Josva 14:13
Da velsignet Josva ham og ga Kaleb, sønn av Jefunne, Hebron til arv.
Da velsignet Josva ham og ga Kaleb, sønn av Jefunne, Hebron til arv.
Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arvelodd.
Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Josva velsignet ham og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron til arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som hans arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Og Josva velsignet ham og gav Kaleb, sønn av Jefunneh, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Så velsignet Josva ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Kaleb, Jephunneks sønn, Hebron som arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som en arv.
Then Joshua blessed Caleb son of Jephunneh and gave him Hebron as his inheritance.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, til arv.
Saa velsignede Josva ham, og han gav Caleb, Jephunne Søn, Hebron til Arv.
And hua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som en arv.
And Joshua blessed him and gave to Caleb the son of Jephunneh Hebron as an inheritance.
Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Og Josva velsignet ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Og Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Then Iosua blessed him, and so gaue Hebron vnto Caleb the sonne of Iephune.
Then Ioshua blessed him, and gaue vnto Caleb the sonne of Iephunneh, Hebron for an inheritance.
And Iosuah blessed him, and gaue vnto Caleb the sonne of Iephune, Hebron to inherite.
And Joshua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Joshua blessed him; and he gave Hebron to Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blesseth him, and giveth Hebron to Caleb son of Jephunneh for an inheritance,
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua gave him his blessing; and he gave Hebron to Caleb, the son of Jephunneh, for his heritage.
Joshua blessed him; and he gave Hebron to Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
Joshua asked God to empower Caleb son of Jephunneh and assigned him Hebron.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Derfor ble Hebron Kalebs arv, han som var sønn av Jefunne, kenisitten, til denne dag, fordi han fulgte Herren, Israels Gud, helhjertet.
15Før het Hebron Kirjat-Arba; Arba var en stor mann blant anakittene. Og landet fikk ro fra krig.
13Til Kaleb, sønn av Jefunne, ga han en del blant Judas barn, etter Herrens befaling til Josva: Arbas by, Anaks far - byen er Hebron.
14Kaleb drev bort derfra Anaks tre sønner: Sjesjai, Ahiman og Talmai, Anaks sønner.
15Derfra dro han opp mot innbyggerne i Debir; Debir het tidligere Kirjat-Sefer.
16Kaleb sa: Den som slår Kirjat-Sefer og inntar den, ham vil jeg gi Aksa, min datter, til hustru.
17Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs bror, inntok den; og han ga ham Aksa, sin datter, til hustru.
12Gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestet. Dersom Herren er med meg, skal jeg være i stand til å drive dem ut, slik Herren sa.
11De ga dem Arbas by, han som var far til Anak – det er Hebron – i Judas fjellland, med beitemarkene rundt.
12Men markene til byen og landsbyene omkring ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.
13Slik ga de til Arons sønner, prestene: Hebron med beitemarkene rundt, som tilfluktsby for drapsmannen, og Libna med beitemarkene rundt,
55De ga dem Hebron i Juda-landet, med beitemarkene rundt byen.
56Men byens mark og dens landsbyer ga de til Kaleb, Jefunnes sønn.
20De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt; og han drev derfra ut Anaks tre sønner.
36uten Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det, og til ham vil jeg gi det landet han har trådd på, og til hans barn, fordi han helhjertet har fulgt Herren.
1Dette er områdene i Kanaan som israelittene fikk som arv, områder som presten Eleasar, Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels stammer delte ut til dem som arv.
6Av Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.
5Slik Herren hadde befalt Moses, slik gjorde israelittene, og de delte landet.
6Da kom mennene fra Juda til Josva i Gilgal. Og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.
24Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd i seg og helhjertet har fulgt meg, ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
19Og navnene på mennene er disse: Fra Juda stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.
7Nå hadde Moses gitt den ene halvparten av Manasses stamme eiendom i Basan, men den andre halvparten ga Josva lodd og del blant brødrene deres på denne siden av Jordan, mot vest. Og da Josva også sendte dem av sted til teltene sine, velsignet han dem,
15Hun sa til ham: Gi meg en velsignelse! For du har gitt meg et landområde i sør; gi meg også vannkilder. Da ga Kaleb henne de øvre kildene og de nedre kildene.
11da han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som arvelodd for dere,
12Kaleb sa: Den som slår Kirjat-Sefer og tar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru.
13Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror, tok byen; og han ga ham sin datter Aksa til hustru.
38Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.
12Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har fullt og helt fulgt Herren.
49Da de var ferdige med å dele landet som arv etter grensene, ga Israels barn Josva, Nuns sønn, en arv blant dem.
50Etter Herrens ord ga de ham byen han ba om, Timnat-Serah i Efraims fjell. Han bygde opp byen og bosatte seg der.
23Slik tok Josva hele landet, i samsvar med alt det Herren hadde sagt til Moses. Og Josva ga det som arv til Israel, etter deres inndelinger etter stammer. Og landet fikk hvile fra krig.
30Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta det i eie, for vi er fullt i stand til å gjøre det.
14Da sa Josefs etterkommere til Josva: Hvorfor har du gitt meg bare ett lodd og én del til arv, når jeg er et stort folk? Herren har jo velsignet meg til denne dag.
3For Moses hadde gitt to stammer og en halv stamme arv på den andre siden av Jordan. Men til levittene ga han ingen arv blant dem.
15inntil HERREN gir brødrene deres ro, slik han har gitt dere, og også de får tatt i eie det landet som HERREN deres Gud gir dem. Da skal dere vende tilbake til landet som er deres eiendom og nyte det, det som Moses, HERRENS tjener, ga dere på denne siden av Jordan, mot soloppgangen.
12og ga deres land til arv, en arv for Israel, sitt folk.
23Han gav Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels barn inn i landet som jeg med ed har lovt dem, og jeg skal være med deg.
19Hun sa: Gi meg en velsignelse! For du har gitt meg land i Negev - gi meg også vannkilder. Da ga han henne de øvre kildene og de nedre kildene.
20Dette er arvelodden til Juda-stammen etter deres familier.
1Josva var nå gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: Du er gammel og langt oppe i årene, men det er ennå mye land som gjenstår å innta.
9Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet hvor din fot har trådt, skal være din arv og dine etterkommeres for alltid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet.
30sannelig, dere skal ikke komme inn i landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
18da han sa: Til deg vil jeg gi Kanaan, det lodd dere skal arve,
38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som gikk for å speide i landet, ble i live.
6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det jeg med ed lovte deres fedre å gi dem.