barn talte til Josva og sa: «Hvorfor har du gitt meg én lodd og én del som arv, ettersom jeg er et stort folk som Herren rikelig har velsignet til nå?»
Og Josephs Børn talede med Josva og sagde: Hvorfor gav du mig (ikkun) een Lod og een Part til Arv? jeg er dog et stort Folk, eftersom Herren haver velsignet mig hidindtil.
And the children of eph spake unto hua, saying, Why hast thou given me but one lot and one portion to inherit, seeing I am a great people, forasmuch as the LORD hath blessed me hitherto?
Og Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt meg bare ett landområde og en del å arve, enda jeg er et stort folk, siden Herren har velsignet meg til nå?
The children of Joseph spoke to Joshua, saying, "Why have you given us only one lot and one portion to inherit, seeing we are a great people since the LORD has blessed us so far?"
Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du bare gitt meg én lodd og én del til en arv, siden jeg er et stort folk? Herren har velsignet meg så langt?
Josefs sønner snakket med Josva og sa: "Hvorfor har du gitt oss en arv - bare én del og én lodd, når vi er et tallrikt folk? Herren har til nå velsignet oss."
Og Josefs barn snakket til Josva og sa: Hvorfor har du gitt meg bare en lott og en del til arv, siden jeg er et stort folk, ettersom Herren har velsignet meg hittil?
Da sa Josefs barn til Josva: Hvorfor har du bare gitt meg ett lodd og én del av landet som arv? For gjennom den velsignelsen Herren har gitt meg til nå, er jeg en stor folkestamme.
Then spake the children of Ioseph vnto Iosua, and sayde: Wherfore hast thou geue me but one porcion and one meetlyne of enheritaunce, and I am yet a greate people, as the LORDE hath blessed me so largely?
Then the children of Ioseph spake vnto Ioshua, saying, Why hast thou giuen me but one lot, and one portion to inherite, seeing I am a great people, for as much as the Lord hath blessed me hitherto?
And the children of Ioseph spake vnto Iosuah, saying: Why hast thou geue me but one lotte and one portion to inherite, seyng I am a great people, and forasmuche as the Lorde hath blessed me hytherto?
¶ And the children of Joseph spake unto Joshua, saying, Why hast thou given me [but] one lot and one portion to inherit, seeing I [am] a great people, forasmuch as the LORD hath blessed me hitherto?
The children of Joseph spoke to Joshua, saying, Why have you given me but one lot and one part for an inheritance, seeing I am a great people, because hitherto Yahweh has blessed me?
And the sons of Joseph speak with Joshua, saying, `Wherefore hast thou given to me an inheritance -- one lot and one portion, and I a numerous people? hitherto hath Jehovah blessed me.'
And the children of Joseph spake unto Joshua, saying, Why hast thou given me but one lot and one part for an inheritance, seeing I am a great people, forasmuch as hitherto Jehovah hath blessed me?
And the children of Joseph spake unto Joshua, saying, Why hast thou given me but one lot and one part for an inheritance, seeing I am a great people, forasmuch as hitherto Jehovah hath blessed me?
Then the children of Joseph said to Joshua, Why have you given me only one part and one stretch of land for my heritage? For through the blessing given to me by the Lord up to now, I am a great people.
The children of Joseph spoke to Joshua, saying, "Why have you given me just one lot and one part for an inheritance, since I am a great people, because Yahweh has blessed me so far?"
The descendants of Joseph said to Joshua,“Why have you assigned us only one tribal allotment? After all, we have many people, for until now the LORD has enabled us to increase in number.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Josva sa til dem: Hvis du er et stort folk, så dra opp til skoglandet og hogg deg rydninger der i landet til perisittene og refaittene, hvis Efraims fjellland er for trangt for deg.
16Da sa Josefs etterkommere: Fjellandet er ikke nok for oss, og alle kananittene som bor i lavlandet, har jernvogner – både de som er i Bet-Sjean med småbyene, og de som er i Jisreel-dalen.
17Da sa Josva til Josefs hus, til både Efraim og Manasse: Du er et stort folk og har stor kraft; du skal ikke bare ha ett lodd.
7Nå hadde Moses gitt den ene halvparten av Manasses stamme eiendom i Basan, men den andre halvparten ga Josva lodd og del blant brødrene deres på denne siden av Jordan, mot vest. Og da Josva også sendte dem av sted til teltene sine, velsignet han dem,
1Dette er områdene i Kanaan som israelittene fikk som arv, områder som presten Eleasar, Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels stammer delte ut til dem som arv.
2Arven ble fordelt ved loddtrekning, slik Herren hadde befalt gjennom Moses, for de ni stammene og den halve stammen.
3For Moses hadde gitt to stammer og en halv stamme arv på den andre siden av Jordan. Men til levittene ga han ingen arv blant dem.
4Josefs etterkommere utgjorde to stammer, Manasse og Efraim. Derfor ga de ikke levittene noen jordandel i landet, bare byer å bo i, med beitemarker omkring dem for buskapen og eiendelene deres.
5Slik Herren hadde befalt Moses, slik gjorde israelittene, og de delte landet.
6Da kom mennene fra Juda til Josva i Gilgal. Og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.
12Til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme sa Josva:
13Husk det ordet Moses, HERRENS tjener, ga dere: HERREN deres Gud har gitt dere ro, og han har gitt dere dette landet.
4De gikk fram for Eleasar presten og for Josva, Nuns sønn, og for høvdingene og sa: Herren befalte Moses å gi oss en arv blant våre brødre. Derfor, etter Herrens befaling, ga han dem en arv blant farens brødre.
5Så falt det ti deler til Manasse, i tillegg til landet Gilead og Basjan, som ligger på den andre siden av Jordan.
6For Manasses døtre fikk arv blant hans sønner, og de øvrige sønnene av Manasse fikk Gilead-landet.
4Slik tok Josefs sønner, Manasse og Efraim, sin arv.
1Josefs barns lodd gikk fra Jordan ved Jeriko, til Jerikos vann i øst, inn i ørkenen som stiger opp fra Jeriko, til Betels fjell.
13Så sier Herren Gud: Dette skal være grensene, etter hvilke dere skal arve landet etter Israels tolv stammer. Josef skal ha to deler.
14Dere skal arve det, den ene så vel som den andre, det som jeg med løftet hånd lovte å gi fedrene deres. Dette landet skal falle dere til arv.
1Det ble også trukket lodd for Manasses stamme, for han var Josefs førstefødte: nemlig for Makir, Manasses førstefødte, far til Gilead. Fordi han var en krigsmann, fikk han Gilead og Basjan.
2Det ble også trukket lodd for de øvrige sønnene av Manasse etter sine familier: for Abiesers barn, Heleks barn, Asriels barn, Sikems barn, Hefers barn og Sjemidas barn. Dette var sønnene av Manasse, Josefs sønn, etter sine familier.
2Blant israelittene var det sju stammer som ennå ikke hadde fått sin arv.
3Da sa Josva til israelittene: Hvor lenge vil dere somle med å gå og ta landet i eie, det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
10Og Josva kastet lodd for dem i Silo for Herrens ansikt. Der delte Josva landet ut til israelittene etter deres inndeling.
11Loddet for Benjamins stamme kom ut etter deres familier, og grensen for deres lodd lå mellom Juda-folket og Josefs folk.
15inntil HERREN gir brødrene deres ro, slik han har gitt dere, og også de får tatt i eie det landet som HERREN deres Gud gir dem. Da skal dere vende tilbake til landet som er deres eiendom og nyte det, det som Moses, HERRENS tjener, ga dere på denne siden av Jordan, mot soloppgangen.
51Dette er arvene som presten Eleasar, Josva, Nuns sønn, og familieoverhodene for Israels stammer delte ved loddkasting i Sjilo for Herrens ansikt, ved inngangen til møteteltet. Slik gjorde de slutt på delingen av landet.
7Del nå derfor dette landet som arvelodd til de ni stammene og den halve Manasse-stammen,
49Da de var ferdige med å dele landet som arv etter grensene, ga Israels barn Josva, Nuns sønn, en arv blant dem.
5De skal dele det i sju deler. Juda skal bli i sitt område i sør, og Josefs hus skal bli i sine områder i nord.
13Moses befalte israelittene og sa: Dette er landet som dere skal få ved loddkasting, slik Herren befalte å gi til de ni stammene og den halve stammen.
14For Rubens stamme etter sine familier og Gads stamme etter sine familier har fått sin arv, og halvparten av Manasses stamme har fått sin arv.
1Da kalte Josva til seg rubenittene og gadittene og halvstammen Manasse.
13Da velsignet Josva ham og ga Kaleb, sønn av Jefunne, Hebron til arv.
1Josva var nå gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: Du er gammel og langt oppe i årene, men det er ennå mye land som gjenstår å innta.
7Men levittene får ingen del blant dere, for Herrens prestetjeneste er deres arv. Og Gad, Ruben og halve Manasses stamme har fått sin arv på østsiden av Jordan, som Moses, Herrens tjener, ga dem.
4Hvorfor skal navnet til vår far bli utslettet fra hans slekt fordi han ikke hadde sønn? Gi oss derfor en arvelodd blant vår fars brødre.
29Moses ga også arvelodd til den halve Manasse-stammen, og dette var arven til den halve Manasse-stammen etter deres slekter:
38Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.
7Og Josva sa: Å, Herre Gud! Hvorfor har du i det hele tatt ført dette folket over Jordan, for å overgi oss i amorittenes hånd og utrydde oss? Å, om vi bare hadde nøyd oss med å bli på den andre siden av Jordan!
22Og jeg gir deg en del mer enn dine brødre, det jeg tok fra amoritten med mitt sverd og min bue.
5Da gav Moses på Herrens ord israelittene beskjed og sa: Josefs stamme har talt rett.
54Dere skal fordele landet ved loddkasting som eiendom mellom familiene deres. De som er mange, skal få større eiendom, og de som er få, mindre. Enhvers eiendom skal være der loddet faller for ham; etter fedrenes stammer skal dere arve.
29og ved grensen til Manasses barn: Betsjean og byene under henne, Taanak og byene under henne, Megiddo og byene under henne, Dor og byene under henne. I disse bodde Josefs barn, Israels sønn.
13Da israelittene ble sterke, gjorde de kananittene skattpliktige, men de drev dem ikke helt ut.